Klippet og begynt å stryke på vliselin i kåpa. Gleder meg bare til å begynne å sy. I morgen. Trenger å få litt gjort tidlig i morgen. Sliter med stress når jeg ikke føler meg flink. Dessuten skal vi på julekonsert med hun lille i 1700 tiden. Og kos i byn etter det.
Alarmen på. Ikke trøtt enda. Hører at noen øver på et eller annet blåseinstrument i bygningen. Noe som slår meg som rart da vi bor i et ekstremt konservativt borettslag drevet av vår meget strukturerte nabo. Han og partneren hans (som virker som han ikke tar del i styret i det hele tatt) bor ved siden av oss i øverste etasje. De må klage av og til når vi har besøk og klokken er etter 2300.
De er sikkert veldig glade for at vi ikke er mer sosiale.
Jada, vi vet.
Unnskyld.
Alltid flaut. Føler meg som et barn som får skjenn.
Som hipt, ungt og urbant kjærestepar, gjør vi som alle andre hippe, unge og urbane kjærestepar gjør når de vil skeie ut -går på kino MIDT PÅ DAGEN!
Hobbiten skjer nå kl 1400. Og jeg føler meg både ung og gammel på samme tid. Bekrefter bare det jeg har følt denne morgenen når jeg har prøvd å finne ut av den nye mobilen. Hip som har den! Ikke så hip når jeg omtrent kaster den fra meg jeg blir så skremt når den ringer for første gang.
Sier som naboen (87), så lenge den kan tekste og ringe er jeg fornøyd!
(Og Snapchat, Instagram, facebook, Google Maps om jeg går meg vill, youtube for morsomme kattevideoer, internett generelt, så er jeg fornøyd!)
Ikke sydd noe mer på kåpen i dag, men har klart for meg hvordan jeg skal gå frem. Og det er det vanskeligste. Og kjedeligste. Finne ut av ting. Sy den opp er jo rene premien i forhold.
Fartet rundt har vi. Vært romantiske i år og kjøpt mobiler til hverandre. God jul kjære! Noe jeg var litt skeptisk til da jeg bare har hatt den mobilen jeg har nå i tre år og nettopp har lært meg å bruke ca 2% av kapasiteten dens. Nå må jeg begynne helt på nytt.
Vi er ikke noe særlig gavemennesker. Eller, han er mer enn meg. Han er flink å gi gaver. Til meg hvertfall. Fordi han liker å skjemme meg bort. Prinsessa. Jeg derimot er ikke så kreativ. Ikke føler jeg for å skjemme han bort heller. Da lager jeg heller god mat til han. Eller henter en øl til han før han vet han har lyst på det selv.
Men gaver.. Det krever ofte at man enten har en del penger man kan bruke på personen eller har mye tid. Jeg har ingen av delene. Og det som er igjen av kreativitet må jeg bruke andre steder.
En film på sofaen og altfor mange pepperkaker. Stolt av det. Ellers håper jeg virkelig det er en kvise jeg har på leppen min. For det gjør så vondt, pulserende hjertebank i halve fjeset (føles slik hvertfall) i hele dag. Stakkars meg.
Begynne å jobbe med volumet i dag. Fikk opp toilen i går kveld, nå skal den jobbes med. Av og til ser man at ting ikke funker når man får det opp fysisk. Må revurdere noen detaljer og sømmer på baksiden her kjenner jeg. Men det er vanlig! Lommer og alt funker, silhuetten er fin. Så jeg er stort sett fornøyd nok til å begynne å tenke på arm konstruksjon utover dagen.
Hadde et veldig fint møte med han andre igjen i går. Vi merker begge med en gang han jobber ekstra. Skal ikke mer enn en ekstrauke før han er 50% borte. Men vi fikk pratet ut om noen ting, jeg fikk delt ting jeg har tenkt på en stund. Så det er bra. Alltid godt å kjenne at man vokser sammen.
Brukt morgenen til å gjøre husarbeid. Og dusje. Utrolig hvor lang tid det kan ta når man tar det litt skikkelig. Gubben kommer jo hjem i dag. Så det må jo være rent her. Ellers tror han kanskje jeg er på vei inn i en slags vinterdepresjon eller ikke er noe til husmoremne lenger. Eller noe sånt katastrofalt.
Så har jeg sydd denne ferdig og gleder meg til jeg kan gå med den uten strømpebukse!
Ikke største fan av kontrast-tråd, men av og til trenger man litt farge. Her har jeg valgt knall gul.
Skulle jeg laget denne til noen andre hadde jeg puttet inn et waistband. Ikke bare for å stabilisere hele greia og gjort den sterkere, men fordi det hadde sett mer ordentlig ut. Nå har det seg slik at jeg elsker råkanter og ikke har noe ønske om å se ordentlig ut. Så da gjorde jeg dette.
Jepp. Trenger et speil på gulvet jeg kan ta helfigur bilder i. Alltid må jeg se så proff ut. I senga.
Ellers så langt i dag har jeg gjort meg en ny mening om å diskutere / kommentere / gi meninger om etiske og moralske spørsmål på facebook. Folk tar sånn av jeg blir redd. Da må jeg gå inni meg selv og tvinge meg selv til å ikke måtte forsvare meg selv tilbake. Alt er så jævla tidkrevende skriftlig. Og noen folk er så utrolig dumme. Ikke bli irritert. Ikke svar. Dummen.
Nå håper jeg å få sydd opp en toile av kroppen på kåpen.
Da har jeg fått satt meg ned. Enn så lenge. Vært med i studio i dag. Noe som viste seg å være ganske koselig og mye varmere enn sist. Også hadde de pyntet litt til jul. Noe jeg setter pris på.
Enda en liten gladnyhet er at jeg fikk en bluse av den lille jeg hadde lik og mistet for noen år tilbake. Ble litt gladere enn dette. For her var jeg ganske trøtt. Og litt lei meg for å måtte si farvel til denne helgen.
Fikk tegnet litt imens jeg ventet. Det har jeg ikke gjort på mange måneder. Og jeg er ikke så flink at jeg ikke må holde det ved like, i det minste, eller ikke trenger å utvikle meg. Når jeg tegner figuriner som her, er det for å legge de under arket (som en mal) før jeg skisser klær. Har litt med proposisjoner/bevegelse og litt sånne ting å gjøre. Hvertfall når man lager illustrasjoner og de gjerne skal se litt pene ut. Da kommer de godt med.
Nå står tv’en på og lysene i leiligheten er tent for å skape liv og hygge rundt meg. Jeg har laget meg en stor kopp/liten bøtte med kaffe og Bailey’s og skal begynne med kåpen til hun første. Den skal hun få til jul. Av mamma og de. Ikke bare fra meg, en kåpe tar for lang tid til at jeg hadde giddet uten å få betalt. Så grei er jeg ikke. Så langt har jeg egentlig bare et par ting jeg lager på under 4 timer og kan gå som en slags one size størrelse. En liten ullgenser jeg allerede har laget en julegave av. Men en kåpe etter kundens stil og størrelse.. Det kan ta litt tid. Jeg gir meg selv ut denne uken på å få den ferdig.
Ikke så verst dette julebrygget. Er ikke så altfor glad i juleøl, men setter veldig stor pris på en eller to, gjerne sammen med julemat. Og i dag har vi hatt rester av pinnekjøtt fra mammas julebord. (Pleier å prøve å ikke spise pinnekjøtt før julaften, men jeg sier jo ikke nei om lukten er rundt meg. Er ikke laget av stål heller.)
Skål.
Se så glad jeg ble av den.
Er det et langt dunhår på kinnet mitt? Hva gjør jeg? Napper jeg det? Kroppen er så rar.
God søndagsmorgen fra sofakroken. Ute tordner det og jeg nyter hvert sekund vi har sammen inne i julehuset. Gleder meg enormt til juleferien nå. Det skal bli så deilig å ha alle hjemme.
Vi har så langt spist frokost og sett Tingeling. Vingenes hemmelighet. Og jeg både lo og gråt. Elsker julestemning. Og når jeg finner den barnlige entusiasmen i små ting. Søndag og siste dag i “miniferien” vår. Den skal nytes. Men jeg kjenner jeg gleder meg også til å sette i gang med kåper og siste innspurt før jul. I morgen.
Veldig fornøyde etter vi kom oss ut av leiligheten og på god vei til byn før 11 i dag. Kjøre hun lille til studio, stakkars som hun jobber. Imens vi rullet videre til Stoff og Stil. Oppfølgelse av flørt med Sigvart Dagsland, begynte i går på Meny da vi traff på hverandre i frukt og grønt seksjonen. Nå i køen på klippestasjonen på Stoff og Stil. Tar det som et tegn fra oven og tenker at om jeg møter han igjen i morgen betyr det noe. Da er det noen som prøver å si oss noe.
Nå skal meg og Miranda ut i boblebadet. Og jeg blir like oppgitt som hver gang jeg prøver bikiniunderdeler. Når ble de så jævla korte?
En ting er at de strammer litt, men rumpesprekken skal vel strengt tatt være inni der og ikke over?
Jaja. Ingen som ser her på landet. Nå skal toppen avkjøles og kroppen varmes.
Pizza og vin, idol (som ingen fikk med seg) etterfulgt av dokumentar (som heller ingen fikk med seg) på tv’en før vi tok turen til Henriks øl og vinstue i byn før vi “hentet” den lille etter jobb på julebord kl 2300. Hvorfor går vi ikke der oftere? Evig spørsmål. Hver gang man vil gå en trivelig plass i Bergen. Oslo også når jeg tenker meg om. Men der hadde man hvertfall løkka.
Hjemme og den lille hadde overraskelse fra taxfree.
Så liten. SÅ koselig.
SOM VI KOSER OSS.
Mamma har sovnet på sofaen ved siden av. Men fysisk med oss fortsatt. Elsker henne og skåler for henne i kveld. For en helt.
Driver å later som om jeg har langt hår for tiden. Har så tykt hår at når jeg sparer (ja, jeg vil ha det litt lenger etter nesten tre år med kort-kort) så blir jeg sånn soppaktig. Muffinstopp, om du vil. Så nyeste trenden er å tvinge det bak. Beklager herved offisielt til alle dere som må se meg bakfra. Jeg er ikke en av de. Lever lykkelig uvitende. Og stusser happily luggen as we go.
Nå synes jeg hun første kan komme snart. Gleder meg til en helg med henne. Hater å vente på folk.
Koser meg igjen med jobbinga denne morgenen. Veldig glad for det. Også spraker det i ryggen min, noe som er much needed etter en natt med med frost i kroppen. Våknet med kald og rød nese.
Ellers surfet jeg, som vanlig, litt på mobilen før jeg stod opp. Og fikk med meg den nylige kritikken mot undertøyskampanjen til Cubus. Dette kombinert med den nylige (kan man kalle det) glippen (?) til Victoria’s Secret gjør at jeg nesten må til å ta stilling til det.
Er det greit å reklamere utelukkende med så tynne og retusjerte modeller med et kroppsbilde så langt fra gjennomsnittet? Ingen tvil om at dette og antall spiseforstyrrede / deprimerte unge kvinner og menn har en sammenheng.
Tenkt mye på dette. Og jeg er litt usikker. Det sier seg selv at man ikke burde bruke fysisk og psykisk syke modeller. Generelt i arbeidslivet ønsker man at arbeidstaker skal være frisk. Ikke at det alltid er tilfelle. Men det burde det. Noen bruker argumenter som “noen er bare så tynne naturlig, dette er dobbeltmoralsk.. bla bla..prøver å legge på seg..!” Det er ikke de vi snakker om, og det tror jeg alle skjønner. Det er fraværet av noe annet, den ensidige illusjonen som selges, et tillegg som sier at det er vakkert å se slik ut også som får folk flest til å reagere. Avstanden som skapes mellom folk flest og “svaret” på skjønnhet, så hva er vitsen i å prøve -følelsen som provoserer mest. Også det faktum at det kan føre til / bidra til dødelige sykdommer. Selvsagt.
Jeg har ikke noe svar. Jeg synes det er trist at det er slik. Jeg synes jo selv det ser ut som en drøm å ha en slik kropp! Sånn sett kan jeg ikke si at det ikke selger. Det blir for enkelt. Og som designer synes jeg klær henger pent på catwalken på en smal og høy figur. Men jeg tror det å skille mellom de og oss blir viktig. For meg personlig hvertfall.
DETTE ER JOBBEN DERES.
Når jeg er designer kan jeg ikke måle mine forutsetninger for å fikse en ødelagt bil, med en mekaniker sine?
Til å begynne med har de en genetisk “fordel” her som ekstremt få har. I tillegg bruker de livet sitt på å se slik ut. De tjener penger på det. Om vi alle skulle brukt tiden vår på å perfeksjonere utseendet vårt (ikke at de representerer perfeksjon), hadde vi alle sett drit bra ut. Kålsmoothies og et nytt treningssenter på hvert hjørne. (Ikke at vi hadde hatt arkitekter til det) Basically hadde det gått til helvete ganske fort. Og for en trist tanke? Vi ønsker jo egentlig ikke det. Kan vi ikke prøve å heve oss over det? Snart må det komme en motpol. (Som ikke blir sett på som Wow, så tøff du er og kler deg naken i str 42. Eller fitness inspo som tar helt av og gjør folk syke på en annen måte. Nok nå.) Det gjør det alltid. Visst ikke hadde ikke trender og mote hatt noe makt.
I mellomtiden vil jeg bruke energien min og rette fokuset mitt innover og mot meg selv. Jeg kan jobbe med egen selvfølelse slik at det påvirker meg i mindre grad. Se for meg en selleristang når jeg ser en sånn modell. En selleristang i pent undertøy. Hun er en kleshenger. Eller noe. Forandre det du kan forandre på. DU VET BEDRE. Selvsagt skal vi skrike høyt til industrien, men jeg ønsker at vi kan prøve å bagatellisere det litt for oss selv samtidig.
Og retusjering er jeg SÅ OVER uansett at jeg gidder ikke kommentere det.
Har jobbet, som alltid strødd utover stuegulvet, godt i dag. Tregt, men godt.
Er en sånn en som må ha lyd i huset. Alene, med gjester; spiller ingen rolle. Er ikke glad i et stille hjem. Netflix og tv’en på skakke (så jeg ser den fra symaskin-hjørnet) er en vinner. I dag har jeg gått gjennom hele tre dokumentarer i bakgrunnen. Ikke ofte jeg ser dokumentarer. Bekrefter som regel bare noe jeg allerede vet. Mennesker er noen jævler. Kan være. På den andre siden er det greit å vite. Man blir jo alltid berørt av ting som skjer på en eller annen måte. Ingen av oss er rene.
Så. Her har jeg ligget.
Og lager en vid variant av capribuksen. Elsker lange skjørt, men alltid litt uhamslig (?) å ha med å gjøre. (De å’ene såg veldig rare ut i den setningen.. skulle det vært og? -Lærere der ute; beklager)
Uansett, har alltid hatt lyst på et par slike. Så jeg gleder meg til å sy de opp i stoff i morgen. Nu tar jag kvelden. En film kanskje. Eller bok. Om jeg gidder.
Om du ikke har hørt den nye sangen til Aurora finnes den her. Samt en liten videosnutt fra kloakken blandt annet.
Deilig musikk på en grå dag som denne. Med mindre du allerede har begynt å høre på julemusikk. Da er det best. Det har jeg begynt med.
Det er en fordel btw med å stå opp tidlig; man slipper å stå opp til grått
og kan heller nyte mørket og se lysene som tennes vindu etter vindu.
Ellers er jeg fornøyd med at den her har overlevd ganske lenge nå. (Random thought, I know)
Forstod en ny ting med bloggen og bildene. Og tenker på alt jeg enda ikke vet. Men fornøyd med meg selv for nå. Nå skal jeg sy.
OK DET ER GREIT WP. I GET IT!
Fikk en snapchat av en venninne om at hun ikke fikk opp bildene. Så jeg lastet de opp på gamlemåten.
Hadde jeg kunnet lært ting så enkelt, ALENE, hva skulle jeg trengt andre til da? Nei, jeg legger fra meg lyspæra, igjen har jeg fått bekreftet forholdet mitt til dette teknologiske.
Dagen i går ble taklet med en stor distraksjon. Rettere sagt 25 småbrisne jordmødre. Mamma hadde julebord og vi hjalp til. Når mennesker i samme nisje går sammen og begynner å drikke alkohol er det noe magisk som skjer. For alle nisjer har nerde-nivå. Og nerdene blandet med intern humor. Nydelig.
Ellers våknet jeg i dag, også ekstremt sent, men med en følelse av at jeg må slutte å tenke så mye fremover. Da ødelegger jeg det. Både nuet og fremtiden. Jeg trenger da ikke starte nettbutikk når jeg ikke er klar for det. Så jeg gir meg selv absolutt lov til å bruke mer tid på denne prosessen. Kanskje jeg må bli litt mer selvsikker enn jeg er før jeg klarer å i det hele tatt organisere det hele. Jeg ble ikke født med selvtillit. Jeg må gjøre meg fortjent til det meste. Og jeg er en streng dommer.
Fikk en så fin tilbakemelding fra en leser som minner meg på at noen er sartere enn andre og det er helt greit å takle ting forskjellig. Jeg har alltid vært den som utad virker ganske selvsikker, til tider høylytt og en som elsker å være i senter av oppmerksomhet, en naturlig leder kalte de meg på skolen. (??) SÅ RART! Overkompensering heter det vel. Tenker det er på tide å innse at det er et helt spekter av personlighetstrekk mellom Gaston og Ludvig. Ingen vits i å sammenligne, når vi vet at kroppen vet hva den driver med. Reagerer den på noe har den en grunn. Så det er bare til å lytte.
Så nå skal jeg fokusere på julegaver, og å sy til mennesker jeg kjenner. Eller spør om det. Mest av alt Aurora sikkert. Basically.
ENDELIG! En deig som ikke luktet spy. For å være helt ærlig tror jeg ikke jeg hadde taklet det like grasiøst i dag som sist.. Juelstemningen vokser og vokser, enkelte øyeblikk i løpet av dagen har jeg nesten vært redd for å sprekke av juleglede. Nevner at hun lille her er ganske sliten også. Noe jeg satt pris på. Hater å være rundt freshe folk når jeg ikke er det. Ingen fare for det i dag!
Dagen derpå kan jeg like veldig godt.
Om jeg kan se ut som et takras, slippe å vaske håret, skippe bortover veien, synge i offentligheten, gi faen i jobb og plikter, spise hva jeg ønsker og le med mennesker jeg elsker. For dagen derpå er man ekstra følsom. Så da blir jeg ekstra lykkelig av disse tingene. I dag har jeg oppfylt nesten alle de tingene.
Se det håret da.
Som baker er det min plikt å smake underveis.
Følte meg minst like fin med maske på i dag. Kommer på at jeg ønsker meg skikkelig en parykk til sånne dager. Eller andre dager.
Her bor det fem seigmenn dekket i sjokolade med påmalte knapper og hår. Mamma og Miranda henger ut vinduet på vei til fest. Jeg lager mat ved bordet. Pappa er på taket. Og Aurora rir på en kjempemus og spiller på fela si. Ting er som det pleier.
SE SÅ FINT JULESKJEGG! (Jo, vegard, du har jo anlagt skjegg fordi det er jul)
Våkner 12.30 (!!) i dag og er lykkelig for at det er søndag, vi skal lage pepperkakehus (det forrige gikk i bosset) på Drange og slipper dermed å lage middag. Et tynt lag med snø som dekker over gårdskveldens synder passer fint i dag. Mellom folkehavet i taxikøen klokken 3, han andre som gafler i seg en litt for sterk kebab som skvulper rundt i et pitabrød, en hyggelig person med gløgg i ryggsekk som gir meg en søt kopp jul (uten vin i), kan det hende jeg ble litt dårlig når vi kom hjem. Kan hende. Har blitt bilsyk så lenge jeg kan huske, og gårdsdagens spillopper kvalifiserer lett som trigger.
Så. Med giften ute av systemet og en god dose søvn våkner jeg opp overraskende fresh. Og da er det bare til å nyte dagen! Starter friskt med litt av denne
og jevner det hele ut med sunn frokost etterpå. Sånne dager er alt lov. Bortsett fra å tenke på Bikramen jeg vil gå på i morgen. Den tenker vi ikke på. Drikke litt vann kanskje.
Med jevne mellomrom blir jeg minnet på hvor kontrollsyk jeg egentlig er. Kjenner irritasjonen når jeg ikke får fikset selv. Sånn som jeg tenkte. Jeg har alltid vært sånn. Om jeg står på kjøkkenet. For eksempel. Lager et eller annet. Hiver ting i bollen, snur meg for å hive et eller annet i bosset for å snu meg til en forbipasserende som plutselig står og rører i røra (eggene og melet osv blandes).
IKKE KULT.
Jeg elsker å blande ting sammen. Og føler vedkommene har robbet meg for den endelige gleden i å avslutte den lange gjennomtenkte prosessen det er å bake noe fra bunnen av. De tok klimakset mitt. Dessuten må du gjøre det på en viss måte for å unngå klumper. Jeg kjenner jeg er skikkelig smålig på sånne ting. Må vel være det samme som gjør at man blir syk. Og får angst. Akkurat som om jeg er så redd for at verden skal gå under og alt blir feil om ikke jeg tar ansvar.
Så her beklager jeg. Beklager for at jeg ikke er større. Jeg er god på en del ting. Men dette suger jeg på.
Nå skal jeg legge fra meg irritasjonen og gjøre meg klar. Det er tross alt bare venner som kommer i kveld. Og vi skal jo bare kose oss og se P3 Gull sammen. Uten kake. Jeg prøver å ikke beklage. Men de får sånn rullet tortilla-greie. Og chips. Døveste snacksen man kan lage. Tar null tid og krever null iq og tilstedeværelse. Jaja. Drit i. Smil nå. Du kan alltids vinne de over med en varm, raus og vittig personlighet. Tilstedeværelse! Du ser grei ut. Du er fabulous.
Farger håret da. Prøver å samle mange tanker om dagen rundt hvordan jeg skal gjøre dette her. Livet altså. Og jobb. Det er jo en gang slik at man må ha penger for å leve. Uten fnugg av tro på meg selv skal jeg prøve. Skulle ønske jeg kunne hoppe tre år frem i tid og se hvordan jeg klarer meg. Men det tenkte jeg for tre år siden også når jeg tenker meg om. Og jeg hadde helt sikkert ikke trodd mine egne øyne hadde jeg sett meg selv i dag. Man har liksom alltid så mange mål, men ser de aldri når man er kommet forbi. Så nå samler jeg tankene, i en nyfarget innpakning, og tenker at jeg må bare konsentrere meg om et par ting først. Så kommer det til å gå fint.
1. Få ut at jeg syr
2. Nettside som viser hva jeg syr
3. Prøve å kutte mellomannen på en del ting. Stoff (narkotika) for eksempel
4. Se punkt 1,2 og 3
Fikk jeg alt?
Beholder en liten blå lugg. Enn så lenge. Ikke helt klar for å kvitte meg med den.
Dette er ikke et skrytebilde. Men jo, jeg er stolt. De var bedre enn jeg trodde de skulle bli. Gode faktisk. Trenger bare å være litt luftigere neste gang. Det skal jeg få til.
Vanlige skjedde. Satte frem to på bordet. Jeg spiste min. Vegard begynte på den andre og tok seg så en snus. Jeg spiste opp hans også. Story of my life. Men jeg er hvertfall ikke en sånn pervers person som baker uten å spise det selv. De er de verste.
Så delte vi enda en til imens krim er på tv’en. Vi masserer hverandres skuldre på tur. Jeg han først. Livet er godt.
