Bra jobbedag i går. Sydde bukse før jeg ordna meg og møtte den lille for photoshoot.
Spennende å være med litt bak kamera. Også så koselig fotograf! Men trengte et glass av denne når jeg kom hjem.
I dag sliter jeg skikkelig med å komme i gang. Hadde så lyst å ha ferdig den nye kåpen til i morgen når vi reiser, men ser vel ikke helt at den blir ferdig. Hater den gamle kåpen. Men. Jeg må bare begynne. You never know! Håper folk der ute har bedre motivasjon enn meg i dag.
Våkner som alltid til dette. Hun lille er i dusjen og han andre er på kurs. Allerede.
Noen gode minutter etterpå, dogg på vinduet og jeg er varm i trøya og vi har en slik situasjon.
Ganske likt. Never fucking ending story.
I leiligheten på Landås har vi aldri hatt oppvaskmaskin. Det betyr at de to første årene vi bodde sammen, skjedde alt for hånd. (Ja, jeg tok den -det er mandag, jeg er ikke død) Noe som er helt greit. Jeg påstod jeg ikke hadde noe imot det. Jeg sa også på et tidspunkt at jeg likte å gi massasjer, ikke brydde meg om at toalettsetet alltid er oppe -det er jo bare å ta det ned hahaha dumme jenter (dumme gutter more like it. Er jo bare å ta den ned for faen) og at jeg elsket uteliv. I skogen.
Endte opp med en søvnløs natt I TELT.
Auch..
Så, når vi har etablert at det ikke er grenser for hvor langt jeg er villig til å gå for å ha god stemning i heimen, kan vi gå videre og face realiteten om hvor vondt det er å LEVE uten oppvaskmaskin.
Men, denne stormfulle lørdagen (vi merket ikke noe særlig til den bortsatt fra at juletreet på terrassen danset litt) kom han andre hjem med en overraskelse. En oppvaskmaskin. Først etter jeg har klemt og hoiet (i falsetten) innser jeg hvor irritert jeg blir på meg selv for at jeg øyeblikkelig når han kommer inn døren ser på maskinen som en gave til meg. Når man må tilbake til før jeg ble født hvertfall for å anse husholdningsredskap som innkjøp gjort av mannen til kvinnen for å bevise sin kjærlighet som romantisk. Men den tar vi ikke i dag. Jeg er bare lykkelig for at han kjøpte den. Dessuten er han blitt ganske flink til å ta oppvasken. I dag vasker vi opp og tenker at innen en uke sitter den der den skal. I midten av kjøkkenet, tilgjengelig for ALLE. Yay Us!
Bortsett fra det kan helgen oppsummeres slik:
Begynte så fint med hårfarging. Glad jeg valgte / han andre kjøpte, flink, en hårfarge som ikke er direkte hormonforstyrrende, dog allergifremkallende. (Men hva er ikke. Du farger hårene permanent)
Fint å være inne.
Ja. Hun holder Nemi. Jeg lyser i mørket. 
Ellers har vi hatt besøk av kusiner og søstre, av både meg og han andre. Noe som er veldig fint. Vi har kost oss sånn at jeg ikke har blogget engang. Og ca 50 vårruller. GREAT success. Skal gjentas. Gøyere enn å lage mat over mange timer sammen med noen som også liker å lage mat SAMTIDIG som man drikker vin?! OGSÅ SPISE ETTERPÅ?!
-Ingenting. Det er svaret.
God lørdag fra stormfylte Bergen! Hadde egentlig planer om å tasse rundt i sentrum i dag, kafé og vindusshopping, men siden faren for å blåse bort kan bli ganske stor droppet vi det. Nå blir det inne-kos istedet for.
Turen i går gikk til Bien bar, noe jeg kjenner var AKKURAT det jeg lette etter! Fantastisk koselig atmosfære, rolig og retro med autentisk og orginal god mat. Ikke noe fisefint med ord og prosesser man ikke forstår eller bryr seg om, bare deilig mat fra en usedvanlig behagelig servitør. (som lignet på Sirius Black. Noe som gjorde hele opplevelsen enda bedre)
Og hvem visste at organisk vin kunne være så godt? Nøye utvalgt, helt sikkert, men jeg var overrasket. Er som regel ikke så veldig organisk av meg.
Vi endte opp med tre-retteren. Kalvebrissel, skrei og oksekjake og deilig sorbé. Akk.. God mat er den mest oppriktige form for kjærlighet, er det ikke det de sier?
I dag kjenner jeg det klør i fingrene etter å sy (veldig bra tegn) etter en vellykket fitting i går, men tar meg fri og lager en bolledeig istedet. Om det finnes noe som går bedre sammen enn orkan ute og kanelboller inne, vil jeg gjerne vite det.
Ellers skal vi lære oss å lage vårruller i dag. Stay tuned..
Imens jeg sitter her og koser meg med planlegging for kvelden, syr litt knapper og får så fine tips fra folk om restaurantvalg, så RINGER DET PÅ DØREN. HVA FAEN?! Hvem ringer på dørene til folk??! Og ikke døren nede, (den som går ut til verden) den her! Her oppe! Rett utenfor!
Dette er faren ved å bo i borettslag.
Nå er det sikkert noen som skal hjelpe, eller være snille med ett eller annet. Gi en beskjed av et eller annet slag. Spør om noe.
Som ethvert voksent og selvstendig menneske med angst skrur jeg tv’en sakte på mute, holder pusten og venter til jeg hører fotstegene etter 3 hele ring.
Tydeligvis ikke rustet til dette enda. Tenk at det var normalt før. Bare dukke opp sånn og ringe på. Nei, jeg beholder min rett, i et moderne samfunn, til å føle meg trygg og uten slike forpliktelser i egen leilighet til jeg velger å gå ut og møte verden !
(Og jeg nekter å stelle meg og kle meg, dusje og ordne meg for å sitte på gulvet og å stå over dampende ullstoff. Det er min rett, som jobber hjemmenifra, til å se sånn ut. Og da vil jeg ikke gå ut. Pluss jeg skal farge håret i dag. Så jeg kan ikke dusje helt enda bare fordi noen ringer på sånn der.)
Sitter på gulvet og syr (as one does..) da han andre kommer inn og ber meg finne på noe lurt med tanke på restaurantvalg for kvelden. ALLTID SÅ VANSKELIG!
Oslo = mye enklere. Der har du mange steder med god stemning, varme og sjarm med GOD og RIMELIG mat, i tillegg til de mange obviouse, dyrere – mer nisje restaurantene med nydelig mat. Bergen føler jeg har noen gode dyre. Men er ikke alltid man vil ha 5-retters med romantisk rolig stemning heller..
Leter liksom alltid etter et sted med litt sjel, god mat og litt liv liksom. Og da mener jeg ikke Escalon. Litt mer moderne mat kanskje.
Noen tips?
Hilsen fortvilet foodie
Nettopp dusjet av meg svetten (som kom overraskende fort da jeg trodde det var vinter fortsatt og hadde på meg to lag med ull) etter den lille kveldsturen med han her
Veldig deilig. Når jeg er i jobbmodus som jeg har vært de siste dagene (YES!!) er det lett for at det tar et par døgn plutselig før man får sett dagslys. Som en flaggermus i hula, dog fullt belyst i passende arbeidslys (kan jo bli blind av å myse og sånn), liker jeg meg best inne litt før jeg setter pris på ute. Og en dag imellom det å måtte møte mennesker i det hele tatt passer meg midt i blinken.
Tar meg et øyeblikk for å være takknemlig for at jeg har det sånn.
Nå kveldsmat og sofakrok. Føler meg fornuftig og vanlig. Score.
Aldri likt skuespillet til Anne Hathaway noe særlig. Mer enn én gang har hun faktisk irritert meg skikkelig. Er kanskje noe med fjeset hennes..
Ikke vet jeg! Men imens jeg syr i dag formiddag og har på tven på skrått i bakgrunnen, ser jeg hun på Ellen. Elsker Ellen. Og tror du ikke at jeg får vondt av hele dama og ender opp med å kjenne meg ganske igjen i henne når jeg ser på henne snakke om hvordan hun taklet alt hatet. (Jeg sier ikke at jeg ikke hater folk lengre. Det gjør jeg og jeg synes det er greit. Hvertfall noen.)
Men er det ikke typisk! Veldig ofte når jeg misliker en person skifter jeg mening når jeg ser de sårbare. Når de dropper veggene de har rundt seg og bare er seg selv. Da er det nesten ingen som er irriterende.
Ikke bare synes vi nå synd på ms. Hathaway, jeg har drit lang negl som jeg kan se bakfra. Så lang har den aldri vært. Verden er bare helt opp-ned i dag.
Jeg synes ikke den er noe finere nå egentlig. Men den gjør mindre vondt.
Lang sy-dag og jeg kjenner det etter en bakt rotgrønnsaks -og helstekt kyllingmiddag og et og et halvt glass rødvin. Har vært utrolig motivert i dag. Noe som er kjekt. Da må man bare kjøre på.
Gleder meg masse til jeg endelig kan ta på meg den nye kåpen. Den jeg har nå kjøpte mamma til meg for 5 år siden på Oasis. Altså, jævlig long time overdue.
Bruker de samme lommene jeg brukte på Miranda sin kåpe. Liker de da de går ut i sidesømmen og er “en del av en søm”. Er ikke superglad i masse detaljer, så midt-på plasserte-greier er noe jeg sjelden går for i designene mine.
Tungt arbeid å stryke / underpresse den ulla og håndleddet mitt svikter utover kvelden (har visstnok en cyste fastklemt mellom de to beina der som iler, hatt det i 4 år snart), da er det godt med litt hjelp. MANN.
GLEDER meg til å vise deg resultatet!!
Stå opp, lager meg te og begynner å jobbe. Merker jeg er pittelitt lei juletreet i dag (IS IT POSSIBLE?) da det tar opp ganske mye plass i leiligheten når jeg jobber. Vasket klær i går og treet står akkurat der klesstativet pleier å stå. Så bare der var det en utfordring når jeg i tillegg skulle slå opp strykebrettet og legge en hel toile-rull utover gulvet. (Også er jo jula over da)
Når tar man egentlig ned treet? Etter nyttår?
Nei, i dag ryker det!
Reflection! Vinker symbolsk ha det bra.
Nå må jeg tilbake til symaskina. For nå jobber jeg med tre ting samtidig! Føler meg heldig. To bestillinger og en ting til meg selv som jeg har lyst å legge ut til salgs. Offisielt. Det føler jeg jeg kan ta meg tid til, da den blir så dyr uansett. Ingen kommer til å kjøpe den.
God onsdag!
Endelig. Leste dette innlegget som facebook, oh so cleverly, anbefalte meg å lese. Gleder meg til å ta fatt på det nye året. Med litt enkel “hjelp”.
Takk, facebook, som stadig inspirerer og oppfordrer meg til å slanke meg. Ikke skjønner jeg helt hvordan, du må jo lese tankene mine, for jeg kan aldri huske å ha søkt etter en eneste slankekur eller lignende på nett. Fantastisk. For en tankeleser! SE det før og etter bildet av Marion! WHERE THE FUCK DO I SIGN?
Interstellar..
Vet ikke helt om jeg likte den, jeg. Hadde hørt så mye fantastisk om den, men endte opp med å bli ganske stresset og til tider veldig irritert ila filmen. Kanskje jeg synes hele temaet er så skummelt og jeg opplever at det er så stort, nært og så mulig samtidig noe jeg ikke kan gjøre noe med eller ta del i, at jeg ender opp med å bli helt lammet. Uff. Grøss. Også blir jeg så irritert på oss mennesker som har fucket til hele jorden snart. Så dumme vi er. Så små vi er. Var helt svett når jeg forlot kinosalen.
Mest av alt tenker jeg på hvor lite, oppi dette uendelige verdensommet med sorte hull og muligheter jeg ikke kan forestille meg engang, mitt liv er. Og det gjør meg trist.
Er det noe jeg tenker ofte på, er det den dagen jeg slutter å være redd. Sorgens dag. Den Dagen jeg skal se tilbake og angre på alt jeg ikke gjorde. På det jeg ikke gjorde mer av. Og på alt det jeg ikke burde brukt SÅ mye tid på. Den Dagen jeg innser hvor flott jeg engang var. Hvor lite jeg hadde trengt å stresse. Hvor mange muligheter jeg hadde, hadde jeg bare spurt. Og hvor rikt og meningsfylt livet kunne vært hadde jeg bare sett meg selv i det lyset jeg ser meg selv i Den Dagen.
Nei.. 2015.. Vil jeg be universet om noe er det perspektiv på mitt lille liv. Denne dagen dedikerer jeg, i all min fremtid, til litt perspektiv på mitt lille liv og hvor det hele er på vei.
Og reagerer jeg sånn, håper jeg at jeg kan se meg selv med klokere øyne og skifte kurs. For selv om det bare er ett pittelite liv, er det jo det eneste jeg har. Å gjøre det meste ut av det ville ikke vært dumt.
Se så glad jeg er når jeg finner overlocken min igjen som ble ryddet bort da vi skulle ha gjester før jul og faktisk brukte middagsbordet til noe annet enn jobbing. Da gikk alt det som ikke har noen fast plass (altså ting som brukes, flyttes, har en funksjon i det hele tatt) rett på roterommet! Og roterommet er egentlig gjesterommet. Irriterer meg hele tiden. Så, Jeg kom på en plan. En eller to esker om dagen og Vips så er rotet erstattet med gjester. Tenker jeg.
Herregud så fett håret mitt er. En av de tingene som store deler av livet er en greie. Et jag. Det er liksom et jag som ingen ende tar. Et uløselig problem. Halvparten eller hver tredje dag- resten av livet!!! er det et issue. Som hår på leggene. Klarer ikke ikke bry meg. Klarer ikke å bli så rutinert på det at det ikke er et problem lenger som får meg føle meg drit når jeg ikke har hatt tid eller rett og slett, gud forby, jeg har glemt det. Not very likely though. At jeg glemmer det.
Nei, får slå meg til ro med at 2/3 dager vil jeg ikke være sånn helt fornøyd med sveisen. Og at, tja.. 6/7 (?) 14/15 (??) dager vil jeg ikke ha smoothe legger.
Men jeg tenker at ingen går på kino mandager, vel? Hårvasken får vente til i morgen.
Da var året i gang. For noen tidligere, men for de fleste hvertfall i dag. I Bergen regner snøen vekk, noe som gjør det litt ekstra trist og grått. Eller symbolsk og deilig. Alt ettersom.
Føler meg litt ekstra engstelig dette nye året da planene min ikke er lagt enda. Må nok bare komme ordentlig i gang. Jeg tror det blir et spennende år. Altså, jeg er engstelig. Haha, impossible to please!
Det jeg vet sikkert er at jeg skal gjøre noe for noen andre dette året. Det gjør meg roligere. Har lett og følt trangen til å ha noe mer meningsfylt i livet og tror jeg har funnet noe som kan bli bra. Veldig spent. Men mer om det når jeg vet mer.. I mellomtiden krysser jeg fingrene og syr til vi (meg og den lille) reiser til Amsterdam den 14., og pakker ut og henger opp alt det nye og fine vi har fått til jul.
Noe som minner meg på at kanskje jeg skulle kastet ut noe. For mer plass, det blir det ikke. Og å sette pris på noe imellom masse drit er vanskelig.
Sender styrke til alle andre som måtte opp tidlig i dag og fikk livet i trynet! Vi har bestilt oss selv noen billetter til denne for å oppmuntre oss selv. Han andre har skrytt den opp i skyene. Da er det bare én ting å gjøre. Movie for movie. Jeg ser denne, om han ser en av mine. Mockingjay for andre gang.. here we come!
Dagen i går, hele dagen faktisk, gikk med til matlaging, borddekking, musikkliste-laging, rydding, rangering og alt annet som går med på å stelle i stand til besøk over 20. Kanskje en av mine favoritt ting. Stelle i stand. Skape stemning og forventning, få mennesker til å føle seg velkommen og vel. Storkoste meg.
Gjestene kom pene i tøyet (noen i mitt design ! Oh, joy! ), noen med baby på armen-noen få et menneske jeg aldri har møtt før, alle med store smil, rundt 19.00. Og vi låste dørene for kvelden rundt 03.00. Man begynner nesten å tro på karma. Når så mange gode mennesker tilfeldigvis krysser veier.
Jeg våknet i dag takknemlig for alle de fine menneskene i livet mitt jeg kan kalle venner. Og restematen.
Herregud, så mye restemat.
God søndag! Håper du kan slappe av slik vi skal her i huset!
Ble plutselig litt venting på meg, så etter jeg søkte litt rundt etter inspirasjon til fremtidige kreasjoner klikket jeg meg inn på sånne dumme Slik får du et bedre år i 2015! Ta 2015 med storm! La 2015 bli året du blir glad i deg selv! GRAB 2015 BY THE BALLS!
…
Haha, hva skal man si? Merker reklamene på Tv også dreier seg mistenkelig mye om røykeslutt og treningssentermedlemsskap-tilbud. Selvsagt bra å være sunn og frisk, men hele nytt år, nytt håp er litt trist.. Når det må et nytt år til..
Tror fremdeles inni meg at de løftene man gir seg selv fordi man kjenner kraften og motivasjonen inni seg gir best og mest holdbare resultater. Man må ønske noe for å få det til. Finn ut hvorfor du ønsker det! Og det bør være mer enn overfladisk, det svaret du gir deg selv. (Og om 01.01.2015 er datoen du tilfeldigvis slutter å røyke, er jeg med på den altså.) Bare ikke del flere facebook statuser om ting du kanskje ikke klarer å holde! Eller gi løfter til meg om at du skal trene hver dag og sånn. Ikke bryr jeg meg særlig, det irriterer meg mest. Og jeg synes det er trist når folk bare kan tåle å gå inn i et nytt år med en overbevisning om et bedre selv innen året er omme. Løfter til seg selv de tror så lite på at de trenger motivasjon fra alle de kjenner, sånn at de kanskje kan klare en prosentdel av det de lovet på pur skam og stolthet.
Man kan forandre livet sitt hver dag om man vil. Og det beste er at du trenger ikke si det høyt engang!! NO ONE NEEDS TO KNOW IF YOU FAIL AT IT.
Folk er så opptatte av seg selv og sitt, og i din stille revolusjon vet du HELT SIKKERT at den dagen noen legger merke til det du har gjort, så er skryten vel fortjent. Ikke noe av de der “Er så stolt av deg jenta mi, i dag har du valgt å slutte!!”-kommentarene på facebook. Hev deg over andres meninger og tomme kommentarer og ord som kan komme av at
a) personen faktisk vil deg vel,
b) er misunnelig, eller
c) selv har deg på fronten av tredemølla med darts i ansiktet som egen pisker og motivasjon.
Jeg personlig ser hvertfall sånn opp til mennesker som kan si høyt og stolt at de synes de er ganske flinke, er ærlige med seg selv og vet at de fortsatt (i 2015 også!!) kommer til å være glad i smør og ikke skammer seg så fælt over en periode uten trening.
Vil man, så gjør man! Jeg tror på deg.
I dag kunne blitt en ganske tung dag. Jeg har for vane å sørge over, ikke alltid helt i forhold til, ting når de er over. En vane jeg ikke helt klarer å riste løs. Så i dag, når jula er over og all lys og glede (!) i verden er borte, kunne blitt mørk og tung..
Men det er den ikke.
Vi er fortsatt på landet, han andre er hjemme (er altså ikke alene i dette store huset og har min partner in crime på armen. Får se om jeg klarer å lure han med på noe matlaging..) og vi skal gjøre klart for fest i morgen. Folket rundt den lille skal endelig samles for å skape litt god energi før vi tar fatt på 2015. For dette året blir travelt.
Jeg kommer selvsagt til å prioritere Aurora, sy på bestilling det som er mulig og ønskelig, og hun første kommer snart til vestlandet selv for å bli med på leken. Og det hele faller liksom sakte men sikkert på plass. Føler meg så heldig som får sjansen til å være med en så flott liten person fra begynnelsen av karrieren hennes og bygge opp en helt ny dimensjon av henne som skal stråle på scenen. Forsterke de sidene av henne som må forsterkes, bygge nye sider hun kanskje ikke visste hun hadde og ikke helt kjenner igjen. Utfordre men respektere hennes visjon. Det blir fint.
Slenger med denne. Siden den er så fin.
Følte meg så fin i fjeset i går at jeg måtte ta et bilde av det. Kjolen glemte jeg å ta bilde av. (Du får bare stole på meg når jeg sier at jeg såg fantastisk ut. Med råkant!)
Også skulle jeg ta bilde av den fine neglelakken ( sånn close-up, sånn som fotballfruen er så flink til) jeg fikk av hun første til jul, også bare endte det i latterkrampe som gjør meg kvalm i mage og hals (etter gårdsdagen) pga den skeive fingeren min. Lever sitt eget liv, og tenkte sikkert at dette skal jeg gjøre. Det blir fint. Den gjorde det på de to andre forsøkene også. Dette var faktisk det beste.
Men den fineste mannen hadde jeg i går.
Fikk streng beskjed om å kle mer på seg. Han er så fornøyd med at han får gå skjeggete som en hulemann om dagen. Jeg synes han er fin. Uansett. Og skjegg, generelt, er jeg ganske positiv til.
Like før vi dro på fest og koste oss like lang som natten selv var. Fine folk og hjemmelaget is var det også på et tidspunkt. Fyrverkeri, konfetti over alt, stjerneskudd under paraplyer, en katt mer redd folkene inne enn smellene ute, skrik og klemmer, jubel og beundring fra damer med mopper på hodet som for noen få timer siden var vakre krøller som la seg på skuldrene. Staselige menn i dress og spritflaska på innsiden. En ekte bergensk nyttårsaften.
Det hele endte med en skikkelig bonding session på gulvet med en skjønn person jeg ikke husker navnet på. Du var skjønn. Og det var kvelden også.
Takk for festen. Og velkommen, 2015.
Nå er det offisielt et nytt kapittel. Og jeg kjenner jeg er klar for noe nytt.
Litt kvalm.
Men klar. I mellomtiden er det bare til å begrense bevegeligheten til det absolutt minimumme nødvendige.
Trodde nesten ikke mine egne øyner når gubben kom inn døra i går kveld. Han skulle egentlig vært på jobb en uke til!! Men fikk fri ! Så det var en fin overraskelse. Og veldig forandring i planene. Nå skal jeg og hun lille skilles for kvelden, hun til sine venner og meg og min kjære til våre.
Viktigere enn hvor du skal er at alt er klart til kvelden. Siste kvelden i året. Sjansen til å gå, sjangle for noen, ut av året med et SMELL. Charmingly intoxicated. Og BREATHTAKINGLY HANDSOME!!!
Kjolen er klar. Og nydelig.
Klippen er trimma. (Nybarbert)
Sminken venter vi med, den skal være fersk.
Dette er Kvelden da vi skamløst kan poppe champagnen, drikke vekk det vi måtte ønske av fjoråret og love oss selv ting vi vet ikke kommer til å skje det neste året. Denne dagen er en slags oppsummering. Hva man sitter igjen med etter enda et år på denne jord, og hva man ønsker å gjøre annerledes neste omgang. Ettersom året går innser man at tid bare er tid og man sjelden lærer, men I KVELD er vi fulle av håp.
Ønsker alle et godt nyttår, med feiltagelser og suksesser. Og lager meg selv bare et eneste nyttårsforsett; gjøre mest mulig det kommende året med integritet og ærlighet ovenfor meg selv, og å ikke dømme meg selv så hardt når jeg ikke klarer det.
I forberedelsene som går med før familien er klar til å se film, i dette tilfelle Harry Potter (er ikke helt over jula enda, og i vår familie betyr HP jul), tar jeg meg et øyeblikk til å le hjertelig over lysedekorasjonen på bordet. Er jo farlig med telys-os, som alt annet nå, så noen tilfedige har blitt erstattet av falske batteridrevne lys. Fy faen, så stygge de er, jeg må le! Ser ut som funklende sjøpølser.
Nei.. telys er og blir uerstattelige. Dør jeg av over-kos, SO BE IT !
Når jeg ser ut vinduet i dag ser jeg at snøen er i ferd med å smelte bort. Sammen med julen og alle lysene. Miranda reiste i går og morgendagen markerer et nytt år. Helt greit egentlig. Jeg vet det ligger så mye spennende og venter på meg i 2015.
Dog litt trist å måtte forlate denne deilige boblen vi har befunnet oss i siste uken.
Tradisjonen tro møtte jeg noen av mine aller beste venner siden ungdomsskolen i går på Peppes Pizza for å ta igjen siste året over pizza og øl. Sandra, Endre, Hilde og meg selv. Ene har fått jobb, andre kjøpt sin første leilighet og tredje skal gi nytt liv. Er så glad jeg har holdt på noen. De beste.
Har aldri hatt noen stor vennekrets, eller vært del av en større gjeng. Naturlig egentlig da jeg sikkert ikke har gitt signaler om at jeg har ønsket det.
Så i morgen, i mangel på noe tradisjonsrik nyttårsaften feiring, skal jeg og den lille feire for oss selv i leiligheten min på Landås. For meg er nyttårsaften bare enda en lørdag. Med ekte champagne. Så får vi sett fyrvereri fra et sted vi aldri har sett de fra. Og det er spennende nok kjenner jeg.