DURBAN

Nå må vi jo bare gå gjenom turen by for by. Ikke bare for å vise hvor fantastisk sted sør afrika er, og jeg anbefaler virkelig alle å reise dit, men for å huske selv også. Få øyeblikkene til å vare. Det er viktig.

Nå sier jeg at det er et paradis på jord, og det er virkelig nydelig der nede og verdt turen, men alt er jo avhengig av menneskene. Noe så enkelt som å være rundt mennesker du elsker og som elsker deg tilbake gjør den beste ferien. Har dere ikke sett hverandre på mange år -enda bedre. Legger man til 20-30 grader, aktiviteter og subkultur tripadvisor aldri hadde ledet deg til, skjulte skatter omgitt av nydelig vilt landskap og heavy historie, autentisk sjelfull lokal mat, har man en oppskrift som hadde slått ALLE destinasjoner.

Så.. TING JEG HAR SETT OG LÆRT:

Et frodig uteområde man kan sosialisere i, på, rundt gjør deg faktisk lykkeligere. FACT.

Vann, som med planter, er også noe som bidrar til liv rundt deg. Å ha luksusen å kunne ta seg en svømmetur når som helst (faen ta, Norge), tikkingen av creepy crawleren i bunnen, -og bare se da! Å kunne se på dette hver dag.

Strand. Varme. Det er så fantastisk hva man kan gjøre om været tillater det. Dette er fra lørdagen vi landet. Etter den 15 timers lange turen det tar å reise ned dit, fastklemt i svette stramme sko, tørr og stram i hud, varm -med mindre man er dritkald, bein og mage (kan nesten også kjenne organene mine) som skriker etter bevegelse og stimuli, fant Grant det naturlig å ta oss med på stranden en time på ettermiddagen. Og som veldig ofte hadde han helt rett i å gjøre akkurat det.

Altså, se så lykkelig. Her har jeg faktisk store røde flekker på brystet da huden min gikk inn i totalsjokk etter en time i solen og 20 minutter i det salte vannet, men det gjorde ingenting. Og i løpet av turen (!!) ble den så vant til det! Fantastisk! Jeg tror slike ting henger sammen. Er man lykkelig, sterk, avslappet, fikser kroppen det meste. Hjernen er så sterk. Det er litt som med mennesker. Snurper i livet ditt som gjør det surere og stjeler energien din til negative ting. Om man ignorerer de og re-fokuserer på ting som gir deg energi, kan de plutselig forsvinne eller miste makten. Det er deilig.

Denne dagen stod meg og forloveden (!!! rart. Bra-rart, men rart.) min opp når huset var tømt og reiste til Durban for å tilbringe dagen der på waterfronten og leke oss i uShaka Sea World. Akkurat når vi ankommer fylles den opp med skoleunger, (Shit så mange rare weaves det finnes der ute! Kreativt er ikke alltid en bra ting) noe som gjør at vi forlater med en gang vi kom for å spise frokost utenfor. Helt greit egentlig, for når vi kom tilbake var det bedre. Og jeg hadde french toasts og bacon i magen. Og litt liv i en temapark MÅ man jo ha. Hvordan skal sommerfuglene lette om man ikke må stå litt i kø først og vente på det?

Når det er sagt finner jeg det ekstremt ubehagelig å være rundt mennesker som snakker språk jeg ikke forstår. Skikkelig terrified-whitegirl-situation i garderoben omgitt av høylytte weaves som klikker med munnen når de prater, danser og ler vulgært høyt. “They’re so vibrant! ” tenker jeg først, “so full of life.” Så blir de bare skikkelig skumle når tanken slår meg at de kanskje ler av meg når jeg dekker til en rød flekk jeg skrapte frem på den siste vannsklien på kinnet mitt med ting, les; foundation, som gjør huden enda litt lysere da jeg faktisk har fått litt farge. Jeg kommer meg fort ut derfra og nøyer meg med lettere synlig irritabel hud resten av dagen.

Se han her da. En tur ut på piren og baren MOYO, også et must, for en obligatorisk vi-er-jo-på-ferie drink rundt lunsjtider. Noe som bare gjorde skliene enda gøyere og meg mer zulu-komfortabel. Skal jeg være helt ærlig.

Med denne utsikten..

Og denne.

Ta det jævla bildet, da

Litt tøffere etter et glass vin?

Dette var en annen dag. Avgårde til Umhlanga, MUST SEE, om du vurderer å besøke området. På dette tidspunktet har vi hørt så mye om hotellet The Oyster Box, her bor kjendisene når de kommer hit (know for a fact at Charlize Theron har satt sine vakre føtter her), og vi mååå bare spise frokosten der/ta en drink/spise lunsj.

Frokost spiste vi hjemme. Og det er for tidlig for lunsj. Vi ta en drink sier jeg!

Kommer frem dit og det er så nydelig der og servicen overvelmende, og her står jeg i bikini og en kort denimprintet kjole jeg stjal fra hun lille, og klarer ikke annet enn å nikke pent når hun spør om vi er her for frokostbuffeten.

Jaja. Da får jeg heller være hun som (tilsynelatende) spiste teit lite for en sånn overdådig buffet, men sklei inn i miljøet (kanskje hun ser så shabby ut fordi hun er skikkelig rik? nøyer jeg meg med at de muligens tenker) og hadde champagne til frokost. Klokken er elleve og etter to stk frokoster, toppet med croissant og i lett champagnerus, er jeg overlykkelig i bølgene og lettet over å kunne løpe fritt som et vilt dyr etter den relativt stinne morgenen.

Lykkelig.

Det er han her også.

Og denne lille karen. Det florerer av slike der nede. Risler og rasler.

St. Mary’s gjensynet.

Mitt personlige mareritt som 16-åring, men som gav meg gode følelser denne dagen. Litt nervøs for flink-pike epidemien man tydeligvis kan få via luftsmitte her inne, men verden er jo fucket utenfor disse høye murene som omringer bygningene også, så vanskelig å si egentlig. Hva som gets to you.

De har hus her. Som på Hogwarts. Han andre, forloveden, lurte på hvilket jeg var i når jeg var en del av galskapen.

Ante ikke at vi hadde hus, engang..

Jeg er enda ikke ferdig med Durban. Men må gjøre noe annet. Klør litt i komme i orden igjen-fingrene mine. Også har vi lovet oss selv å slappe av også. Landet i går og gikk rett i bursdagsfeiring. Så vi er egentlig litt keen på en lørdag hjemme. Jeg tenker taco og film. Winning.