Category: The life

På vei ut døren for å dra til mamma og de. Han andre skal bære noe bord og stoler (mamma har julebord over helgen) og jeg må konstruere og lage pepperkakehus. Fordi det er det jeg som gjør i familien. NOEN TRENGER MEG. Også skal jeg innom volvat på vei hjem. Til henne skal jeg si ja, bra, men faen så liten dose du har gitt meg. Og høre hvor langt jeg har lov å ta det. Mistenker at nye høyder jeg ikke ante fantes kommer til å nåes. For funke, det gjør de.

Lei av håret mitt nå. Men ekstremt usikker på hva jeg vil gjøre med det..

Se så fin den gamle blusen ble under der, gitt. Hva er det med nye ting som gjør at gamle ting ser bedre ut?

En tur på Sletten senteret for å handle inn til middag. Litt vin til helgen og juleting. På nille. Blir kvalm av overpriset dilldall. Også kjøpte vi kylling. Sånn fra norsk gård. Sluttet å spise kylling for ca en måned siden. Og kylling har omtrent vært det eneste kjøttet jeg har spist siden jeg var gammel nok til å spise kjøtt. Én ting er hvor stygg industrien har blitt, men nå er det de bakteriene også. Faen så stygt mennesker gjør ALT.

På veien hjem fikk jeg lavt blodsukker. Så da måtte jeg legge meg ned og spise litt druer.

Nå er det kjærestekveld. Endelig.

Enda en morgen på kanten av sammenbrudd. Denne gangen over passord og Skype. Det funket til slutt da jeg logget meg inn på han andre sin ipad. OMG. når ting ikke funker altså. Også disse passordene som må byttes hele tiden. Og må bestå av tall/tegn/bokstaver!! Har nå ca 10 forskjellige i hodet. Og det kan være hvilket som helst av de. Lite hjelper det når han andre presiserer for n’te gang at jeg må ha et system på det. Jeg vet det. Jeg bare gidder ikke.

Veldig fint på lille Ole Bull i går, ble rørt til tårer, igjen, av den lille og den fantastiske O.Martin. Jeg har vært fan og vært forelsket i Thomas Dybdahl siden jeg var 11 år. Og han her kunne vært den litt mer komersielle lillebroren. Fløyel.

Nå skal jeg høre mer av han på Spotify imens jeg syr meg en ullgenser.

ÅH HERREGUD.

Jeg har ikke andre ord for det vi nettopp har vært igjennom.

Yoga. Meditasjon. Fokus. Rolig pust. Dette var ord som gikk igjen hos bikramninjaen som ledet oss. Jeg kjente ikke på noen av de tingene gjennom de 90 MINUTTENE (!!) vi var der inne. Dette var trening i et jævlig varmt rom. Med masse mennesker i trusa. Når jeg ikke fryktet et plutselig dødsfall eller besvimelse hadde jeg ofte lyst å gråte. De resterende øyeblikkene var jeg drevet av de mørkeste kreftene inni meg jeg kunne fiske frem som sa FAAAEN TA DEG BIKRAMNINJAAAA!!

Og som Kristine påpekte i etterkant når vi døde litt i bilen på vei hjem, det var tre nye der i dag. Av ca 30! Så resten må ha gjort dette før. Jeg kan ikke forstå, hvertfall ikke akkurat nå når sårene er så ferske, at dette ikke er noe annet enn for helt spesielt interesserte. Jeg ser jo hvor langt og godt jeg kom inn i stillingene. Hvor myk og varm jeg ble. Hvor sterk jeg følte meg når det ikke holdt på å svartne for meg. Har aldri i mitt liv vært så svett før. Og den rødfargen jeg hadde i ansiktet etterpå, den har jeg aldri sett før. Saltsmak i munnen da svette bokstavelig talt drypper fra deg.

ROSACEAEN MIN ! tenkte jeg også en del på.

Det er sikkert kjempegodt for kroppen. Og god trening. Og jeg skal gjøre det igjen. Det må jeg. Men fy faen altså. Som de skriver på nettsiden sin. Du driver ikke med det før du gjør dette 2-3 ganger i uken. Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine.

Så jeg gjør begge.

Før. Spent. Livredd.

Nettopp inne. Mirakuløst fått normal farge i fjeset. Satt ut. “Husk å bruke disse 21 dagene så godt som mulig da, jenter!” GÅ HVER DAG!

Fuck off. Må komme meg over denne timen her først.

Satte meg ned i sofaen med dette. Litt kulturelt påfyll. Beste magasinet i Norge btw. Men på denne regnfulle søndagen endte det opp i en av mine yndlingsromantiske komedier. Under the Tuscan Sun på Netflix. Akk, ja.. 90-talls filmer er, og vil alltid være, det som ligger nærmest hjertet mitt når det kommer til romantisk naivitet og herlig iscenesatt humor. Forutsigbarhet. Det er godt.

Også et glass da. Skal jo på Bikram i morgen og svette det ut igjen.

Kom hjem som askepott rundt midnatt i går kveld. En lang dag ble det. Men Åå, så koselig! Utrolig hvor treg man blir på sånne ting. Som om hjernen er skrudd av og man ikke har noen egentlig formening om hvordan det ferdige produktet ender opp. Man er jo der for å kose seg. Syr som en jævel, klipper og tjafser, passer ikke? -klipp det til, stapper og limpistoler. Men det er deilig.

In your face, fashion.

Også ler vi. Mye. Vi ler av hverandre, med hverandre. Det er mye god humor i familien merker jeg. Eller lik humor. (Hva andre klassifiserer som god humor er ikke opp til meg å bedømme.) Vi synes vi er jysla morsomme hvertfall. Også blir vi mer og mer like våre mødre. Noe som er like skummelt som det er sjarmerende.

Også er jeg fornøyd med at jeg ikke stresset som jeg pleier. Og jeg vet når jeg gjør det fordi da tar jeg så stor plass. Angsten vokser innvendig og følelsen av at alle ser det og noe forferdelig skjer om jeg ikke gjør noe melder seg. Så jeg prater høyt og lenge, tuller og er komiker på min egen og andres bekostning, ÅH! SÅ GØY VI HAR DET! Jeg kan forklare det som en lett rus der jeg ikke helt husker hva jeg har sagt og gjort i etterkant. Det er ingen god følelse. Så jeg er glad for at jeg var veldig i meg selv i går. Det var bare godt. Trygt. Hvorfor gidder jeg ikke spekulere noe i.

Sluttresultatet. De skal stå i gangen og ta imot/hive bort uønskede gjester. Bouncers. Hver jul fremover.

Våken kl 8. Ikke så trøtt som jeg ser ut. Bare litt forkjøla. Gleder seg. 

Nydusja og rød på nesen. Alltid. 

Denne skal leveres i dag. 

Så langt har vi kommet. Vi tenker å gå inn til juleverkstedet. Det er ca 4 km og tar en god halvtime. Det blir deilig. Må bare tåle å bli litt varm i dag. Strømpebukse -check. Dekkende undertøy -check (ingen løse nippler på familietreff). Ullgenser -check. Ullstoff -check. Vin -check.

Klar -check.  God lørdag!

Nettopp ferdig med en ny jakke. Alltid deilig. Finner meg en stor kopp sterk kaffe med Baileys i. Har ikke drukket Baileys på mange år. Tror jeg misbrukte det litt for mye i tenårene. Er ganske godt. Som snop på en måte. Kvalmt egentlig.

Var på posten og hentet disse i dag. Greit når man reiser. Selv om det føles litt kunstig.

Blir hentet om ikke så lenge. Sover på landet da jeg skal på juleverksted i morgen med hele familien. Hvertfall den mest feminine delen. Og kanskje et par til. Noe jeg er ekstremt excited about. Noen av mine absolutt favoritt-ting. Julemusikk, julepynt, latter, mennesker jeg elsker, mat, gløgg med vin. Vin.

Det blir fint. Selv om slike ting alltid har stresset meg. Høres fælt ut siden det er mennesker jeg er så glad i. Men mennesker er mennesker. Og mange mennesker er mange mennesker. Og oppmerksomhet oppmerksomhet. Men jeg gleder meg skikkelig i år.

I mellomtiden ler jeg høyt til de her. De elsker også familie. Også sier jeg en stille bønn om at jeg også vil bli det Gloria er.

Trophy-rolemodel. 

Før vi dro fra Biskopen i går kom en svær gammel sjømann bort til meg og den lille. Vi utveksler et blikk som sier “jepp, vi stikker. NUH!”, reiser oss og begynner å tulle oss inn i skjerf og kåper. Full som han er prøver han å klemme oss, tror jeg. Han holder en arm rundt hver av oss og gir ikke slipp. Han hadde mest sannsynlig bare veldig lyst på selskap. Men nå graver han faktisk hendene inn i armene våre og vi kjenner hvor sterk han er og hvor maktesløse vi føler oss. Nå er vi inne og mange rundt oss, men jeg kjenner det brenner inni meg jeg blir så sint. Ingen vil bli holdt fast mot deres vilje. Jeg ender opp med å rope “HVA FAEN??” og vi denger begge albuene våre i gubben og går ut døra. Fy, så sinte vi er.

Så poenget mitt i dag er Ikke gjør sånn. Det gjør at mine uskyldige tanker (opprinnelig om at han lignet litt på julenissen fordi han hadde skjegg og rød genser) må gå et sted jeg ikke vil at de skal gå. Vi vet hva som skjer i verden, ikke gjør at jeg må tenke slikt om deg. Mest sannsynlig vare du bare selskapssyk. Men nå må jeg rive meg løs med livet som innsats og tenke stygt om deg. Også pilte jeg av halve neglelakken på bussen hjem i ren frustrasjon.

Jaja, jeg bet hvertfall ikke ned neglene. Da hadde jeg vært skikkelig sur på deg. I dag til og med. Har spart siden i sommer (spart og filt) og vil bare ha normale negler. Nå ser de ikke ut som skihopp lenger. Har bitt hele livet. Gjør det fortsatt når jeg er skikkelig stresset. Neglelakken fungerer da det virker unaturlig å putte noe så illeluktende og fargerikt i munnen.

Da vi kom hjem lo vi oss (nesten) i hel foran speilet. Det er et skap som deles på midten. OMG TOO FUNNY.

Ah. Kjærleik.

Gleder meg. Fordi jeg får besøk i dag. Av fineste Kevin Fauske. Gikk første året på Esmod sammen. Han jeg ble kjent med først i klassen, når jeg tenker meg om. Ting man ikke glemmer. Skal lage middag. Gidder ikke handle. Dessuten var pizzaen i går ganske god. Så jeg bare lager en i dag også. Shhh..

Blitt ganske så glad i dette skjørtet altså. Men det plager meg skikkelig at man kan se den strømpebuksestreken. Skjønner at de må ha en søm der. En overlocksøm for that matter. Men faen da. Problemer med å bo i et kaldt land. Jaja. Pizza!

Herregud, nå har jeg danset med denne sofaen i et par timer. Og alt jeg egentlig har gjort er å ta imot den og fjerne plasten rundt. Og pappen. Og kastet det. og støvsuget. Ny respekt for plast og papp når det kommer i store mengder. Det kan visst være ganske frustrerende. Også har vi fått to forskjellige sett med føtter. Men er så svett at jeg ikke bryr meg. Får se hvilken vi liker best og bytte når vi gidder.

Ellers ELSKER JEG SOFAEN.

Selv om den fortsatt er liggende. Til og med jeg skjønner at de føttene vil knekke eller skli skulle jeg prøvd alene. Venter på den lille da. SE fargene da!! Lykkelig.

Faen da, så den sattKødder du?? Kom igjen, da!Oh no, you didn’t !?ÅH FY FAEN.

Så kommer jeg på at jeg har handlet inn til en syk pizza. Og har kjøpt ingefærøl. Med alkohol. Seff. Hva tror du om meg?

Glad inni meg.

Da sitter jeg her. Venter på sofaen. Gikk en tur, eller, jeg gikk på butikken og handlet. I joggesko. Og refleks på armen. Og tights.

Tenkte at siden jeg skulle ut og gå kunne jeg like godt gå på butikken litt lenger vekke. Så slipper jeg vente så lenge. Har et hjerte som hopper litt også når jeg venter en telefon skjønner du. Eller når folk jeg ikke kjenner skal komme på døren.

Så kom de. De ringte når jeg var naken etter en kjapp dusj etter turen. Et sekund slår tanken meg om å åpne døren i håndkle sånn som de gjør på film. Grøss. Så kleint. Så etter en del stønning og okking fra deres side, var visst faen så smale dører her, jeg som kleint forsøker å virke litt avslappet og urørt imens jeg åpner og lukker mailen min flere ganger på pc’en, ser det slik ut her.

Og den der må jo ut.

Jaha.

Åh, så lang dagen i går var. Kino klokken 00.00 er ikke hver dag. Fleste gangene vi velger å ta på en film så sent er det for å sovne. Men filmen var kjempe bra. Snopet også. På et tidspunkt sovnet jeg kanskje i to sekunder. Men bare så lenge. Og de tre lagene med ull, etter en lang dag i kloakken og 10 grader, var helt unødvendig. Aldri vært så jævlig varm på kino. Men det var litt deilig også.

I dag stod vi opp 9, laget oss te, før vi fant ut at hun ikke skulle i studio før 16.00. Da ble vi bare helt sånn

Noe vi bestemte oss for å skikkelig feire med varme rundstykker og te med honning.

Tror du ikke hun fant seg et pitabrød også. Hun elsker pitabrød.

PS. Vi har like bukser. Tvillinger.

Dansetvillinger.  

Det er faktisk sant også. For det ble vi kalt en gang vi danset sammen på Know-it fest. Av en forbiflytende dame.

Nå syr jeg sånne.

Denne dagen har bare gått. Rett i dass. Neida, vann og avløpsetaten lånte et kloakkbasseng til oss. Tømt da. Sånn at dette kunne skje.

Også fikk jeg tatt bilder av gule ting som skjedde oss. Som hjelmer. (Nei, jeg fikk ikke fritak fordi jeg har hjelmesveis. Skuffa.) Og bananer. Energi. Stakkars hun lille var så kald. Jeg stod klar med ca 10 ullkåper på meg. At all fucking times. IKKE LA HUN FRYSE. Hun frøs, da.

Takk for oss liksom. En snap før vi gikk inn i hulen. Avisen dokumenterer. Lurer på om de tror vi gjør oss til foran kamera. Eller om de skjønner at ja, vi ler så høyt. Og ja, vi har det så gøy sammen.

I kveld er vi så heldige som skal på premieren til HUNGER GAMES MOCKINGJAY!

Yes.

DER kom den! Herregud, wp, du gir meg grå hår og utbrudd i huden. Plutselig er vi bestevenner. Skjønner ikke. Mer ustabil enn meg nesten. Fåkk deg.

PÅ STAVANGERSK.

Kom på i dag, når jeg sydde opp kjolen til mamma (17 cm kortere! -neida, du er ikke lav, kjolen er uvanlig høy bare) at kanskje det er andre som har dette problemet? At kjolen er for lang eller man bare rett og slett vil forandre litt på lengden? (sånn som mamma)

Om du har dette problemet eller kjenner noen i beit før julebordsesongen slår til, vet du hvem du kan komme til.

Ellers har jeg jobbet med forberedelser til morgendagens hemmeligheter. Det blir spennende. Håper været holder.

Også såg jeg et ekorn i dag. Og nei, ingen grunn til bekymring. Jeg er fult klar over at det har blitt litt vel mye naturbilder, dette skal ikke bli noen vane. Driver ikke noe tur-blogg med ekorn og sånn. Er bare det at det bare er natur rundt om her. Også meg og det jeg syr. Så da blir det sånn.

God morgen og god mandag. Denne er ikke så ille. Føler nesten jeg er litt på ferie her i fjorden, og ser jo faktisk at julen ikke er langt unna. Ikke er jeg fyllesyk eller har fylleangst etter en heftig lørdag heller.  (Ja, ille nok kan den vare i to dager.) Så denne mandagen bærer ikke preg av dårlig samvittighet eller falske løfter, som kanskje allerede hadde vært brutt, om en strålende uke. Det er blå himmel denne mandagen. Og kaldt. Det elsker jeg.

Å være frisk og kald, måtte hoppe litt for å få igjen varmen i kroppen. Kald rensende luft som suges ned i lungene, røyk kommer ut av munnen. Blanke øyner og hender i ullvotter. Fine store gensere og ulljakker. Løftene om et varmere hjem.

Jeg er så glad jeg ikke bor i et varmt land. Syden for eksempel. Det landet vi reiser til for å drikke billig sprit uten brekningsmiddel samt bli brune og deilige. Tror vi. Der kommer man ikke lenger enn skjørt eller kjole. Gjerne mini. På en svett kropp.  Åpne sko og tærene i lakkert pastellfarge ÅRET RUNDT. Uff, nei. Gi meg frost. Mye finere.

Er trøtt siden jeg satt oppe igår. Begynte på denne

(Bilde av Hunger Games; Mockingjay)

FAEN. Klarer ikke. Klarer bare ikke når ting ikke fungerer og jeg ikke forstår. WordPress er bare for fisefint. Jeg gjør så godt jeg kan her, wp. Si hva som er i veien sånn at jeg kan fikse det. Målet og verdiene våre er jo så like. Vi vil de samme tingene her. Vær så snill. Jeg elsker deg.

*Prøver igjen* Arrrgh! Vi S N A K K E R ikke det samme språket.

Jaja, moving motvillig on.

Fikk opp et bilde da. Litt sånn, dette er det jeg driver med nå, se på det, stoff

On Fold.