Category: The life

Current Mood: Cool

Nyter plassen i arbeidsrommet som hyllen har gitt meg. Feirer dét og vellykket møte med bruden (yay!!!) med en vaniljeyoghurt imens jeg lurer på hvem som egentlig hjelper hvem med å gå med slike sokker uten sko på.

Nå skal jeg sy litt mer opp i silkestoff #rosinenibollen

Nå sitter jeg her

Endelig. Etter enda en relativt lang dag foran symaskina.

But Oh, joy! Jeg ser fremgang. I dag opplevde jeg et lite personlig gjennombrudd og krysser nå bare fingrene mine for at bruden føler det samme. Hun kommer i morgen tidlig og jeg er klar.

Dette er utsikten min fra der jeg sitter.

Den beste følelsen er når du kan rydde vekk dagen og si at tiden er over der du må ting. Tipper det gjelder mer for meg enn de fleste da jeg faktisk jobber hjemme. Stitch where I eat. So to speak. Men alle nyter vel ekstra å ta fredagen etter en omgang med støvsugeren etter å ha slengt alt rotet inn på et rom man ikke må befinne seg i.

Er kjempe avslappet kjenner jeg. Og ganske fornøyd. Kjente en bukse stramme. Den har ikke strammet før. Så jeg la den pent tilbake i skapet før jeg tok på meg noe annet. Den kan jeg sørge over en annen dag. Men ikke i dag. For i dag skinner solen inn i stuen min og jeg og forloveden har leiligheten alene. I kveld skal jeg smile til han med ektehet når han sier fine ting til meg og høre på hun lille på tv’en som synger med alle de kreftene hun har igjen og huske at jeg også må distribuere mine med omhu.

Og akkurat nå går de til å løfte vinglasset imens jeg flytter inn i en hylle. God fredag!

Her går det i franske sømmer og det tregeste tempoet jeg noen gang har sydd i. Jeg har begynt på brudekjolestoffet. Som jeg har akkurat nok av.

Men nok om det!

Fikk gave siden jeg er så sykt flink til å jobbe.

Ny stor myk greie å sove i er en sikker slager i mitt univers, men denne gaven bekreftet også akkurat det jeg har trodd lenge men ikke turt å spørre om. Jeg ser restene av det liggende igjen rundt i leiligheten som spor han legger igjen med vilje -som om han ønsker å bli tatt. Konfrontert. Tanken slår meg plutselig; kanskje ingen har spurt han tidligere?

Tegnene. Nølende når han får spørsmålet. Blikkene. Unskyldningene..

“..jeg liker den kald bare..”

“..glemte den..”

“..nyter den sakte i motsetning til deg som bare sluker den uten å smake på den..”

Vegard er ikke så glad kaffe?

På fridagen min går jeg og virrer rundt meg selv, går på høygir og bestemmer meg for et aldri så lite tilbakeblikk på denne dagen her. Nyforlovet og på vinsmaking i Cape Town.

Noen dager er definitivt bedre enn andre.

Og er det noe jeg virkelig kan elske er det å ha en unnskyldning til å drikke vin før 1200 på dagen.

Denne rødvinen kjøpte vi en flaske av faktisk. Den bestod visstnok av fem forskjellige druer. Ikke brydde jeg meg så mye om akkurat dette på det tidspunktet da dette var den femte vinen og solen stod høyt, men nydelig var den.

Den må drikke når vi er romantiske. På en markeringsdag kanskje. Og siden ingen av oss vet når vi egentlig ble sammen, blir det vel forlovelsesdagen. 15.03.15. Bra timing, kjære. Den skal vi klare å huske.

Fuglene på vingården hadde utviklet lange haler. Fabulous egentlig. Praktisk.

Sukk. Som nå når det er en evighet siden jeg pyntet meg (noen uker hvertfall) og sitter her i den samme toppen jeg sov i i natt blir jeg litt glad av å tenke på flotte dager som dette.

In my helmet and Helmut Lang.

Gårdsdagen var sånn.Dagens morgen litt gråere.

Men det gjør ingenting. For jeg bor nå offisielt med to solstråler. Så regnbygene kommer til å komme sjeldnere og sjeldnere her inni leiligheten. Det gjør meg veldig glad. Og fornøyd med meg selv da jeg alltid har verdsatt alenetid. Etter masse fellesskap har jeg alltid hatt behov for å trekke meg tilbake. Sikkert tegn på at jeg ikke har hatt det så bra ser jeg nå. Har alltid brukt ensomheten til å pleie det som ikke kan sees av andre, det syke. For det syke har gitt meg ganske mye fred stort sett, bare det fikk litt oppmerksomhet. Og det har det fått til nå.

Nå vil jeg ikke tilbake i hulen. I så fall drar jeg hun første eller han andre med meg. I mellomtiden tar vi oss en bolle og nyter solværet her inne. Er sykt travel i dag men det gjør ingenting.

God mandag!

I går skjedde dette.

Når katten er vekke, kommer den femi siden min frem tydeligvis. Nå er jeg ganske jentete til vanlig, men har alltid hatt veldig lite rosa og sparkly i meg. Klatret litt i trær, elsket ikke hester (var mest redd + de bæsjet åpenlyst) , kledde meg mest ut og viste meg frem etterpå for beundring og evt bildetaking. Så et sted på midten av skalaen vil jeg si, skal vi gå tilbake i tid.

I går hvertfall -i mamma’s funklende drøm av en badehette,

rosa løper ut til den majestetiske utsikten og boblebadet

og bobler i glasset

Edith Piaf fra mac’en rungende utover fjorden..

Bitch, I’m fabulous. And it’s all me.

Disse sy-opp-dagene går litt i ett. Og når jeg gir meg for dagen vil jeg egentlig bare koble helt av med en film eller rett og slett bare legge meg.

Men de siste to dagene har mamma bodd hos meg. Hun er på “ferie”.

Føler ikke noe for å være alene om dagen, og hun står faktisk alltid klar med ferdigpakket koffert og handlepose med matvarer om jeg skulle ringe henne og tilfeldigvis be om besøk. Denne gangen kom hun også med pai. Den var fortsatt varm.

Så imens jeg har sydd her,

har hun sittet rett rundt hjørnet og lest og pratet med meg imens Jane Austen’s rødmende ungpiker faller for herremenn og drømmer om bedre tider i bakgrunnen. Unge Kate Winslet, Emma Thompson OG Hugh Grant i én og samme film -himmelsk !

Legg også merke til dette. Å markere slutten på en lang, dog veldig koselig, arbeidsdag (har også forlatt konstrukjsonsgulvet og kommet meg opp i sy-stolen, noe som hjelper) er ikke dumt i det hele tatt.

For gudene vet, freelancere har ikke fri 1-mai.

For en helg!

Og for en mandag.

Hun siste. Hun første. Hun rolige, hun er HJEMME. I går kjørte de over fjellet og landet på landet hos mine foreldre. I dag kommer hun hit.

Åh, som jeg gleder meg.

Hun lille har ladet meg opp i helgen. Tom for energi som jag ble kom hun som en helt i skinnende platåsko på fredag og reddet meg.

Og fri tok vi. Hele lørdagen. Hadde fitting med Ina da, men det var bare koselig. Hun kommer igjen i dag. Senere står ærend på blandt annet s+s for tur.

Bortsett fra, okey sinnsyk jobbing i går (typ; pizzarester konsumert stående på kjøkkenet imens på telefonen..) -men jeg hadde ENERGI i går og jeg slet meg ikke ut ved å bekymre meg over det på forhånd, har helgen bydd på:

Prosecco-lunsj med sex og singelliv film

Hjemmelaget pizza

Hjemmelaget ansiktsmaske bestående av eggeplomme, honning, eplesidereddik og olivenolje

Hele dager (inkludert butikk-tur) sminkeløs og i pysjamas, evt joggebuksa til han andre (hun lille har obviously min)

Rot. Og det gjorde ingenting.

Takk mamma og pappa for at dere planlagte så godt at dere skaffet dere tre av oss. Livet mitt hadde vært mye verre uten.

Okey. Jeg er kanskje litt sliten. Haha,

begynte nettopp å gråte da jeg hører Samantha i bakgrunnen som gir inspirasjonstale til kvinner med kreft. (Du vet, sesong 6)

Heldigvis kommer den lille til meg i kveld. Rett fra Det Store England. Det gjør meg veldig varm innvendig. Da kan vi endelig prate og slappe litt av. Det blir nok godt for oss begge to.

God helg!

Jeg blir så imponert når jeg møter mennesker som gjør ting jeg ikke liker.

Vi er flinke på det, er vi ikke? Å overføre egne føleleser på andre?

Jeg syntes det er gøy, da må du også like det. Jeg hater dette, da må han også?

Jeg begynte bare å tenke på det i dag tidlig når jeg hadde problemer med mobilen min. Glemte jo den regningen for noen dager siden.. Vil fortsatt ikke sende meldinger. Jeg betalte i går. Vanligvis, rundt et problem som dette, liker jeg å fraskrive meg alt som viser til kunnskap til problemet og viten om hvordan fikse det og bare la det gå sin naturlige gang

(til et eller annet skjer som gjør at de kanskje ringer meg og lurer på hvorfor i all verden jeg ikke har ringt de og hva har jeg gjort så lenge uten mobil jeg måtte jo bare ha ringt, også svarer jeg med latter at jo,ja, hæ? har jeg ikke hatt mobil, det har jeg ikke merket, jo nå når du nevner det kanskje, mer latter).

Jeg hater å snakke i telefonen skjønner du.

Det tror jeg mange av oss gjør. Presset av en telefon.. Man vil gjerne høres litt naturlig ut. Som om dette ikke er noe big deal, å skulle bli dømt ene og alene på det auditive. Gjerne litt kul også. Morsom. Det er forferdelig! Aldri før har smarte mennesker uten sosiale ferdigheter hatt større fordeler. Man får ingen que til når man skal begynne å prate, eller om den andre begynner eller evt har mer å si om saken. Ingen kroppsspråk fører til kleine misforståelser. Nei, du kan snakke først..

Betekningstid er også vanskelig uten visuelle referanser. Er du der fortsatt? – JA JEG TENKER.

Ting skal gå fort helst, på en telefon. Jeg gjør ikke fort.

Ja, om du kan bare gi meg minID kodene dine nr 7, 11 og 13, så skal ikke dette være noe problem. WHAAAT? Hvor la jeg de? Løper rundt og prøver å virke rolig og organisert. Hvorfor i helvete tenkte jeg ikke på de før jeg ringte? Jeg vet jo at hotell i utlandet liker å ha de før du booker!!

Dekning. Om alt annet skulle gå fint, kan du banne på at du ikke får med deg ting, må stoppe vedkommende, si hallo? midt i poenget hans (skal vi si hens nå?) og avbryte hele flowen i samtalen. Unnskyld, jeg fikk ikke med meg den siste der, gidd du gjenta..? (hen på andre enden har kommet til poenget og ler allerede)

Så når han andre plutselig har ringt Telenor, om to timer er det i orden, tenker jo jeg at HALLELUJA så snill du er! DU HAR OFRET DEG FOR MEG!

Det var en dårlig morgen reddet til en god en. Takk, kjære. Jeg vet dette må ha kostet mye for deg. INGEN liker jo å snakke i telefonen.

JA.

Det er definitivt fordeler og baksider ved å være en nådeløst selvdømmende flink pike. Men ingen kan ta fra oss at vi får ting gjort under stress. Gjerne selvpåført, men likevel. Stress.

Nå har bruden vært her og hun kunne ikke fått meg til å slappe av og nyte nuet mer enn hun gjorde.

Takk. Det var hyggelig å endelig se deg igjen.

Jeg kryper ut av den støvete, mørke hulen min og ser nå lyset.

Og det er vakkert. Får meg til å smile sånn her.

Ikke at vi har møtt på noen store hinder i det siste, men når ting ikke går veldig bratt oppover har jeg lett for å grave meg ned. Og med alle de tingene som har tynget skuldrene mine den siste tiden trengte jeg noe som gav resultater. Ahhh, nå gleder jeg meg til fortsette. Men i kveld tar jeg fri. Jeg trenger å leve litt med det beroliggende signalet som nå blir sendt til det lille mottaket i hjernen min med lysets hastighet der den lille flinke piken sitter, som sier “Du vet hvor du skal nå. Det kommer til å gå bra. Kjempebra, faktisk. Du er flink.”

Så i kveld er det bare én ting jeg skal gjøre. Party with Sherlock Holmes, british style, with tea and my dancingshoes.

Også gleder jeg meg til å stå opp tidlig og jobbe i morgen.

YES.

DENNE KVELDEN!!

Hahaha.

Opp 06:00 med den lille, hun skulle avgårde. Jeg, allerede vertikal, begynner like gjerne å jobbe og kommer i en ordentlig fin groove etterhvert og koser meg i eksamens-modus (deadline presser litt, men du har enda litt tid og er ganske motivert).

Jeg gir meg på et tidspunkt mellom 17:00 og 18:00 for å koble av med litt husarbeid og middagslaging. Avkobling. Når man kobler seg av symaskinen. Når dette er i boks og maten på kok gjør jeg litt research og flikking, jeg har nemlig fitting med bruden selv som jeg bekreftet per sms for en time siden. Så tikker London inn og vil ha Skypemøte ang videoinnspilling. Ja, jeg venter egentlig på noen, men la gå. Sender en til sms.

Prøve-logger meg inn til Skype i god tid, husker det var noe tull der sist gang.

Det var det i dag også.

Telefonen min forstår jeg er sperret grunnet glemt regning da jeg skal sende bruden en til melding.

Jobb med meg da!!

Brud i morgen, mobil/skypemøte (fra deres side) med London.

Har ikke tid til å være sint på teknologi i grunn. Må skisse til en musikkvideo. Noe som egentlig er ganske gøy.

Utsikten min i dag.

Herregud, nå er jeg så langt inni min egen boble at jeg har ingenting å tenke over. Ikke en tanke å dele.Bortsett fra at når jeg tar ut strikket i håret mitt nå, så står det nesten av seg selv. Akkurat slik.Og at jeg gleder meg til luggen min er lang nok til at jeg slipper å møte folk med ti fliseklemmer i fronten.

Hviler øynene på dette her når jeg blir lei bommulstoilen. Det er ikke så vondt. Det er ganske fint i grunn.

Denne dagen har lite stemning.

Eller, den begynte flatt..

Også ble den litt varmere når vi satt oss ut på terrassen og bare var sammen igjen. Men mer avslappet. Fornøyd? En følelse som sa ingenting. Det er veldig sjelden jeg føler så lite. Det var deilig en stund. Også ble den flat når jeg ble alene igjen. Satte meg ned på gulvet for å jobbe. Det tok meg flere timer og to stk hender med nedbitte negler til for å utføre relativt skuffende lite arbeid. Men det er greit. Jeg har god tid. Jeg stresser ikke. Jeg er bare flat.

Flat også i forhold til undertøyet jeg har på meg under denne sommershortsen.

Jepp. Det er han andre sitt.

Det begynte med en aua på magen i fjor og en uke der det faktisk var umulig å gå i mitt eget undertøy. Og ikke faen om jeg ville gått med de sykehustrusene vi fikk utlevert.

Nå bare sover jeg i de av og til. De er jo mye deiligere enn det vi må gå med.

Uskyldig glede.

Fra oppussing, vinkler og hoderegning i malebukse til paradis. På under én meter.

Nå har vi sittet her i flere timer og nytt hverandre i solen. Beste søndagen.

Lurer på om frøken Sitronmelisse liker sol. Eller skal de helst stå inne, mon tro.

Se den stoffrullen i bakgrunnen der. Ikke rart jeg aldri føler meg vel i det speilet.

…..eller har jeg photoshoppa meg selv…?

Etter minglefest med skuespillere, film og teaterfolk på fredag etterfulgt av drinker med to av de mest fabulouse personene jeg har sett i Bergen hittil, var vi så fornøyde at gårdsdagen gikk med til kos her hjemme.

Er noe med denne helga som har gjort meg litt redd kjenner jeg, og at jeg må trå forsiktig. Har to ting som presser relativt mye akkurat nå, så kommer hun lille på toppen med noe som skjer -da kjenner jeg det begynner å bli altfor mye. Hadde kanskje regnet med at brudekjolen var ferdig til nå, men sånt skjer. Også er det så enkelt å bare si Ja. Øyeblikket kommer og går så fort! Håpet i øynene til folk blandet med mine egne følelser av ydmykhet og takknemlighet for muligheten og tilliten at jeg ikke vurderer å si nei. Det er så negativt. Og kjedelig.

Men øyeblikket er ikke verdt å gå rundt sånn som jeg er nå. Relativt bekymret og litt redd for å bli avslørt. Har også blitt litt redd denne sosialiseringen og presenteringen av meg selv. Presset av å prate med folk om ting jeg skal sy, føles sakte men sikkert ut som å selge skinnet før bjørnen er skutt. Vet ikke om jeg vet helt hvordan bjørnen ser ut engang. Men jeg lærer hele tiden. Note to self; Ingen dobbelbookinger! Ét prosjekt i hodet om gangen er nok. Skal jo plass til meg selv også. Og jeg tar litt plass.

Denne dagen skal hvertfall tilbringes her ute. Påfyll.

Nevnte jeg at jeg fant mitt første grå hår? Det bor i luggen min. Noe jeg synes er litt gøy. Å se at man faktisk blir eldre. Det er vakkert.

I dag går det litt slag i slag. Bokstavelig talt pga. oppussingen. Men også fordi vi skal en hel del i kveld. Så det er kjekt!

Oppdaget en ny dings som falt i smak. Rynker alltid litt på nesa når han andre vil (etter min redsel og delvis erfaring) kjøpe på masse utstyr som bare blir stående, så tradisjonen tro stilte jeg med negativitet denne gangen også når han ville ha seg en industristøvsuger.

Jeg er veldig glad i å støvsuge generelt, men denne saken her.. Den er kanskje stor og stygg, bråker ubehagelig mye. Men det den får meg til å føle..

Terapi. Det er det den er. Hva du enn måtte støte på, komme over, stå i din vei -sluker den. Man får nesten lyst å grise mer, for så å se på at den suger alt bort igjen. Vekk fra jordens overflate. Slutter å eksistere.

Nå må jobbe litt til før fredagskvelden kan begynne. Har ikke klart å få tilbake rettetangen min og kjenner det er skikkelig krise. Kanskje jeg bare må beholde disse øreklokkene på i kveld.

Sank så godt ned i sofaen i dag at jeg ikke kom meg opp. Har ordnet litt i leiligheten da. Pusser jo opp. Da blir det rot. Og jeg er flink til å rydde. Lagde veldig god pizza. Jeg er flink til å lage mat av og til. Jeg er også (blitt) flink til å svare på mail med én gang jeg får de. Omtrent. Også er jeg flink til å være takknemlig og å alltid ha rent håndkle på badet til hendene.

Det var godt. Da var jeg hvertfall god til noe.

Får legge meg med god samvittighet og forhåpentligvis drømme om den fine filmen vi nettopp såg. Whiplash. Simmons er ganske heit her. Likte den.