Kvelden i går ble tilbragt alene hjemme med de to andre. Taco, endelig, da vi alle var lei ting som bader i smør eller fløte. The Holiday i bakgrunnen og vin i glassene. Rosa vin, til og med. Og akkurat når vi var brisne nok (og varme i trøya etter å ha tatt flyvende bilder av oss selv iført ullstilongser og annet utstyr) forflyttet festen seg ut i de mørklagte gatene i nabolaget for å ake. Igjen. Hysteriskt morsomt.
Også har jeg fått ny genser som jeg skal bo i fra nå av.
Noen bilder i blåtimen av kåpen som varmer hun her vakre om dagen. Skal få tatt noen klarere detaljbilder av den før hun reiser. Er så glad hun tar med seg en del av meg hjem til Oslo!!
Fine Miranda
Blir så lykkelig av å se ut på snøen. Den skal vi ake i senere.
Var på familietur til Os i dag (når skjedde det EVER??) og handlet litt smått. Hårføner til huset for eksempel. Da den gamle ga oss alle små støt. Vi kom frem til at det sikkert var på tide å kaste den gamle driten og begynne friskt.
Yndlingsskjørtet i fløyel fra Ganni. Hår som savnet hårføner og heller ble krøllet enn soppformet.
EXHAUSTED etter latterkrampe på, rundt,oppå,under hverandre i en vei vi ikke har lov å ake i, da den gjør den glatt for beboerene å kjøre på. La barn være barn, sier jeg! DENNE KVELDEN VAR MENT FOR AKING.
Nå er vi to stykker familien må dykke, hoppe, sprinte fra flashende knips. (Satser på å få knipset et bilde av hun her i kåpa si ila dagen. Hun var veldig fornøyd btw!!!!! Glad for det siden det tar så sykt lang tid å lage en helt ny kåpe)Genser til den lille.
Og jeg fikk ny sort yndlingskjole fra Helmut Lang. (Ikke denne) Tenker bilde kommer nyttårsaften. Den kjolen fortjener at jeg har pyntet meg. Så fin er den.
En liten vals når vi venter på pinnekjøttet.
Som smakte nydelig. Som alltid. Saltet og røkt fra Hardanger.
Min kjære samboer og jeg fikk de nydeligste bildene fra hans søster og forlovede, tegnet av Katrin Berge. Fantastisk surrealisme blandet med barnlige minner, en dæsj magi og sårbare dådyrøyne.
Guilty pleasures. Alltid en røyk på julaften. Man kan jo faen ikke være perfekt heller.
Julelys OVER ALT!!!
Første “voksenjula” i huset når jeg tenker meg om. Alle over 18 år. Så lenge én av oss har vært barn har det vært litt annerledes.. Det er egentlig fint. Jula er for de minste. Og når barna kan drikke vin, er det naturlig at de som vil det kan det. Så vi tok oss et par glass. Men jeg er glad vi fortsatt synes jula er magisk.
Frekke som foreldrene våre må ha følt seg, fikk vi lov å åpne en gave i dag tidlig. Julepysjamasen. Tre sånne. Identiske. Har lykkelig løpt frem og tilbake fra kjøkken til stue i hele morgen. Paradis. (med dopapir)
Obligatorisk.Morgenstund. Mellom alt de skal gjøre for at vi tre får julestemning og alle tradisjoner, ønsker, minner av opplevelser fra andre liv blir oppfylt, sitter de seg også ned og nyter. Og vi veksler blikk som inneholder så mye varme at jeg nesten sprekker.
Også ordner vi oss. Men bare fra halsen og opp. Strømpebukse og kjole nå. Håper alle er like rolige inni seg som meg. Jeg er så heldig i dag.
Juleaktiviteter. Et ord som beskriver dagen. Julefilm, juleøl (-ish), brettspill med familie (én hvertfall), kakemannbaking, kakemannsmaking. Snart skal vi i bilen alle mann og hente hun siste.
Konsentrert.
Herregud så deilig å jobbe med tykk deig. Skal bare lage tykke ting fra nå av. Se så fine!
Dog ikke så lenge tydeligvis. Haha, endte litt sånn ” Shit, man, how are we gonna get away from here. Fuck our lives ladies. Make a run for it. I can’t get up. I’ll just lay here for a minute..”
I dag våknet jeg opp sånn her klokken halv syv. Trist at kjæresten må på jobb i jula. Men følelsen blir raskt erstattet med egoistisk lykkerus for at jeg er hjemme.
OMG SOM JEG ELSKER JUL.
Vekket hun her også. Før syv.
Så satt vi oss inn her. I denne himmelen av fargede lys. Og såg en julefilm. På VHS. Vi måtte spole tilbake først. Elsker det.
Rundt 11 skjerpet vi oss og gjorde oss klare for siste shoppingsrunden i byn. Regn, vind og sludd, men det knekker ikke min julestemning. Tvert imot synes jeg lysene i gatene glitret ekstra mye i dag.
Jeg har egentlig bare valgt ut ting til meg selv i dag (beste) og prøvd å fokusere på at de her skal nøye kalkulert bli fylte og feite før onsdag. Viktig med rett balanse på julemorgen. Det man må huske er at det ikke er en sprint, men en maraton. For mye sjokolade for eksempel gjør at man fort blir kvalm før tre nøtter til Askepott. Så balansen mellom søtt, salt og surt er kritisk viktig.
Min er i midten.
Nå gleder jeg meg bare til i morgen kveld. Da faller den siste sokken på plass i heimen også.
Ble glad i hjertet mitt når jeg fant denne igjen, en brosje jeg kjøpte i London sist jeg var der. Så jeg tok den på meg med en gang. Også det skjørtet jeg har laget. Igjen. Det er latterlig behagelig og jeg kunne gått med det hele tiden.
Venter på at pappa skal komme for å hente oss. Til julen. Og ferien. Jeg har pakket og kunne ikke vært mer klar. Tar meg en kopp te imens jeg venter. Merket DETOX. Lol. Etter all chipsen jeg har spist. Og all vinen i går kan jeg trenge litt rensing. ALDRI KARTONGVIN. IGJEN. Jeg vet jo hvordan jeg blir når jeg ikke har kontroll på flaskene?
Jeg har møtt sånne mennesker. Sånne andre. Som har en slags indre stemme som sier Stopp. Jeg har ikke den. Jeg har andre. Som bekymrer seg for sunnhet eller morgendagen kanskje. Men bryr jeg meg ikke om de tingene er det ingen som stopper detta toget! Blandet med en bunnløs boks med vin? Da våkner man som i dag. Og bare ler når man kjenner hvor vondt hodet gjør.
Nå kom han andre inn døra med pizza fra han koselige på hjørnet her nede. Da kan jeg jo ikke sitte her lenger.
I skrivende stund har det flyttet til kjøkkenet. Vi har enda ikke prioritert kjøp av oppvaskmaskin og må gjøre det for hånd. Senere. Skal bare slappe litt av først.
Må si jeg er imponert. Er noe med den slekta.. 6 personer, 2/6 var edru grunnet baby i magen og vakt, også klarer vi å lage så god stemning frem til 2.
Naboen under kom opp og klagde på et tidspunkt.
Det har hun gjort før.
Uffda. Nabokrangel er ikke bra. Men ganske naturlig. Unaturlig å være så tett på mennesker du ikke kjenner eller har noe til felles med bortsett fra den ene veggen. Eller gulvet. Taket. Og vi har virkelig ikke noe til felles. Men man må prøve å holde roen. Gi de minst mulig ammo de kan bruke mot deg skulle det skje noe. Usj.
Bortsett fra det husker jeg ikke hvordan jeg kom meg til sengs i går jeg koste meg sånn. Ble genuint overrasket når jeg innså at jeg hadde klart å vaske ansiktet rent fra sminke også. Alltid.
Well done, you.
Men fantastisk kjekk kveld var det! Takk kusiner. Med menn. Dere er finest i verden!
Siste hånden på siste verket før juleferie. Den er en gave. Og jeg gleder meg til å bli kvitt blikkene deres når jeg pakker de inn og gir de til treet. Da henger de ikke over meg. Med blikkene som sier at jeg kunne gått over de en siste gang.
Resten av dagen har jeg til meg selv. Jeg skal gjøre klart, ta julevasken (som egentlig bare er det samme jeg gjør resten av året?) og lage mat til i kveld. Da får vi besøk. Og det er kjempekjekt. Elsker det.
En dusj. Nindjah-hår-føning.
Tok på meg denne i håp om å se litt sånn festlig og julete ut. Hatet den og savner den svarte allerede. Jaja. Stakkars huden, skal få slippe to runder med neglelakkfjerner.
I dag kan jeg tikke av Julegave-punktet på listen min. Ganske fint. Er heldig at jeg er såpass fornuftig at jeg ikke gir julegaver til alle i livet mitt. For det er sykt mange.
Bare de nærmeste. Familie altså. Og utvidet familie. Den andre familien. Men hadde jeg elsket å kjøpe/lage/stelle i stand gaver til folk hadde jeg gitt til alle. Gøy med sånne. Skulle ønske jeg var mer sånn!
Når alt kommer til alt er det vel sjelden man gjør ting helt egoistfritt. Får man glede av å gi -så gir man. Alle vil jo ha. Nesten. Selv har jeg alltid vært ganske ille berørt og småredd for gaver. Hva man får er en ting, reaksjonen, eller rettere sagt den forventede reaksjonen, er den skumle delen. Selv om jeg faktisk liker -ELSKER gaven, går jeg over stokk og stein for å overbevise giveren at jeg liker den og HVOR PERFEKT den var. AKKURAT DET JEG ØNSKET MEG. Du må være tankeleser?
Slapp av, liksom. Herregud.
Tror jeg blir litt flinkere med tiden. Også blir det færre gaver. Noe som er helt greit. Hva trenger man egentlig nå om dagen? Bortsett fra varmen fra tanken om at denne personen såg noe, og tenkte på deg. Vi må hvertfall ikke slutte å gi gaver.
Bortsett fra dette. Og en genser jeg sydde. Lagde vi de styggeste vårrullene jeg har sett og såg Terminator 3. Ok kveld.
Ok
fordi på søndag flytter jeg “hjem” og tar Juleferie.
Og på Juleferie har jeg ikke vond samvittighet for noe. Det er den største gaven. Og den gir jeg til meg selv hvert år.
Da er jeg ferdig! Omtrent. Har ikke sydd igjen “vrengehullet” aka inngangen til helvete som er på innsiden av en kåpe. Har latt dette være åpent enn så lenge, da det i teorien gir meg muligheten til å gå inn om jeg skulle legge merke til noe drit jeg har glemt / ikke gjort / må fikse på.
Happy camper.
Trenger en julestjerne..
Skulle til å ta et TADAAA-bilde da jeg kom på at det kan jeg jo ikke. Det er jo en gave. Så bildet skal taes når offeret har åpnet den 24. og føler seg komfortabel og trygg nok til å skilles med den lenge nok til at den fotograferes. Om hun ikke er sporty nok (eller full nok) til å leke modell for et øyeblikk selv..
(Siden jeg har begynt å blogge går familien rundt i konstant frykt når de ser meg med kamera “Dette skal ikke på bloggen!!” -Som om jeg hadde postet et bilde av noen uten å spørre om lov først. Eller som ikke var fint av vedkommende. Give me some credit?)
Nyter en rolig morgen med inspirasjon og noe å strekke seg etter i disse fine bøkene. Det er så viktig å utvikle seg og å ta seg tid til å utvikle nye teknikker. Den første boken hans (Tomoko Nakamichi) endte opp med å inspirere til grunnteknikken i hele avgangskolleksjonen min.
Så rart å tenke tilbake på. Den endte opp så konseptuell. Sterk, men svak. Diffus, til og med. Ikke at jeg ikke kan stå for den. Jeg liker mange deler av den. Fortsatt. Jeg opplevde bare hele prosessen som så veldig forvirrende. Tror ikke alltid det er rett for alle å bli dratt i forskjellige retninger, brutt opp for å bygge fra scratch på ny, bli utfordret så mange ganger med intensjon om å finne styrke og noe ekte, bli fortalt at du må presse videre. Hele tiden.
Jeg, personlig, tror jeg kunne kommet frem til noe tydeligere om jeg hadde innsett tidligere at det er greit å bare tro, vite, kjenne etter på magefølelsen. Tror også jeg hadde nådd et slags maks-tak av press jeg kunne takle. Å stå opp for meg selv i tillegg var rett og slett noe jeg ikke hadde krefter til.
Jeg skal prøve å aldri tro så lite på meg selv og det jeg gjør igjen. Note. To self.
Her er den forresten. Eller, noen av bildene fotografen (den herlige dyktige Julie Pike) valgte å bruke:
Kjedelig å oppdatere om den kåpa hver dag, men ting tar jævlig lang tid. Det vet jeg jo egentlig. Snart skal jeg knipse et stolt bilde av den. Ferdig. Det blir deilig.
Første “kompliserte”, slightly technically challenging plagget jeg har gjort siden Esmod. Så da er gleden ekstra stor når det endelig er ferdig. Det som tar tid er skreddersøm og oppbygging av plagget. Innmat.
Men mer om det en annen dag, VI HAR KJØPT JULETRE
I’M SO HAPPY I COULD DIE RIGHT NOW AND STILL BE HAPPY.
Vi har tilbragt ettermiddagen på Lagunen Storsenter, noe jeg vanligvis hater. Men ikke i dag siden vi gikk for å julehandle. Og alt som har med jul å gjøre er koselig.
Tok også min vanlige dose med angstdempende saker om morgenen, og klarte å glemme (frem til 14.00 og vi skulle dra) om jeg tok enkel eller dobbel dose. (Tar alltid dobbel når jeg skal ut av huset, jeg har fått lov av legen.) Så jeg safet og tok en til. Muligens det ble en litt større dose, da jeg har kost meg masse i butikkene, ikke hatt hjertebank eller noe indre stress, og The Fact at jeg er så trøtt jeg kunne sovnet akkurat nå er en smule mistenksomt.
MEN!
Feirer uansett dette
med et glass. (Er allerede på andre glasset)
Tror jeg trengte en opptur. En dag som ikke endte vondt. Angsten er skikkelig stygg med meg om dagen. Og jeg merker det på kroppen. At dette også, som alt annet, ikke er noen mirakelkur. Og bare bekrefter at sånn er det bare. Det er sånn jeg er.
Skuffelsen.
Så. Til jul ønsker jeg meg bare narkotika. Sånn at jeg slipper.
Neida, jeg mener (joda) ikke det. (Jo)
Takk Norge, for at alkohol er lovlig, sier jeg bare! Også ønsker jeg at alle (som leser dette innlegget) har like fin (dog sporadisk) julestemning som jeg har i kveld. Kjærlighet.
På vei ut døra. Denne genseren føler jeg er skikkelig julete. Rød er liksom ikke i fargepaletten min om dagen (håret og alt) så hvitt og lilla er supre erstatninger. Og glitter selvsagt. ALT som glitrer er lov. Nå er det basically jul om en uke. Og da varer den til etter nyttårsaften. Det er siste kvelden.
Det snør ute og det gjør en mandag mye finere og lettere å svelge. Det minner meg på at det snart er jul og.. Ja, bare det egentlig. Snart er det jul. Fokuser på det du.
Nå mangler jeg bare fóret på kåpa, og begynner å jeg leke med tanken om å sy opp en rettere variant til meg selv. For ny kåpe trenger jeg.. Åh, spenningen rundt det å sy noe til noen! Herregud som jeg grugleder meg til hun prøver den.
Har dusjet og tatt på meg maskara, da jeg skal i middagsbesøk til han andre sin familie. Det blir koselig. Jeg går nesten aldri med maskara.
Jeg er så glad hva det enn var på leppa mi ikke vokste seg til et stort munnsår. Må ha vært en liten kvise, noe som kan være vondt nok det, eller et eller annet annet. På vei vekk er det hvertfall og det er det viktigeste!
Har hatt sånn kokkeleringslyst i dag, og fikk faktisk både tid, mulighet og ork til å gjøre noe med det. Så herlig. Ikke bare sydde jeg frem til halv 6, har stått på kjøkkenet siden. Fylt brød med så masse godsaker toppet med ost, og banan og sjokoladekake står på menyen. I dette ruskeværet gleder jeg meg over comfortfood, joggebukse og overståtte Hobbit filmer som feires ved å begynne på Ringenes Herre. 1 !!
Den er det så lenge siden vi har sett. Så dette blir gøy.
Sånn går det når du ikke har utstyret i orden og paiformen jeg fikk for mange år siden var for stor til denne oppskriften. Da må man improvisere. Det er jeg flink til. Men det ser ikke nødvendigvis så kult ut. Og ja, selvsagt er Mac’en alltid på plass når det foregår baking. Matlaging, middager og slikt elsker jeg å ta på sparket. Bake-genet derimot.. Det fikk jeg ikke.
Endte opp med å dra ut å spise ala La oss gå for et chill sted, typ burger har jeg lyst på, i går. Vi gikk på Nama. Ikke akkurat den avslappa burgeren vi snakket om, men veldig digg likevel. Gikk ikke for sushi denne gangen, selv om de har den beste i Bergen (muligens, hvem ellers?), men en slags japansk izayaka tapas meny. Vi hadde flere småretter av andebryst, svinekjøtt, tempura og blekk-dekkede poteter. Veldig stilig, men ikke så imponerende som det høres ut. Neste gang blir det sushi! For den nailer de.
Ellers var jeg lykkelig når jeg kom på at jeg så absolutt ikke trenger å legge vekk sommerklærne om vinteren, så lenge jeg polstrer de litt under. Denne toppen gav meg plutselig litt julestemning over denne poloen. (Jeg får julestemning av alt om dagen) Også skjørtet jeg har sydd selv, som jeg går med litt for ofte om dagen.
Fra vårkolleksjonen til Gucci, men med tette strømpebukser kunne dette lett blitt et fint julebordantrekk. Ikke gal etter paljetter og ting som glitrer, men i jula.. I jula er det ingenting som er mer passende enn å glitre i sølv og gull til mørke farger.
Litt trist over hvor grått det ser ut ute, med tanke på at dette var tatt for mindre enn et døgn siden. Buhu. Tenner ekstra mange lys her inne før jeg setter meg bak symaskina igjen.
Synes denne passer perfekt til det jeg gjør akkurat nå. Stryker litt, syr en liten søm, vet ikke hva lørdagen bringer, har ingen planer, alt kan skje, ta meg en øl?, men for nå bare drifter jeg litt.
Også smiler jeg for at jeg har gått på julekonsert i Johanneskirken. Ingen tok fyr. Ganske koselig. Fint at de har gratis julekonserter. Veldig fint.
Men jeg må innrømme.. gospelkor er Morsomt. Når du tror de har satt siste tone på sangen, nådd høyden, klimakset, siste ordet, The Grrrrande Finale, har du alltid feil! De har alltid en høyere og mer majestetisk variant av det de akkurat sang. Også synger de med hele kroppen. Aller mest smilet. Morsomt. Jeg blir rett og slett glad av å se på de. Samtidig som jeg ler litt av den overdrevne entusiasmen, misunner jeg at de har så mye felles glede og tro å dele. Tenk det.
Sist men ikke minst har jeg møtt kusiner, ledd enda mer over noen glass på Elefanten før vi hentet den lille hjem. Nå er det roe-ned-tid.
