Da var denne dagen over for i år også. Den beste dagen i året kanskje.
Var så heldig å ha med meg alle disse fine folkene i år hjemme hos oss.
Og til dere som ikke var med fra begynnelsen, men kom på kvelden for grilling, beklager! Man kan tydeligvis ikke være på en hel dag. En hel halv-dag går fint! Men før du vet ord av det bader du i cava på gulvet og spør deg selv om det er tacky å flashe en tit, eller bare gøy. Tross alt er det jo bursdagen til alle i hele Norge og så langt bare én nabo som har klaget på lyden.
Hadde forsatt ikke visst om jeg faktisk spiste grillmat hadde det ikke vært for snapchat. Lenge leve, og la oss huske.
Begynte anstendig da.
Har faktisk mer bilder, men er sikker på at jeg har lest et sted at man ikke skal legge ut bilder av barn eller folk som ikke vet at de blir tatt bilde av. Så jeg safer her jeg.
I dag har jeg vært hos kiropraktor og erkjenner meg selv som et offisielt fullt utvoksent (faktisk!) individ som tar fullt ansvar for egen helse og fremtid. Måtte bare poste dette bildet fra lørdag da jeg har ny kjole og det er favoritt-tingen min i skapet mitt akkurat nå.
I dag ser jeg mer sånn ut siden jeg bruker 37 sekunder på å reise meg fra sofaen.
Lørdag brukte jeg bare 4.
Men på den positive siden er bare ryggen i krise siden jeg jobber med ting som har sittet fast i ti år sikkert. Og det er klart kroppen skal få lov å justere seg litt når jeg tross alt løp 1,2 mil på mandag og 8 km i går (but who’s counting) for første gang i sitt liv. Jeg har hvertfall en unnskyldning til å catche up på the Kardashians og han andre kom nettopp hjem med voltaren og krone-is.
Yay.
Dette vare det mest genuine smilet jeg fikk frem uten å falle om.
Hilsen en som gleder seg til rolig helg. Forhåpentligvis med litt sying.
Nå er det to uker siden jeg har gjort noe annet enn meg selv.
Viser seg at når man skal være seg selv så mange prosenter som det jeg går inn for nå (ikke én følelse skal gå forbi uten analyse og briefing for å finne ut hvor den hører hjemme og hvor den kom fra) så er det lite tid til overs for de ellers viktigere tingene i livet. Som å blogge. Jobbe. Fikse selvangivelse og lete etter kvitteringer.
Sannheten er at å begynne å ta vare på seg selv etter så mange år med det motsatte krever enormt med energi. (siden jeg lever med kronisk dårlig samvittighet vil jeg påpeke her at jeg ikke er priviligert som gjør dette, for hadde jeg hatt en jobb (…) hadde psykologen min sykemeldt meg).
Så det så.
Hilsen treningstightsen.
Så jeg har prøvd å tilrettelegge rundt meg, det jeg kan, for å gjøre det litt mindre vondt. Og det funker! For i uke to er jeg ved godt mot og hadde nettopp en joggetur på 45 min uten å kjøre meg for hardt..! Jeg, hold your breath!!!, NØT det!
Så enkelt!
SÅ vanskelig!
Og det er nettopp dette som er key her. Dette er ikke en av de tilsynelatende, og jeg har hatt det tilsynelatende bra så mange ganger i livet mitt uten å egentlig ha det, at jeg aldri vil gjøre noenting av feil grunn lenger. Så lenge jeg lever.
For følger man instagram-oppskriften merka “Lykke” og “I got my shit together”-looken,
så lover jo den at man finner det til slutt. Og gjør man ikke det, da må det jo være… noe feil? Med meg..?
…
Det er det nemlig ikke.
Det er bare en dårlig oppskrift.
I tillegg til å koke sammen min egen livs-oppskrift har jeg også funnet mange andre gode. Ikke at jeg følger oppskrifter ever, mat er følelse for meg og da kommer det av seg selv. Med mindre det er bakst. De jævlene hever ikke med mindre man gjør ALT rett og er det eneste på kjøkkenet jeg er frykter like mye som meg selv.
Jeg har jo brukt mye av tiden på å spise. Og da skal det helst være gode ting. Så jeg har stått mye her og tenkt på hvor fin fargen på veggen min, vår, er.
Og spist mye fra grillen. Noe som overrasker og tilfredstiller meg da jeg aldri har sett på meg selv som en særlig grillkunge. Men kanskje jeg er det..
Har tatt meg helt arbeidsfri siden helgen. Hadde en helt FANTASTISK lørdag i solfylte Bergen sammen med min kjære. Hørte på deilig jazz spilt av blant annet min kjære svigerfar, sammen med svigermor (elsker dere sånn) på dagen og avsluttet på restaurant Colonialen (ikke brasseriet som vi går på med jevne mellomrom) med en 12 retters som var helt fantastisk. Var i så disturbingly bra humør også, så jeg er rimelig sikker, om ikke hundre prosent sikker, på at de fikk det med seg. Hvertfall før vi dro rundt midnatt etter tolv halve vinglass pluss champagne og jeg nesten var bak på kjøkkenet for å skryte.
Hjelpe seg.
Hadde på meg en absolutt yndling om dagen av en fløyelskjole, hvit fluff jeg stjelte av hun første som var i Oslo, halvfett hår i en kamuflerende flette –
-og warriorpaint.
Følte meg så fin og lykkelig at jeg tok dette bildet imens jeg hoppet i sengen og ble helt ufokusert.
Siden den dagen har jeg roet ned så mye jeg kunne.
Så der har jeg ikke så mye å si.
Kan nevnes at psykologen har tatt til fornuften og blitt ferdig med pappapermen. Noe som selvsagt førte til en indirekte lammelse hos meg siden søndag og frem til timen tirsdag. Vet ikke om andre har det sånn, men finnes det hint av en barriere av tid eller sted –noe i det hele tatt som kan virke som noe nytt eller forventningsfylt, blir jeg helt fra meg av bekymring.
Som med denne korianderen.
Hvordan kan jeg få den til å leve i mer enn to minutter før den senker hodet og dør foran meg og avokaden som på livstruende sett har blitt åpnet og hastesmurt med sitron for å ikke rekke å bli gusjen?!
Om du eller noen du kjenner vet svaret, plis. Del det med meg.
Kjører meg opp på kulturelt vis med litt rosé og Solsidan på tv. Ingenting får meg til å føle meg mer balansert enn de damene der.. Skal på kunstutstilling, så bobler og lilla fløyelssko er på sin plass.
Har hatt DEN fine dagen i dag. Med par-løpetur (jeg vrenger meg av skam og avsky på innsiden) og yoga i stuen etterpå. Et gode av at han andre driver med bikram. Hatet det selv og sluttet etter første prøvetime, men nå har jeg plutselig egen trener hjemme til å vise meg strekkøvelser. Helt fint. For da kan jeg gi meg når jeg vil og droppe det som er slitsomt. Også ser han bra ut i bar overkropp også.
God fredag fine folk! Imorgen har yr sagt at det blir sooooool
Dette er det jeg gjør når jeg ikke har lypsyl og var på vinen både fredag og lørdag
(du vet når du tørker opp fra innsiden og ut).
Da velter jeg meg i olivenolje, for det har mamma lært meg.
Livet akkurat nå.
Det Nytes rett og slett. Med stor N. Her jeg sitter og tegner.
Skisser har blitt til lineup og snart bomullstoiles, sola skinner utenifra og inn -minner meg på hvor skitne vinduene mine er, men at det er jo bare jeg som ser de, så hvem bryr seg!
Og at med lett krøllet afro fra helgens fletter som gjør at man ligner skummelt mye på sitt ni år gamle selv er det helt innafor med magetopp.
Ja, da er det helt greit at det er mandag! Bruker mitt selvtilfredse øyeblikk til å ønske alle i verden en god uke. Hvem vet når neste gang blir!
Måtte kle meg for å gå på butikken. Sånn at du vet det. Vanligvis ser jeg ikke så fancy ut på en søndag. Med foundation og det hele. Men man vet jo aldri hva som venter en når en går ut døra, så best å være på den sikre siden!
Noe bedre enn jakken til kjæresten er det vel heller ikke på en sånn dag som dette for en slik utflukt. Vurderer nesten å kjøpe en dongerijakke i år fra herreavdelingen. Føler meg fortsatt ganske 90 talls inspirert og har mest lyst til å møte våren sånn som det her
Men her ute regner det fortsatt, så da fortsetter jeg med å ta bilde av der jeg er nå. Og er det noe yogatimene lærte meg så er det at det er helt greit å være der man er.
…
Her er utsikten min igjen!
farris i kult glass
vingummi i yndlingsskål
randomly selected chocolate
blomst
lys
Har også tatt den så langt at jeg har leid og betalt meg en film for anledningen. Og den filmen har Bradley Cooper, romantikk og matlaging i seg. Så forventningene mine er skyhøye.
Dagen i dag begynner myyye tregere enn jeg hadde tenkt. Men det går fint! Det er viktig å prøve å ikke bli for skuffet over seg selv. Spesielt når det er av ting som ikke betyr noe. Eller bryting av regler man har laget i dette spillet man spiller alene og ikke helt vet om går ann å vinne. Noe som får meg til å tenke på hvor ufattelig mange planer jeg lager og hvor teit det egentlig er? Man skal jo liksom leve litt i nuet.
Så jeg satte meg ned litt. Kledd for vår.
Og satte på Nigella. Hun ser ut som om hun ikke har noen spesielle regler i livet og har kvaliteten jeg skulle ønske jeg hadde mer av.
Sensualitet.
Smak på det ordet, så fint det er? Jeg er mye rart, men sensuell tror jeg ikke noen har beskrevet meg som.
Haha, jeg må nesten bare fortelle, jeg søkte på synonymer på sensuell i håp om å finne et til adjektiv. Og et av forslagene..
Erogent katastrofeområde.
Jeg lo. Av tanken på å beskrive en varm og deilig kvinne som et erogent katastrofeområde.
Etter denne episoden skal jeg begynne å gjøre ferdig denne himmelske sorte saken.
Den silken er så deilig på huden den at jeg kanskje må lage noe til meg selv i den. Det er altfor lenge siden jeg har sydd noe til meg selv.
Og er det noe jeg elsker om sommeren så er det å gå i sort. Bryte helt (så varmt er det da sjelden heller ikke) med resten av pastellene og de hvite blondene rundt meg, litt farge på huden og frisk styling etter en dag ute i det fri topper alt av hva som går best til sort.
Sukk.. kanskje jeg har litt vitamin D-mangel. På toppen av alt. Og må dra til varmere strøk. Føler meg ganske slapp..
Hjemme igjen etter en noe forlenget påskeferie. Skikkelig godt. Selv om gårdsdagen bar preg av at jeg virkelig har klart å flykte fra meg selv i ferien. Du vet når du klarer å la alt ligge en periode og blir tvunget (!!) til å kjenne hvor mye det faktisk tynger når du må ta det på deg igjen etterpå? Litt sånn. Men det gikk fint. I dag har jeg det bedre. Har kommet meg i jobbmodus og gjort en hel del i dag. Og trent. Og gjort husarbeid. Og klart meg en dag uten sminke og hårvask. Herregud, så flink jeg er..
Yes
Så jeg er rimelig fornøyd, seendes ut som en orientalsk kriger (føler meg litt sånn også), i kveld når jeg endelig setter føttene i et fotbad og setter på Jamie Oliver som befinner seg et sted som ser uberørt ut av tid og sosiale medier og som tilber ost som om det lovet liv etter døden.
Noe vi alle burde gjøre.
Det var egentlig alt jeg hadde å si. Og ja, psykologen min tok seg pappaperm.. Noe som betyr flere uker uten. Så jeg er litt skuffa over hvor mye folk tenker på seg selv. I morgen skal jeg jobbe, noe jeg gleder meg til! Deilig når det er sånn! Holde meg selv opptatt og kanskje til og med kose meg litt. Vi får se. Det er jo tross alt lørdag.
Da var påsken offisielt endelig startet. Det vet jeg siden jeg ikke lenger har muligheten til å kjøpe vin på butikken. Påskeegget mitt er også allerede tomt, så da er det bare én ting å gjøre. og det er å dra hjem for påfyll.
Det blir kjekt! Den lille kom også hjem i går hørte jeg, så det er bra. For vi er lykkeligst sammen. Da bryr vi oss tydeligvis ikke om hvordan vi ser ut engang så lykkelige er vi. Da smiler vi skamløst fra øre til øre.
Ah. Elsker dere.
Pluss at det helligvis (..) er masse helligdager foran oss! Det er jo kjempebra for da er det ulovlig å jobbe.
Så nå bare venter jeg på å bli hentet. Trene lårene litt og teller antall alkoholenheter inntatt i løpet av gårdsdagen og sier til meg selv at det er innafor. Siden det er påske. Og hvor ofte egentlig er jeg på jentelunsj som glir over i sene kvelden?
Fullstendig innafor.
GOD PÅSKE ALLE SAMMEN!!! Vær snill med deg selv <3
Hjemme igjen og henger fra meg enda et krøllete antrekk etter vel gjennomført opptreden.
Nå får det henge der blant venner og vente til neste gang det blir plukket ut.
Startet dagen, The Tonight Show-dagen, med bank på døren av hun her.
Frokost på sengen á la Aurora. Skikkelig spontant, lite gjennomtenkt og veldig veldig søtt. Kickstartet feriefølelsen på en måte jeg ikke hadde hatt mot til å gjøre selv. Digg.
Og opptredenen med den lille som fikk antrekket til å komme til live på den fineste måten jeg kan tenke meg regner jeg med du har fått med deg. Hvis ikke må du bare stole på meg når jeg sier at hun (og bandet) sjarmerte både Jimmy og landet i senk. Eller bare youtube det.
Etter showet fikk meg og den første én og en halv hel dag alene i New York. Noe som faktisk viste seg til å være nok til å gjøre utrolig mye. Heldigvis hadde jeg skikkelig bra hårdager begge dagene. Så jeg sparte litt tid på det.
Denne morgenen.
Den første og hele fridagen startet med (og dagen før var været helt jævlig) at jeg våkner skikkelig uthvilt klokken 7 (halleluja for tidsforskjeller den rette veien) til sol som sniker seg inn sammen med bråkete lyder fra den allerede pulserende byen som venter på oss.
Sammen med den franske manikyren min, noe jeg aldri har prøvd før da mitt eneste forhold til negler så langt har vært å prøve å gjemme de,
og hun her
førte veldig fort til at jeg hadde den beste dagen i kanskje den kuleste byen jeg har vært i.
Vi begynte dagen med å spasere fra soho til central park, noe som fort førte oss til Jimmy Choo på upper east side og starten på antrekket mitt som brud.
Yay
Kjempedyre selvsagt. Totalt verdt det. For jeg var Carrie Bradshaw den dagen. Og jeg prøvde prinsesseskoen og det var meant to be. Da kan man ikke holde igjen.
Senere den dagen hadde vi bord på Catch, definitivt overhypet se-og-bli-sett restaurant i meatpacking district. Overraskende nok var maten helt fantastisk pluss vi såg Cuba Gooding jr. der mellom alle de høye jentene i trange kjoler som satt på utstilling søkende etter rike menn og kjendiser.
For å oppsummere det lille inntrykket mitt av usa må jeg si jeg er kjempepositivt overrasket. Jeg har sjelden følt meg mer avslappet, mindre dømt, mindre -sånn generelt, mindre skamfull over å skryte, stolt av meg selv og søstrene mine. Skikkelig fint var det. Definitivt noe jeg vil oppleve igjen. Bare litt lengre neste gang.
Fikk jo bare tid til én toalettselfie jo.
Og ikke en særlig bra en.
Men for nå er det veldig godt å være tilbake i min forlovedes trygge sterke armer. Og middag på Bien med mine fine svigerforeldre venter i kveld.
TODAY. IS. THE. DAY. THIS. LITTLE. ONES. FIRST. ALBUM. IS. OUT.
I scare the shit out of my fiancé this morning screaming from the living room to “Put the thing on!”
I’ve actually heard the album at my parents house already. This did almost nothing for me. But today everyone can hear the record and I guess knowing that does stuff to my insides so that I find myself laughing out loudly like a crazy person whilst tears are running down my still tired looking face, the speakers blasting with “Lucky”, looking at my fiancé as if to search for some sign in his face that confirms that the music makes him too understand something with me that the rest of the world just can’t.
And he does.
Poor man, he’s gone off to his bikram yoga now, couldn’t hold back a tear either and starts laughing with me. WHAT a way to start a day.
THANK YOU.
Now, everything is connected, I know that. And things have been shit lately, I’m exhausted about it and he must be exhausted, and then this. Not only are we in awe of this little person traveling all over the world working her petite ass off doing things she loves and hates because who cares (a lot of them do actually -she has great people around her but you know money and all), we are impressed by her courageous lyrics, great fucking mood all the fucking time and her voice that goes so deep and gets the message and cry for love through in the loudest and clearest way.
I’ve actually never felt less norwegian. I’m so fucking proud. And I’m not even.. gonna encourage you to buy the fucking record, because you know you’ll be missing out on greatness missing out on AURORA.
Dette er fra NRK bygget i Oslo når hun lille spilte inn til trygdekontoret. De er så koselige på NRK. Er faktisk ikke så livredd der inne lengre. (Vit at jeg bare har vært der 2 ganger, selv om jeg virker veldig selvsikker her)
Kom plutselig på! Denne blusen er så fin og den fikk jeg av mamma fra French Connection. Og hun er den beste mammaen jeg kunne tenke meg hvertfall. Så den må vises på et finere bilde.
Poster disse bildene fra tigerstaden nå da jeg ikke har gjort noe særlig annet enn å være hjemme de siste fem dagene. Nå som solen lokker ute vet jeg ekstra godt at jeg burde komme meg ut en tur i dag.
Burde.
Hater det ordet. Men anti-overachiever som jeg egentlig er dypt inni hjertet mitt, og som jeg har fått gjentatte beskjeder om å dra frem så godt som mulig, nøyer jeg meg med en tur på butikken. Så får vi se.
De her to fine er ute på reis. Og jeg joiner de lørdag. Akkurat passe kjenner jeg. Også gleder jeg meg veldig til å få puste inn den skitne new york luften. Om enn bare for et par dager <3
Nå har jeg ikke mer å si. Må også tilbake til strykebrettet. Motivasjonen som drar meg nå er skammen jeg kommer til å føle backstage på Jimmy Fallon settet om jeg ikke har gjort dette her skikkelig.
Men se på denne fine blå maskaraen da. Sånn forresten.
Begynner dagen sånn jeg gjør for tiden når det er kaos inni meg. En halvtime med tårefylt yoga før jeg bestemmer meg for å ikke gi meg selv eller kroppen min mer oppmerksomhet. Prøve hvertfall. Psykologen sier at man må kjenne på følelsene foran å skyve de vekk hele tiden. Og så kan man legge de vekk etterpå. De trenger ikke å få oppmerksomhet hele dagen. Spesielt om det er vonde følelser.
Eller noe sånn! Han sier så mye.
Ellers (når jeg ikke har vært hjemme og sydd eller vært syk i hodet mitt) har jeg reist en del småturer med de to andre. Promo. Photoshoots. Moralsk støtte. D2 var gøy.
Skavlan. Herregud så vakkert det er i Stockholm. Dit vil jeg igjen. Det er tingen med alle disse småturene. Man får jo aldri sett noe. Men jeg klager ikke. Eller jeg gjør jo det. Men jeg vil heller reise og se hvor jeg vil dra tilbake igjen på egenhånd. Stocholm er absolutt på listen. Vår i Stocholm må jo være fantastisk.
Var i oslo denne helgen da. Operaen.
Med han fine her. Er så glad når han går i dress.
Gikk gracefully dårlig for Anna Karenina. Ikke at jeg skjønte alt som skjedde (må vel få hjelp av Keira Knightley her også). Men må innrømme at balletter av det mer eventyrlige slag er den absolutte favoritten.
Var bare i Oslo en natt. Kjøpte mine første jeans på ca 8 år. 2 par. Den gamle gikk i bosset. Faen på tide. Er så superhappy med de nye. Weekday altså. Nå slipper jeg å kjøpe jeans resten av livet sikkert. Med unntak av sorte skinnyjeans. Det er en egen rase.
Gjør meg så glad.
At jeg måtte ta et bilde av baken også.
Veldig fornøyd. Veldig kul.
Men det var i går. I dag har jeg det helt annerledes.
Så nå må jeg bruke resten av dagen på å løpe fra noe inni meg som virker som det bestemt vil vokse. Kanskje sy litt. Skal jo tross alt til New York neste helg og har mye å gjøre før den tid. Helt sykt.
Hjemme på landet og har rent og FULLT (fult?) jentehus og jentehelg foran oss. Med jentefilm, jenteprat, jentemat og alt som er i gråsonen i livet. Skal bare komme over denne kneika av en photoshoot med D2 i dag. Også psykologen i morgen da, men det er jo blitt rein balsam. Sier jeg og minner meg selv på samtidig at jeg ikke må bli for fort glad og avhengig av han. Sånn som jeg suger meg fast til alt og alle som gir meg noe godt her i livet. Ikke ulikt en hund egentlig.
Lurer på om jeg ikke kommer til å svette bort i denne genseren i dag.
Er sol ute da. Noe som er ulikt. Og ja, den haugen av ting som ligger på gulvet er så mye tang som må til under klærne på en photoshoot. Ingen er perfekte, takk gud, og photoshop er dyrt.
Den er kjempedyr og jeg fikk den til bursdagen. Er så stolt.
Også glemte den lille denne her lille vasen hos meg
Også følte jeg meg plutselig litt sånn interiør-kul, du vet sånne stilige folk med hvite hjem på utstilling?
De har ikke rot de. Bare kule ting i harmoni med alt.
Men så såg jeg på tapeten min og tenkte at en interiør-kul person ALDRI hadde hatt den tapeten. –Puh! Crisis averted.
Uansett dykker jeg ned i designprosesser om dagen, tre på en gang om du absolutt vil vite det, og nyter det. Kan faktisk sitte imens jeg gjør det (herregud jeg drikker ikke rødvin nå altså, dette var i går kveld (ettermiddag). Hadde aldri drukket til god morgen norge, litt respekt har man da på bunn)
I stedet for å krype rundt anstrengt på gulvet over en konstruksjon lengre enn meg selv, er dette et deilig avbrekk. Krever mer fokus da. Men det går fint. Hive mannen ut og ta inn min andre italienske, franske, samme egentlig. Avbildede tror jeg er australsk.
Har så lyst å klippe meg!! Men er så redd for at de skal synes jeg er skikkelig teit som har barbert vekk halve håret og klipte meg sist hos kjæresten min. AAAH THE STRUGGLE
Da har jeg også fått satt meg ned og sett gårdsdagens overraskende Spellemann utdeling. Veldig stolt, veldig fortjent. Nydelig, som alltid, såg du også ut i kimonoen jeg sydde til deg. Og selvsagt måtte du tisse i talen din. Noe annet hadde jeg ikke forventet av deg. Min kjæreste lille deg.
Ellers hadde jeg jo bursdag i går. 26 år og fornøyd med å kunne stille meg i 25-30 boksen. Kom hjem fra London på formiddagen etter hektisk og deilig videoinnspilling på fredag. Den blir faktisk helt magisk.
Kjente fort at festen jeg hadde invitert til i går måtte avlyses, så jeg løy til alle mine nære og kjære og sa at jeg var syk. Spiste sushi med han andre i stedet. Noe jeg kjente var deilig da vi har hatt lite tid alene i det siste.
Man skal ikke ha vondt av slikt. Man skylder seg selv godt selskap før alle andre i hele verden. Når det er sagt har jeg forstatt behovet for å feire meg selv og lurer på om jeg ikke skal stelle i stand noe snart uansett. Jeg ELSKER egentlig å invitere folk. Må bare ha energien til å takle å bli skikkelig sliten etterpå grunnet det store alkoholinntaket som følge av alt det underliggende stresset rundt det.
Må gjøre noe med det håret snart. Begynner å se så vanlig intetsigende langt ut at jeg klør i hårtuppene etter å klippe meg. Vanlig er det verste.
Våknet uforskammet uthvilt i dag faktisk og irriterer meg over at det nærmest er umulig å finne / kjøpe nye sesonger av The Kardashians. Eller Ungkaren. Eller Ungkarskvinnen. Er det ikke flere enn meg i Norge som har the need for reality trash på en søndag? Hva gjør dere i så fall?? For nå befinner jeg meg i en ekstremtilstand der jeg må velge mellom skihopp, ekstremt vekttap og kakekrigen.
Jeg tror jeg savner hun lille når jeg begynner å gå slik.
Heldigvis skal jeg være klein på kontorfest senere og møte henne da. En naturlig konsekvens er jo at det skjer fordi jeg fikk så mange fabulouse sokker til jul. Selvsagt har jeg ikke sokkene på meg da, de tar jeg jo av meg. Har de bare på her hjemme eller på butikken. De sklir så fint på gulvet her hjemme. Sånne glatte glinsende. Som jeg gjerne vil vise frem til alle sånn at de tenker at jeg er en sånn med livet på rett kurs. En person på feil kurs hadde aldri hatt så glinsende rene sokker.
Tenk at januar er over. Ikke at jeg vil annerledes, for min del kunne vi hoppet over februar og gått rett til mars.
Lengter fremover om dagen. For tiden nå er få ting satt i stein og folk er fortsatt i en sånn nyår-StåPÅ-motivational-mode-high greie som jeg ikke liker eller har noe nytte av. Jeg foretrekker ytelse med elementet av surprise heller enn presset av å ha lovet noe stort noe, kanskje til og med overdrevet, for så å face muligheten for å mislykkes om ikke dette skulle møte deadline eller forventninger. Ofte gjelder det jo din egen forventning.
Nei jeg få begynne å overlocke så lavt jeg kan for å ikke vekke han andre. Selv om det nå ikke er så tidlig ser jeg og han godt kunne stått opp og laget meg en kopp med varmt sitronvann.
Blir hvertfall litt glad av denne stoffkombinasjonen og gleder meg til bursdagen min på lørdag. Da skal vi ha på Spellemannene i bakgrunnen.
har egentlig ingenting med været å gjøre, for det er nydelig og det vet du bedre enn jeg gjør da det er mye større sjanse for at du har vært utenfor huset enn meg,
er jeg så lykkelig over at han andre ikke jobber 9-4 hver dag. Han har sånn kurs-greie denne uken og drar gjerne ut på sosiale ting på kvelden. Vet jo at mange har det sånn til vanlig, men ser at sånn vi har det til vanlig funker best for oss altså. Mye nærmere hverandre. Mye mer hverdagsfeiring. Ikke sånn ensom reste-laks foran Grensevakten på tv. Noe jeg forøvrig synes er ganske spennende. Faen så dumme folk er. Føler meg smart. Effektiv.
Reste-laks etterfulgt av denne ekstasen som kom over meg av å prøve denne kimono toilen.
Alltid hatt lyst til å lage meg en kimono jeg kan danse sånn i.
Kortvarig da. Siden den ikke er til meg.
Men har faktisk tid til å sy en til. I skikkelig stoff. Til meg selv. Noe jeg egentlig burde. Er tom for bomullslerret..
Kjenner øynene dine på meg fortsatt, og den svake varmen de skaper i kinnene mine.
Prøver å gjøre som du sa, kjenne på det jeg føler. Ikke skyve det vekk. Men må se meg beseiret av noe annet, igjen. Går folk egentlig rundt og kjenner på det de føler? Vi gjør jo ikke det, det hadde ikke vært særlig sivilisert, eller høflig ofte. Og jeg forstår oss kjempegodt.
Jeg personlig gidder ikke være lei meg for eksempel. Det er kjedelig. Og jeg simpelthen orker ikke. Slitsomt. Listen er lang over beskrivende ord –negative ord, som forteller meg hvorfor jeg ikke skal gidde. Og du sitter faktisk der og spør om jeg ikke klarer å kjenne litt på det.
Hvordan føles det? Å ha den makten over meg. Å se hver en løgn som står skrevet i ansiktet mitt. Notere det i boken din.
Jeg har nettopp begynt å gå til psykolog igjen, på tide sier du, jeg vet sier jeg. Og har nettopp kommet hjem etter min andre time. Som gikk så altfor fort at jeg begynte å grine når han sa vi måtte avslutte. For når jeg er hos deg, kjære psykolog (som i dag) tar det visstnok 20-30 minutter før jeg slutter å le av meg selv. For så morsom er jeg og livet jeg lever å snakke om.
Så, deretter, noen seige setninger preget av alvor. Noen tunge svelg. Etterfulgt av høytskrikende stillhet. Så kommer de. Tårene. Nå har vi brutt ned alt og det er skikkelig slitsomt akkurat nå. Og når jeg sitter der avkledd og ynkelig og sørger over det privilegierte livet mitt kan jeg ikke annet enn å lure på hvor mange timer det skal gå før han kjenner på første stikket av at han hater meg. Sånn litt. Gjør han det allerede kanskje?
Så går det en uke, og vi gjør det samme igjen?
Når jeg går hjem, sakte imens jeg tørker de siste tårer og fort kler på meg forsvaret mitt, begynner jeg å lure på hvordan en person i det hele tatt kan få et oppriktig inntrykk av en person, når det er vedkommende selv som velger ordene han deler? Så rart det egentlig er, at vi betaler for å sitte hos en fremmed i en time imens vi stoler på at vedkommende skal forstå oss. Jeg vet jo allerede at jeg ikke vil at han skal tenke at jeg er en drittsekk. Og bare av den enkle sannheten der vet jeg jo at jeg ønsker å fremstå som en ok type. Jeg vil at han skal forstå meg. Ikke bare observere meg.
Jeg håper vi kan komme en vei, du og jeg. For nå sitter jeg i leiligheten og hører på han som øver på trompeten sin et eller annet sted i bygningen. Kjenner på det. Og jeg er så irritert at jeg ikke klarer å konstruere eller gjøre noe som helst. Det ødelegger livet mitt for øyeblikket.
Sukk, neste fredag var plutselig veldig lenge til.
Snike litt på snøen. Håper jeg klarer å ake før den forsvinner.
Der begynte jeg å grine igjen. Han andre droppet avtalen i kveld og kommer rett hjem til meg. I tillegg holdt han opp han trompetisten. Da får jeg skynde meg og konstruere litt. Spellemann venter ikke på noen. Og jeg føler meg ganske inspirert av han her om dagen. Fy faen nå begynte han igjen.
Da gjør jeg husarbeid i stedet for. Så får konstruksjonen vente. Det er alt jeg gidder når han skal holde på sånn faktisk.
Fy faen nå begynte han igjen.