Starter dagen med en keitete yoga session for meg selv på ca 25 minutter. Merkverdig lett det var droppe de ubehagelige øvelsene og ikke holde i 5 utpust osv. når man var alene da. Dette skal jo liksom være noe jeg gjør for meg selv. Styrke mitt sinn og min kropp. Men her er jeg, jukser meg avgårde. Ble varm i trøya og litt mykere på slutten, så jeg sa meg selv fornøyd. Det var tross alt ingen som såg meg..
Nå venter systua. Vors kl 18:00 hos oss og jeg vil sy ferdig kjolen jeg vil ha på meg i kveld. Dessuten er det en testversjon på Sam sin kjole. Med en del forandringer. Men en test på stoffet da i det minste.
Også gleder jeg meg ordentlig til å shippe avgårde de seneste jakkene. To til Oslo og en er hemmelig.
For en koselig dag. Har ikke akkurat fått gjort så mye arbeid, men har sydd opp en kjole jeg vil bli ferdig med til i morgen. Da skjer Lercha på verftet. Noe jeg gleder meg veldig til. Da får jeg sett hun lille og andre skjønne. Også har jeg bare detaljene igjen på de siste jakkene. Så litt har jeg gjort. Ikke rart egentlig at jeg ikke fikk gjort mer, hvordan unngår man å plukke opp sånne klumper som denne? Går ikke ann å bare gå forbi og la han andre få all kjærligheten.
Nok bilder? Hell no.
Kjolen får bar rygg. Gleder meg til å gå med den. Ripsbånd og neopren går fint sammen. Må bare sy den litt mindre i morgen.
Nå er det sofa, middag og film. Lar leveren få en pause i dag. Lite vet den hva som venter i morgen.. Så. Te i koppen og beina på bordet. Lenge siden jeg har tatt en slik fredagskveld.
Åh! Jeg glemte nesten å si. I desserten min, ostetallerken, i går hos Potetkjelleren (bergens beste), var det en ost som var så usannsynlig nydelig. Jeg spurte servitrisa hvor jeg kunne få tak i den, hun at den var fra Fana men ikke til salgs. Vent litt sa hun så, og kom tilbake med denne
Imponert. Latterlig og litt tragisk hvor lykkelig jeg ble. Nesten rørt. Gratis også. Ikke at jeg ikke sparket han andre under bordet når det skulle tipses, “Osten, Vegard..!”, slik at den egentlig endte opp ganske dyr.
Ville bare begynne med å si at jeg følte meg så vel i går. Om du skal noe der du ønsker å se fin ut men avslappet er det to ting som alltid funker for meg. Kle opp et par jeans/bukser med en bluse/fin topp og høye sko. Eller rett og slett ta en fin kjole, som meg i går, og style det grovere. For eksempel ullgenser og lave boots. Tok også en t-skjorte under kjolen for å gjøre den enda mer casual.
Også må jeg snike inn at jeg haaaaater sånne strømpebukser. Det er ikke fint med sånne gjennomsiktige strømpebukser. Det er bedre enn de brune, men likevel. Tettere sorte er bedre. Disse virker.. eldre. Også blir de sånn rynkete på knærne. Usj.
Anyway. Denne morgenen har vi viktigere ting fore. Vi har babybesøk. Aylene skal leke med oss i dag slik at mamma får litt tid til seg selv. Noe vi setter pris på. Det er noe spesielt med å ta vare på barn. Det gjør noe med deg. Du glemmer mye av det daglige tullet du går og bekymrer deg over. Det eneste som betyr noe er at den lille klumpen har det bra. Sulten, mett, rape, trett, smile, gråte, vugge, så sove. Enkle behov. Deilig å forholde seg til. Også er de så sykt morsomme. De tenker ikke på hvordan de blir oppfattet. Og da er mennesker ganske morsomme.
Blir tydeligvis ikke noe grining på vegne av tøffe nordmenn med integriteten i behold på meg i kveld. Vi skal ut å spise. Viktig å ta seg tid (råd) til slike ting når man har vært sammen i fem år. “Datenight.” Så jeg gleder meg til det og tar på meg kjole i kveld. Fordi jeg vil det.
Dessuten har den god plass. Og vi skal på Potetkjelleren. Yay.
Også har jeg klippet min egen lugg i dag. Jeg gjør alltid sånne ting. Hvorfor ikke, tenker jeg? Ikke det at Saco blir så fornøyde. Men, men. Skal ikke jobbe for de før til neste år!
Har på GMN (for dere som ikke her helt der; så betyr det God Morgen Norge) i bakgrunnen og overhørte noe om Bolero rødvin (som for så vidt høres fantastisk deilig ut nå når kulden ikke kommer krypende men slår oss i ansiktet og kniper oss i stussen). Også sier programlederen at det er litt sånn “snobbevin”, da den tydeligvis er litt finere og dyrere enn vanlig. også ler han vineksperten og sier at “kanskje det, eller en fin gavevin”. I mine trygge omgivelser sier jeg høyt (faktisk) at, herregud, skulle man ikke unne seg selv god vin hadde livet jommen meg vært trist. Sukker og er fornøyd med at jeg er slik en livsnyter og selv-elsker som jeg er.
Eller..?
Jeg tar turen inn på badet. Og ser denne
Denne fikk vi av han andre sin kjære mor. Hun er fantastisk og jeg må bare anse meg selv som heldig. Sett bort fra det faktum at hun har robbet meg for morsom svigermor-negativitet, syting og naturlig skylde-på-emne i all evig tid. Og som professionell allergist og rosaceaist vet jeg alltid når jeg har en dyr god såpe i mitt nærvær.
Og, skam seg, vet du hva min første tanke var når jeg kom hjem fra Dublin og går opp i falsetten når jeg sier at “åååå, har du kjøpt sånn fin såpe kjæresten??”?
Det første jeg tenkte var så stygg den gamle såpen såg ut ved siden av denne.
Så tenkte jeg at jeg må fjerne den ene. Dette ser bare teit ut. Er en statement såpe for faen, den står alene.
Så tenkte jeg “vi bruker drittsåpen først, er jo bare oss. Så tar vi frem den gode, kanskje når vi har besøk en gang. Ja, når noen kan se hvor fin såpe vi har!”
HVOR TEIT ER IKKE DET DA??
Så. Jeg må le av meg selv. Livsnyter, I wish!
Må nok ta til takke med at jeg er en ekte normann, jantelov og unnskyldforatdudultetbortimeg-holdninger. Skulle virkelig ønske at jeg mente jeg var mer verdig av de riktig gode tingene i livet. De beste. Uten at noen ser det. Vet om det. Liker det. De sier det eksisterer noe som heter law of attraction. Tiltrekningskraft. Hvorfor ikke, vi er omgitt av allslags krefter. Bevisstgjøring er halve jobben gjort har jeg også hørt. Så jeg trøster meg med at det er noe jeg allerede har begynt å jobbe med i underbevisstheten. Og at jeg en dag vil unne meg de dyreste såper og den fineste vinen uten at jeg soler meg i andres beundring og misunnelse.
Bare fordi det er godt og jeg fortjener det. På ekte.
Sadly enough, jeg kommer aldri til å bli en sånn person som elsker å trene og helt naturlig har det som en del av hverdagen. Jeg føler meg ekstremt flink etter jeg har trent. Og nå som jeg har gått på min femte (!!) yogatime med han andre i kveld, har jeg for første gang på lenge et fast forhold; en stabil greie med en form for trening. I min verden er dette et langt forhold som jeg tror vil vare. Håper. Joda, det vil det. Skal faktisk prøve sånn svett-yoga også. Med skjønne Kristine. Vi er begge litt frika. Men spente. Will let you know how it goes.
Ellers har vi hatt besøk an han andre sin bror. Han tok med en gjest. Smelt.
Nå, mat og film. Yes! Tenkte egentlig å sy litt mer. Men så bestemte jeg meg for at jeg må jo leve også. Og mest sannsynlig kan jeg heller stå opp noen timer tidligere i morgen. Og jobbe mye mer effektivt enn jeg hadde gjort nå. Så. Bra resonnert, Viktoria.
Jeg sniker. Når jeg kokkelerer. Skikkelig plukker.
Herregud, sover som en bedøvet flodhest om dagen. Det må jo bare bety at jeg er sliten og fortsatt tar igjen. Bøtte med kaffe, soyamelken skiller seg. Usj. Jaja, røre litt før hver slurk så går det fint.
Har aldri likt vanlig melk, helt enkelt. Prøver ikke å være fancy og urban med kule allergier. Liker bare soyamelk. Den søte best, ikke den naturelle. Helst.
Jobbe nå. Jeg trenger VIRKELIG å føle meg flink i dag. Og dagen begynte dårlig med å være 2 timer kortere enn forventet. Så. Ha en god onsdag!
Har ikke hatt NOE som helst tid til å blogge denne helgen! Ikke at det har vært så hektisk og mye å gjøre, har bare ikke hatt mulighet. Reist, minglet, jobbet, dusjet, sovet på samme rom med andre eller spist. Ikke et stille minutt.
Var på greia til Knowit, der den lille opptrådde fredag, vraltet meg i selv kl 04.00. Famous last words; “tror dette vare lurt jeg, tar litt presset av modelljobben!” Husker ikke alt, men tror ikke jeg følte det samme når jeg stod opp 3,5 timer senere. Men det var ikke så ille. Skulle jo til Dublin.
Etter en lang dag med lengre stopp på Heathrow ankommer jeg Dublin airport kl 19.00. Alene. Faen. Spurte jo ikke hvor jeg skulle. Eller når de andre kommer. Eller om de allerede er her. HVA FAEN ER DET JEG DRIVER MED EGENTLIG?? Er jeg så dum at jeg bare har hoppet på et fly til Dublin uten å spørre om noesomhelstting?!
Og så syter mobilen. Lite batteri. Ingen wifi. Dakjente jeg klumpen i halsen. Ikke begynn å grine.
Kjøper adapter, lader, finner wifi, får ikke tak i noen. Setter meg ned på bakken og venter. Han andre på telefonen roer meg ned. En og en halv time senere kommer gjengen. De med rare hårfrisører og de som står bak de. Verden gir mening igjen.
Vi er alle på tur og det føles bra. Gøy. Vi er færre modeller denne turen. Jeg liker det.
Lørdagen går med til showet. Jeg overtenker hvordan jeg har det hele dagen. Kjenner for mye etter, Vet det selv, men klarer ikke å la være. Dette er testen. Testen på om det jævlige og uutholdelige som jeg fortsatt elsker, kan bli noe jeg kan tåle å drive mer med. Tar dobbel dose i dag. Og det funker. Eller gjør det? Den fysiske delen er bedre. Ingen hjertebank på scenen. Vi gjorde det jævlig bra faktisk. Var det tilfeldig?
Ikke vits i å tenke på det. Jeg overlever fint hvertfall, stresser mye unødvendig mye, men tenker at jeg bare må fortsette å gjøre det. Dette kan bli skikkelig gøy om jeg klarer å være meg selv.
På kvelden drikker vi vin på hotellet sammen med alle de tacky frisørene og modellene og publikum som er fulle for lengst. Jeg stortrives. Og hvordan klarte jeg å bli modell for de eneste frisørene som har sans for litt avant garde former og fashion?
Ellers holder jeg på å sprenge, jeg er så forbanna på mac’en. Den vil ikke laste inn bildene til bloggen. Kanskje det bare er wordpress. Jeg driter i hvem sin feil det er, jeg forstår det ikke og er kjempesur. Prøve å fikse i morgen. Nå må jeg faktisk slappe av litt.
Kanskje ikke noe ferdig kjole å vise.. Men jeg har klart et mønster ferdig til å prøves ut i morgen. Noe som gjør at jeg kan legge meg lykkelig. Tatt litt tid å fikse ny blogg også, selv om jeg har fått hjelp fra en av de skjønneste menneskene jeg kjenner. Takk. Du skal få noe fint til jul.
Enda en gladnyhet er at den lille har klart å snike seg inn her
