La meg i går stresset, tvinges opp klokken fem av det samme stresset. Rart det der med tid. Man har all tid I VERDEN å sløse bort, helt til man ikke har det. Er kjempeheldig som har oppdrag, ikke misforstå! Er excited about all of them!! Men jeg kunne sikkert blitt bedre på å sortere tankene mine og å ta én ting om gangen. Jeg vil gjøre alt nå, få oversikt og nyte livet på siden av all travelheten. Og da må jeg rushe. Og da stresser jeg og tar dårlige beslutninger. Den tålmodigheten altså.
Dette bildet tok jeg i går da jeg trodde jeg skulle få tid og overskudd til å skrive et forbanna innlegg. Men ser jo her at jeg ser direkte lei meg ut. Tragisk.
Denne kjolen holdt på å ødelegge meg i går.
Kjære Sandvaskede Silke -jeg elsker deg, det vet du. Kanskje litt for mye. Kanskje er vektskålen vår så skjevt fordelt at vi ikke er lenger det vi en gang var. Jeg tror nemlig ikke vi kan leve i harmoni sammen før vi innser hvor mye mer jeg elsker deg enn du elsker meg tilbake. Det begynner å bli destruktivt. Du er en kjærlighet i livet mitt som ikke bare gir meg skjønnhet, de mykeste omfavnelser, pustende hudceller, håp på både varme og kalde dager – men også sinneanfall, gråtebyger og generelt gjør at jeg mister troen på meg selv, menneskeheten, evolusjonen og til slutt universet.
Jeg skal tenke meg godt om før du forfører meg igjen.
Jeg trenger en pause.
