Celebration time

Tror jeg brukte en og en halv time og tre busser for å komme hit i går. Fjellet var stengt (lol), så omveien tok meg til Osøyro for så å skifte buss til Drange. Jeg var heldig. Hver gang jeg gikk av en buss kom det en ny en om få minutter. Ekstremt heldig i disse trakter da bussene gjerne går med flere timers mellomrom.

På dette busstoppet har jeg ventet mye. Frøset. Med for lange bukser som allerede bærte vann til knærne. For kort genser og for lav bukselinning. Gåsehud på magen og iheltygget erme på en våt genser. Noen ganger med medsmuglet øl i veska. Røykende, men gjemt for enhver bil som kjørte forbi. Med tunge bøker med ugjorte lekser. Kanskje det ikke gjorde noe, da det også fantes lyse rundstykker og Oboy på flaske. Stoltheten av velgjorte lekser SPREKK-klare til å vises frem.

Elsker denne plassen. Mer og mer.

Kom jo ikke på at da huset stod tomt, var kanskje kjøleskapet tomt. Haha. Og jeg som fikk besøk til middag. Men man finner alltid noe! Jeg skrapte sammen en pai av flaue ingredienser og så lenge man kan varme noe brød og har olivenolje og balsamicoeddik -så er det noe som vitner til kjærlighet og varme, for min sjel hvertfall.

Og gjesten tok med seg kake, så hva er det da?!

Nå har jeg kommet hjem etter par timers loffing på Lagunen i egendesignet ull-bukse, der jeg har lett etter inspirasjon til en flott en som hadde rund bursdag i går. Hun skal vi feire på restaurant i kveld. Skulle ønske han andre var her med meg, men er glad jeg slipper å tilbringe lørdagen alene.

Lite inspirerende å finne, men så kommer jeg på noe som slår fabulous-nessen ut av det meste jeg har vurdert i hele dag. Priceless. Og det er bra. For jeg suger på å finne på gaver.