Da har vi kommet hjem etter en 3 timers lang tur (!), meg og denne nissen. Jeg har fått sånn julestemning i dag. Av kulden. Luen hennes. Lys i mørket. Og lukten ute.
Når jeg er “hjemme” orker jeg aldri pakke med meg så mye aktuelt, huset er jo fult av ting. Noe finner man alltids. Faren er dog stor for at man ender opp seende ut som jeg gjorde i dag. Nuppete tights som henger i baken under en litt for trang og kort joggebukse jeg hadde i åttende. Lav i livet. Seff. Også sånt tilbehør da.
Litt koselig er de da i det minste.
Vi gikk og gådde lenger enn langt. Fra lyst
til halvmørkt
til sort.
Selv takk. Ignorante og tidlig ute som vi var, naive i forhold til vår uante styrke og pågangsmot, stramme, villige lår og buttox, ante vi jo ikke at vi kom til å trenge redningsvester. Du vet, de som lyser i mørket. Men vi lever. Neste gang skal jeg huske. Noe annet hadde vært skikkelig teit.
Nå sitter jeg her nydusjet og venter på middag med et glass vin. Kake bli det også. For en deilig dag.
1. Tatt bilder av noen topper jeg lagde til den lille for (noe som virker som) lenge siden.
2. Innsett at det er på tide å prioritere noe nytt til henne.
3. Formet og stusset mah sideburns. Sånn at jeg ikke
ser slik ut.
Ellers har jeg planer om å
1. se ferdig Detachment med mamma. Hun sovnet i går kveld, noe som førte til at jeg slo av tv’en i ren protest og sa noe som “Denne er for god til å gå glipp av, sees i morgen!” For jeg vet jo det, at når noen sovner så er de fult klar over det. (Hyppig bruker av filmer som sovemedisin selv og vet godt hvor jævlig det er når man prøver å holde øynene åpne, men de bare siger igjen. Sidemannen skifter stilling/noen i filmen skriker eller blir skutt og du rykker til og våkner og sier noe som liksom skal tilsi at du følger med men egentlig bare avslører deg. Uansett har sidemannen gjennomskuet deg for lengst. Så du bare sovner igjen. Og våkner ikke før filmen er ferdig, føler deg faktisk ikke så trøtt lenger og bare “åh, for en god film..” Bull. Shit. Tenker sidemannen som ble stuck med Stolthet og Fordom i halvannen time. Alene. Jeg vet hvordan det er.)
2. Gå tur med mamma i solen og
5 grader og nyte det faktum at det snart er desember. Og vi vet alle hva det betyr. At det er lov å hive rødvin i varme drikker.
3. Spise yoghurtkake som mamma har laget og står til avkjøling.
4. Prøve å ikke tenke at jeg burde gjort noe. Da det er søndag og jeg skal gi meg selv helt fri. God søndag.
Meg og mamma på Landås i dag. Veldig koselig. Lørdag og Bergen. Yes!
Om ikke jeg har verdens vakreste mamma, så er du rar. Da skjønner jeg ingenting.
Også fant jeg det long-lost fórstoffet!! Kjøpte 5 meter til avgangskolleksjonen som jeg ikke brukte. Fórstoff får man alltid bruk for. Veldig happy.
Konsentrert. Hun er så flott hun som skal ha dette skjørtet at jeg håper at jeg på et tidspunkt får et bilde av henne i det. Jeg tenker alltid på de jeg syr til. Hva de kommer til å gjøre i plagget sitt. Det blir ganske personlig. Noen ganger mer enn andre.
Da var jeg hjemme etter en koselig kveld. Slenger ut litt bilder fra kokkeleringen i kveld før jeg reiste. Fordi vi koste oss sånn. Musikk, fra ala The Great Gatsby -soundtrack, og litt rosé i glasset.
Bli ferdig for faen. Jævla heving.
Litt vin imens man venter
og litt ost.
Også en liten rosa gris. Elsk.
Så tok jeg på meg ulla til en ung mamma og gikk på besøk. Et riktig kjekt besøk!
Nå skal hun lille og jeg se en episode av Broen. Stas.
Slik begynte denne seansen. På Esmod lærte jeg at for å skape må man ofte begynne et helt annet sted enn det ferdige produktet. Man kan ikke tenke på sluttproduktet (ikke alltid hvertfall) om man vil skape noe nytt. Noe kreativt. With that in mind begynte vi å improvisere.
Fierce
Movement
More movement
Defeat
Desperation
Yolo
Insecure laugh
Vaunerable
Masse følelser. Det vi kom frem til på dette “møtet”, ble noe helt annet. Like greit. Nå skal vi lage middag. Før jeg skal drikke vin. Jeg gleder meg. Fy søren så godt det er med vin.
Har sovet hos den lille i natt. Hun er god på magiske ting. Som rommet hennes
Det får meg til å glede meg til jul.
Vi prater om hvor hun har vært i det siste og hva det neste blir for min del. Prøver å kartlegge hva som skal skje og hva jeg skal lage. Musikkvideo. Spennende.
Ellers er jeg litt lei en sang jeg har hatt på hjernen siden i går kveld. Det nye dryppet til Ylvis som i detalj maler bilder av det mannlige kjønnsorgan. Vet ikke helt, jeg. Om jeg trenger sånne bilder i hodet så tidlig på formiddagen. Nå har hvertfall kanskje du også det og jeg slipper å være den eneste pervoen i landet denne fredagen. God tiss.
Jobber på hele gulvet. Og de her hjemme har mye større gulv enn meg. Man trenger alltid akkurat det man har.
Har bare tatt med meg en brøkdel av det jeg trenger av utstyr. Har ikke tatt med sytråd, siden jeg vet mamma har. Men jeg finner ikke og hun er på jobb. Sløser bort en time på dette.
Før jeg får hjelp av en mamma som tar pause fra fødslene for å hjelpe meg med viktigere ting.
Takk.
Sømmene er så fine når de legger seg. Og jeg ikke må jobbe for det. Her skal det bo en sky glidelås. For den skal helst være usynlig.
Her skal jeg sy usynlige sting for hånd. Det er koselig arbeid og noe jeg alltid har likt. Om jeg har god tid.
Nå kom en sang på radioen som har skikkelig tyngde her i traktene. Den er til en som ikke er her lengre. En som var like fin inni som utenpå. Lei meg. Så tenker jeg på at det er det jeg prøver å få til med det jeg syr. Få det like fint inni som utenpå. Og at det er inni som tar lang tid.
Nå må jeg snart begynne å bli trøttere på kvelden. Eller bare tvinge meg selv til å legge meg. I dag skal det jobbes.
Og jeg skal bruke dette gamle mønsteret. Det draperte jeg meg frem til på bysten i 1.klasse på Esmod. Jeg var best i klassen på denne oppgaven, som var å lage et egetdesignet skjørt, noe jeg husker meget godt. For han pleide å stille oss opp. Fra best til verst, slik at vi kunne gå gjennom de sammen. Lære. Noe som er litt harsh, men for så vidt grei og effektfull undervisning. Jeg synes det var så ubehagelig at jeg fant ut at midt i midten, der hopper han over en god del, der er det fint å være. Mellom de middelmådige. På bunn vil man for guds skyld ikke være. Og her på toppen står man ganske alene. Øvre halvdel, rett etter midten, er perfekt.
Se på dette lappeteppet da. Haha. Men det funker veldig bra det mønsteret. Også er det slik en fin lapp her. Det er offisielt, jeg er en Patternmaker.
Ellers regner det. Det er litt koselig. Når man er inne.
Gliset til mamma. Mitt står på Landås. Ikke at vi måler de mot hverandre. Men omvi hadde det, hadde min vunnet.
Ble veldig lykkelig når jeg såg at de hadde fått inn en ny rull av det røde stoffet, da det forsvinner så fort. Og jeg har to personer som venter på jakker i det stoffet. Også fant jeg det samme i mørkegrått. Noe jeg synes var dødskult. Og det gjorde meg ekstremt lykkelig. Sendte avgårde de to som skulle til Oslo. Føler meg faktisk lettere. Deilig at noen ting bare går som de skal og livet går videre. Takk for handelen!
Tror man trygt kan si at dette er året for å være edgyere. Og ikke bare for oss med korte, stramme frisyrer. Romantiske krøller og tidkrevende frisyrer har vi ikke tid til. Sommeren er over. Tiden er inne for ærlighet og realitet. Geometrisk, lekent, tilfeldig, frekt og androgynt er nøkkelord jeg tar med meg denne vinteren. Og jeg gleder meg til å se bustete fletter sammen med korte rette lugger, stramme høye hestehaler fiksert med gelé, avklippet (på grensen til skamklippet) mellomlangt hår og korte hjelmer og bustete pixiefrisyrer på julebord i år! Ikke at jeg forventer så altfor mye av Norge, men om du er en som lurer på å gå litt crazy sier jeg : Do it!
I går fikk jeg endelig svar fra Sam. Åh, som hun beklager, at hun ikke har svart og ikke vært engasjert eller holdt sin del av avtalen osv. Slenger så med at hun såg for seg halvparten av prisen og at alt jeg kan få til er supert. Og tusen takk so much, igjen. Halvparten av den på-smerte-terskelen-lave prisen jeg foreslo, dekker materialet. Og frakt. Usj, så irritert.
Så. Jeg avlyser og sier at vi ikke kommer til å få dette til. Og sier at hun ikke trenger betale noe, at vi kanskje en annen dag, bla, bla. Lykke til og let me know how it goes. Kan egentlig ikke klage når det er min egen feil, men jeg blir jo lei meg. Tid og penger ut vinduet, men alt er erfaring nå i begynnelsen. Husk, husk.
Note to self. Snakk om pris på forhånd, minst én fitting må ta sted og viktigst av alt; sy til noen som ønsker produktet.
En tur til Stoff Og Stil venter for å kjøpe stoffer til skjønne folk som gleder seg til å få klærne sine. (Et hint av bitterhet der?) Trenger bare en liten stund, så er jeg over it og kan glede meg over neste steg.
Kan hvertfall glede meg over at jeg alltid har vært en jordnær jente. Med sterk sans for stil og integitet, som står stødig i sine sko og ikke lar seg påvirke av ytre faktorer. Selvsikker. En jente som vet hvem hun er. Hvertfall er det konklusjonen etter jeg har sett meg rundt i huset.
FOR en fin plass. Hordnes. Trenger egentlig ikke si noe, bildene snakker for seg selv. Bortsett fra at det var et gratis treningssenter utendørs. Noe jeg syntes var kult. For de som vil det. Selv var jeg på yoga i går og trenger nok egentlig å hvile litt. Man kan jo risikere å bli for flink. Dessuten hater jeg sånne apparater. Noen tips.
Det er viktig å huske at praten, som er det viktigeste med å gå tur, skal helst sitte løst og behagelig. Unngå for raskt tempo, da det gjør det vanskelig å få maks utbytte av praten. Ha godt selskap da det er enklere å gi seg da to stk. er enige. Rosenrøde kinn er flatterende og velkommen, svette gjør at man bare må dusje igjen. God tur.
Han andre drar kl 7 og jeg våkner. Husker på at jeg egentlig er en morgenperson. Elsker morgener. Tror det er fordi jeg føler jeg har god tid. Kroppen er rolig, det er stille, og litt magisk. Når jeg var liten og bare hun første hadde startet på skolen pleide vi stå opp 6 iblant. Mamma også. Se Disneyfilmer (Aristokattene hovedsakelig. Jeg var Toulouse) og drakk lunken melk med honning i.
Magisk. For en mamma.
Melka er byttet ut med sterk kaffe med soyamelk som, igjen, har skilt seg. Den jævla tempen. Og jeg begynner plutselig å flørte med tanken om at det snart er vinter og jul. Se den koppen.
Og buksen
YOGAen i går. Ashtanga yoga, en flyt-yoga,som består av en serie av stillinger (hver går på et inn – eller utpust) og varer i 90 minutter når gjort korrekt. Er tydeligvis bare noen få i verden (eller noe sånn) som får til dette og vi må bare forvente at det tar ca 10 år før vi får til en brøkdel av rutina. HAHA.
Jeg er glad i yoga, som trening, og har veldig stor respekt for filosofien bak det. Tror jeg er enig i en god del av tankegangen og ønsker virkelig å én dag kunne praktisere det alene og som et verktøy i hverdagen. Meditasjon og alt. Jeg sier mantraene med glede og vil tro. Synes ikke noen aspekter ved det er teit.
Men for faen da. Når hun begynner timen med å si at jeg basically bare kan gi opp fnyser jeg litt inni meg. (Jeg innser at jeg virker negativ og leter etter feil, men jeg er ekstrem obs på hvilke signaler og vibber folk sender ut og tenker veldig fort at folk forventer og jeg skuffer. Igjen.) Og var det ikke hun samme som fokuserte på at alt var bra og bare “takk deg selv for at du kom i dag” osv osv.? Nå sier hun adjø med et komma.
“Takk for i dag, gjerne kom litt oftere for bedre resultat!”
Jeg skjønner vel at om jeg trener ofte får jeg bedre resultat!! IKKE PRESS MEG!! Er det jeg egentlig vil si. Jeg er som Sheldon Copper, en skremt hjort, ingen brå bevegelser -da flykter jeg.
I stedet for lirer jeg fra meg løfter om at dette var dritinteressant og at jeg bare må komme igjen hver gang. Noe jeg virkelig ønsker. Jeg vil bare ikke bli dratt av min egen dårlige samvittighet / følelse av utilstrekkelighet eller fordi jeg vil bevise henne eller de andre i klassen om at jeg er flink. Og hvertfall ikke fordi hun sier at jeg burde det. Trassig. Jeg vil komme tilbake fordi jeg faktisk virkelig likte timen. Stop ruining it.
Men. Man kan jo ikke kontrollere hva andre sier. Og koselig er hun, som de to andre. Ikke vet jeg hva hun egentlig mente heller. Mest sannsynlig finner folk sånt prat inspirerende. Noe å strekke seg etter. Eller deilig å høre, om de føler det hele er veldig overveldende, at det ikke er normalt å mestre det med en gang. Så, dette beviser jo bare, igjen, hvor mye jeg trenger å lære meg å meditere. Stenge ute andre og lytte til meg selv. Er bare utålmodig. Igjen.
Men i dag skal jeg på tur med mamma. Og hun synes alltid jeg er flink. Lurt.
Siste finish på jakkene som skal shippes avgårde til østlandet. Husarbeid. Ikke så mye. Ser på hvor deilig solen er når den titter inn. Yoga klokken 19:00. Denne typen, ashtanga, er så populær at vi booket timen for en uke siden. Har ikke så lyst å gå kjenner jeg. Føler klumpen i halsen ikke er langt unna skulle noen presse meg i dag. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn. Har det fint, følelsene er bare litt utenpå. Jeg er gjennomsiktig og kjenner jeg er glad det er mørkt 19:00.
Skulle et sekund ønske at jeg også hadde sånne. Persienner. I dag er mine (si at jeg har sånne) motvillige åpne. Kanskje rullet helt opp til og med. Ikke-eksisterende. Skulle ønske jeg kunne gjøre sånn i dag
Bare slippe inn halvparten.
Han andre reiser ut på jobb i morgen og jeg skal besøke mine foreldre. Det blir fint. Mamma har bursdag i dag. Men jeg får vente med å feire henne til i morgen. Jeg takker bare facebook for at jeg husker noensomhelst sin bursdag, jeg. Har aldri syntes at det var noe særlig stas med bursdager, ikke feiret meg selv noe særlig heller. Ergo jeg husker ikke på andre sine da det slår meg som lite betydningsfult for de også. Tenkte en stund at jeg måtte finne på et system for å huske disse tingene, bli bedre på sånt. Det har jeg slått fra meg. Man kan ikke være beste på alt her i livet. Og det er ikke selektivt, husk det, jeg glemmer alle.
I dag er jeg trøtt i kroppen. Merker det har vært mye sosialisering i det siste og at jeg har behov for litt nede-tid. Tid der jeg ikke er så bekymret for hva andre dømmer meg for at jeg dømmer meg selv så hardt i forveien for å slå de. Skal ikke mange dagene til før jeg er på plass igjen. Dessuten klør jeg i dag. Og huden er en direkte indikator for meg. Slapp av, nå.
Tenne litt sånne
Virker som det er flere som har hatt en fuktig helg. Uff da. Skulle hatt et sted inne jeg kunne legge de der..
Imens jeg går rundt meg selv i leiligheten begynner det å plage meg at den veggen der er så tom. Vi har egentlig et sånt stort gammelt barskap som skal stå der. Med skap på hver side, skatoll, er det det man kaller slike? Men det synes jeg er litt for stort. Er litt deilig med litt pusterom også.
Kanskje det er det at den er hvit som plager meg. Eller at det tapetet der er så jævlig stygt. Det kan jo være det.
Tidlig middag hos han andre sin familie i dag. Helt greit å fa servert taco på en dag som denne i godt selskap. For en gjeng. Heldig.
På vei ut av utestedet i går nevner han andre en av damene vi møtte den kvelden. Hun hadde anorexia sa han. Noe jeg var forundret over at jeg ikke hadde lagt merke til eller tenkt over selv. For hun var veldig smal.
Det stikker skikkelig i bryst og mage.
Instinktivt reagerer jeg med å bli sjalu når han sier det. Jeg blir sur på han og føler han sier hun var finere og flinkere enn meg. Og gjennom champagnetåka husker jeg svakt å ha bestemt meg for at jeg kan tillate meg selv et aldri så lite tilbakefall når han reiser på jobb igjen på tirsdag. Tenkte selvsagt ikke det samme når jeg våknet i dag tidlig. Men jeg ville det. Og sjalusien henger igjen i kroppen gjennom hele dagen. Sjalusien til henne. Hun som har gitt seg selv lov til å ha anorexia. Og om hun ikke har det så eksisterer fortsatt sjalusien til alle de andre sterke menneskene som har anorexia akkurat i dag. I dag er jeg sjalu på de.
Er rart det der. Da jeg bestemte meg for ikke å være syk lenger i Sør Afrika som 17 åring på 38 kg. Som om jeg hadde hatt dette utvekslingsåret til å være syk på før jeg måtte møte livet igjen. Som en ferie. Der jeg kunne gjøre de tingene jeg egentlig ville. Og ikke det jeg visste jeg måtte gjøre. Hvor lette de første 5 kiloene var. De kom så lett tilbake. Hvor fælt det var når mamma sa at dette Viktoria, dette går ikke. Legg på deg eller få hjelp. Lydig som jeg er gjorde jeg førstnevnte.
Siden den dagen har jeg levd med minnene om anorexiaen. Minnene (bildene er slettet for alltid) og en dårlig ettersmak. Halvparten av tiden er jeg stolt og føler meg sterk som har en sunn vekt, andre halvparten av tiden er jeg irritert/i lett sorg/sjalu eller sint fordi jeg er ferdig med det. Jeg er da for faen smart voksen kvinne og jeg vet bedre enn å gi meg hen til egoistiske selvskadende latterligheter som det der nå. Ikke der jeg er i livet mitt nå. Jeg vet bedre. Og du vinner ikke i anorexia før du dør av det. Det er også noe jeg vet. For jeg følte meg ikke bra når jeg veide 38,5 kg heller. Og det er ca. 13 kg siden.
Så disse dagen må man bare ri ut. Spise godt, prøve å ikke gjøre noe etterpå. Trene/spy osv. Gråte litt på badet om man trenger det. Hvertfall ikke slanke seg. For all del, ikke gi deg hen på slike dager. Da blir det plutselig et valg man må ta dagen etterpå. Og skummelt fort, så er det i gang igjen. Plutselig. Dette har også skjedd før, så jeg vet godt at man bare må stå i det. Jeg pleier å kose meg ekstra disse dagene. Lage noe koselig rundt maten. Noe positivt. Og huske på at er det en ting som er hardere enn å ha aktiv anorexia så er det å ikke ha det. Når man har det.
Så i dag på vei til middag pynter jeg meg ikke. Føler meg ikke noe særlig i fine klær når jeg føler meg sånn. Vide bukser og nøytral t-skjorte. Den gode jakken min. Taco og sjokoladekake. Jeg koser meg så mye som jeg klarer. Og tenker at det er vondt at så mange unge fine mennesker skal ha det slik. Spiseforstyrrelser er nådeløs med innsiden din. Den leder til et voldsomt sinne og selvforakt. Jeg håper jeg én dag kan kombinere min verden med en verden der jeg kan hjelpe rammede. Det hadde gjort meg lykkeligere enn noe annet.
Jeg elsker slike dager! Kvelden i går var deilig forresten. Han andre var virkelig i slaget. Noe som gikk hardt utover Burberry frakken, men mer om det senere. Liker når han også tuller og tøyser litt, vanligvis er han den ordentlige. Ellers mye bra musikk, elsker Lerche, masse kjekke mennesker og mye godt i glasset. Startet i kjent stil med champagne og avsluttet det hele med cava på afterparty. Hodepinen sitter der den skal i dag og greit er det.
Han andre var veldig flink å ta bilder av oss. Dette er det eneste som ikke er altfor blurry. Haha.
Sov skikkelig ut, til 13:ett eller annet. Noe som er høyst nødvendig når du går til sengs kl 04:00.
Woho! Ca. Skulle gjerne gått over og finpusset på finishings osv. Men det har vi ikke tid til. Da får det bare bli. Er mørkt på konsert uansett. Så whatever. Kleint når han andre tar bilder. Sjekk rumpa? Det er der de 3 kiloene post-Esmod har satt seg, ja..
Enda en dag med bortkastet jobbing. Blir så forbanna når ting ikke blir bra, funker eller går som forventet. Er, som nevnt tidligere, veldig utålmodig. Eller, hele dagen var ikke bortkastet. Jeg fikk sydd ferdig to jakker til, og prøvd masse greier på kjolen som ikke funket i neopren. Tydeligvis. Facing og sånn. Funket bedre med råkant. Så kunne egentlig bare sagt meg ferdig i går. Og nå ble den bare litt styggere etter all herjingen. Får se om jeg går med den. Orker ikke prøve noe nå når jeg ser så jævlig ut. Dusje først. Noe annet er urettferdig mot kjolen. Den har tross alt ikke gjort meg noe.
Også blir jeg glad når jeg ser på disse. På det fine stativet pappa kjøpte til meg. Nå må jeg gjøre meg klar. Bli ren og fin igjen.
