Avgårde straks for å dra innom IKEA, vi klarte å kuke det til når vi skulle velge innmat til skapene våre i leiligheten, og så en tur til Stoff og Stil for å kjøpe litt toile (det traurige bomullslerretet man lager 1. og 2. utkast i, har hørt om mennesker på Esmod som lager flere), knapper o.l.
Vi skal også kikke på ny sofa. Yay. Han andre sier jeg har blitt en ny person etter Esmod når det gjelder å ta del i slike ting (innredning, felles avgjørelser osv.). Før Esmod hadde jeg tydeligvis ikke en tanke eller mening i verden om noe som helst. Nå derimot har jeg blitt en bulldoser. En liten en. Lilla.
Pøser ned og sidelengs ute -selvsagt, vi skal jo ut. Helt greit, men det går jo sjelden bra sammen med å være fasjonabel og se.. effortless ut. Noe som er et problem i Bergen. Med mindre du dør etter å ta på deg de nye Hunterstøvlene dine.
Første tingen man alltid må ha med seg er paraply. Tilhenger av denne lille saken og har reddet meg mang en gang. Jeg er ikke typen som går i Bergansjakke uansett vær, så paraply er et must.
Vær varm nok. Ullgenseren er topp i slikt vær, og ta for guds skyld på deg en voluminøs jakke som puster litt. Ingentig er klammere enn å gå inn på en full bybane enn i dette været.
Pluss man tåler å være litt våt om man er varm i kjernen.
Lett på tå. Gå lett, prøv å ikke sprute så mye –gli om du klarer over asfalten. Og brett opp buksa/heis opp det lange skjørtet. Regn er nådeløst når det kommer til lange ting.
En ny strømpebukse i veska?
Gå minst mulig. Om du kan ta taxi -ta alltid taxi.
Tenk også at du må være litt klar for spontanitet slike dager. Vinden blåser og regnet strømmer. Ikke gå i helhvitt, og ikke bruk for mye tid på hår og hårspray -du kommer til å se helt annerledes ut når du er fremme uansett. Helt jævlig ut kanskje til og med.
Jeg for eksempel -kjempe kult med edgy hår og farger osv. Ikke kult i regnvær og vind. Slike dager skulle jeg virkelig ønske jeg hadde litt mer normalt hår som også kunne se litt kult, kanskje sexy, ut når det var halvvått. But not me. Ikke denne bolla.
Så jeg gjør noe, som ikke nødvendigvis ser så bra ut, men jeg slipper hvertfall den der “shit, hvordan ser jeg egentlig ut nå, får smile litt usikkert, le kanskje, nikke til den ukjente damen for å telepatisk ha en samtale om hvor mye det regner ute, å guda meg, himle litt med øynene -dansen”, og kan heller bare gå inn.
Har ikke tid til sånt kroppsspråkelig snikksnakk i dag. Skjebnen venter.
