Nettopp kommet hjem fra ROS og kjenner jeg bare skal ligge på sofaen og drikke litt øl i kveld foran tv’en i joggeklær med forloveden. Jeg har blandede følelser om dagen, men ingen tvil om at jeg har noe der å gjøre. Det er i alle fall bra. Blir ingen sying på meg i kveld tror jeg. Selv om jeg skulle ønske jeg kunne blitt ferdig med kjolen til Eli. Det får skje ila mandagen.
Så langt kjennes dagens informasjon både klar og diffus, jeg sitter igjen med en del spørsmål og ting å tenke over. Kanskje fordi jeg er der jeg er i min egen prosess (jeg velger å si det da spiseforstyrrelsen fortsatt har en plass i livet mitt), eller så er jeg åpen for at vi muligens har litt forskjellig syn på sykdommen og mulighetene for å bli helt 100% frisk. Ingen fare uansett. Problemstillingen omfatter ikke definisjon, men det faktum at spiseforstyrrelser er, per dags dato, den psykiske lidelsen i Norge som tar flest liv. Jeg har erfaring. Jeg har tid. Viktigst, har jeg et ønske om å hjelpe.
Håper jeg slapper litt mer av rundt det lille bordet i morgen. Og at magen min ikke rumler like mye. Alltid flaut. Blir helt svett, jeg. Hvertfall i denne settingen.
I morgen skal vi uansett gå litt mer inn på oss selv og egne erfaringer, noe som egentlig er like greit. Spiseforstyrrelser er kjedelig å snakke om uten å snakke om enkeltindividet, da den går løs på livet ditt. Og alle har helt forskjellige liv.
God lørdag. Med Blitz.
Oooo, Kardashians, jo!