Før vi dro fra Biskopen i går kom en svær gammel sjømann bort til meg og den lille. Vi utveksler et blikk som sier “jepp, vi stikker. NUH!”, reiser oss og begynner å tulle oss inn i skjerf og kåper. Full som han er prøver han å klemme oss, tror jeg. Han holder en arm rundt hver av oss og gir ikke slipp. Han hadde mest sannsynlig bare veldig lyst på selskap. Men nå graver han faktisk hendene inn i armene våre og vi kjenner hvor sterk han er og hvor maktesløse vi føler oss. Nå er vi inne og mange rundt oss, men jeg kjenner det brenner inni meg jeg blir så sint. Ingen vil bli holdt fast mot deres vilje. Jeg ender opp med å rope “HVA FAEN??” og vi denger begge albuene våre i gubben og går ut døra. Fy, så sinte vi er.
Så poenget mitt i dag er Ikke gjør sånn. Det gjør at mine uskyldige tanker (opprinnelig om at han lignet litt på julenissen fordi han hadde skjegg og rød genser) må gå et sted jeg ikke vil at de skal gå. Vi vet hva som skjer i verden, ikke gjør at jeg må tenke slikt om deg. Mest sannsynlig vare du bare selskapssyk. Men nå må jeg rive meg løs med livet som innsats og tenke stygt om deg. Også pilte jeg av halve neglelakken på bussen hjem i ren frustrasjon.
Jaja, jeg bet hvertfall ikke ned neglene. Da hadde jeg vært skikkelig sur på deg. I dag til og med. Har spart siden i sommer (spart og filt) og vil bare ha normale negler. Nå ser de ikke ut som skihopp lenger. Har bitt hele livet. Gjør det fortsatt når jeg er skikkelig stresset. Neglelakken fungerer da det virker unaturlig å putte noe så illeluktende og fargerikt i munnen.
Da vi kom hjem lo vi oss (nesten) i hel foran speilet. Det er et skap som deles på midten. OMG TOO FUNNY.
Ah. Kjærleik.
this is so cute. i wonder how nice it is to have sisters. i havent seen my brother in a long while, and hes my only sibling.