Så HELDIGE vi har vært den siste uken! Finere høstvær har jeg ikke opplevd tror jeg. Og etter denne sommeren føles det ut som om det virkelig var fortjent og verdt å stoppe opp litt for. Så vi reiste til landet igjen fredag og ble til i dag. For gratis vin og ferdig mat. Og boblebad. Kjekt var det også at mamma og de var der.
Ikke bare hørte vi på de gamle LP-platene deres til 2 om morgenen (hva faen har skjedd med musikken de siste årene egentlig?!), det ble jaggu prosecco på Oseana, Os sin stolthet, også. Veldig stas. Herregud så fint det er der. Føler nesten jeg har vært på ferie.
Falt sånn for de glassene her. Glemte jo selvsagt å spørre hvor de kommer fra.
Og er du noe som oss vet du at det av og til trengs både hatt og solbriller for å begi seg ut i gamle trakter. Selv går jeg ikke med hatt, men all kred til de som tør slikt. Gudene vet hvem man kan komme til å treffe på. Ikke at jeg ikke elsker Os altså. Os er nydelig. Bare litt minelagt.
Og mellom hatt, solbriller og kameraet mitt på slep kan jeg ikke annet enn å frykte at vi såg ut som to bloggere ute etter neste outfit post. Samme det egentlig. For en nydelig dag var det. Og cava fikser alle usikkerheter. Midlertidig. Dét vet jeg er en sannhet.
Og i dag har jeg vært helt alene på Landås og storkost meg. Alenetid er gull. Bortsett fra de to søte bøssebærerene som kom på døra. De var i motsetning til de fleste jeg får på døra, veldig velkomne. Så det vare egentlig bare fint. Og flaks at jeg har så rik kjæreste som legger fra seg penger i hele leiligheten.
Når jeg ikke har donert penger eller gått på tur i solen (you heard me) har jeg sett på filmer om borgerrettighetsbevegelsen i USA, The Butler, og afrikanske borgerkriger, Beasts of no nation. Og kan bare konkludere med at filmer og dokumentarer er og blir min absolutte favorittkilde til historie og annen informasjon man liksom skulle kunne i dagens perfeksjonssamfunn. Ikke at det er nok for de som er interesserte, jeg er vel bare ikke så interessert egentlig. Og det er jeg faktisk ikke flau over. Dessuten vet jeg så mye om andre ting at jeg tror ikke jeg har plass til politikk, verdens gang og andre katastrofer.
Note to self! Jeg lover meg selv her og nå at neste gang noen sier noe jeg ikke forstår skal jeg stille spørsmål istedet for å nikke som om jeg skjønner hva vedkommende snakker om. Det har jeg gjort alt for mye i livet mitt og har helt ærlig vondt i nakken.
Nå er jeg hvertfall nydusja og pynta med fletter til tv-aksjonen og Downton Abbey.
Stolt igjen av hun her som synger for regnskogen. Fine klær hadde hun også. Takk for det.