I varmen i går begravde vi den siste bestefaren vår. Fineste begravelsen jeg har vært i. Litt hjelper det selvsagt at døden er forventet, kanskje til og med velkommen, men det fineste med akkurat denne var at kjærligheten og respekten som ble vist til en mann så mye større enn livet hans ble, var større enn han noensinne kunne tro at folkene rundt han følte for han.
Jeg har aldri vært stoltere av familien min.
Når vi kom hjem ble det gravøl på terrassen. Og chips. For hvem har overskudd til å lage middag når man er i sorg.
Det ble kanskje litt mer enn én gravøl. Men det tror jeg han hadde likt. Og i dag blåser det så varmt og sterkt at man nesten ikke kan annet enn å tenke at det er han som sender oss en varm og voldsom klem.
I dag har jeg ikke vært helt i form. Litt hodepine, kvalme i dag tidlig faktisk, tett nese og en begravelse til en mann jeg hadde et veldig distansert men nært forhold til (skulle det vise seg) i morgen, hadde jeg ikke vondt av å ligge på sofaen frem til 3 før jeg gjorde noe fornuftig. Disney var der obviously med meg. Og en god en som kjøpte masse frukt til meg. Det er viktig når man er syk. Skylle gjennom. Også honning da.
På et tidspunkt vasket jeg meg selv. Det var en stund siden. Også hjalp han andre meg med å klippe. Jeg skulle egentlig i gang med å ta baksiden selv, før jeg kom på at det er ingen skam i å be om hjelp. Da fikk jeg sitte også.
Så konsentrert.
Er det noe den mannen ikke kan brukes til, lurer jeg på.
Elsker som sagt å fikse ting innenfor tryggheten av mine egne fire vegger, hater å gå til frisøren, så dette gjør jeg lett igjen. Plusset er jo også at man kan sitte i trusa og enklere vaske av seg de små hårene etterpå.
YES.
Ellers holder jeg på med antrekket til videoinnspilling til helgen. I mørket, tilsynelatende. Uansett tror jeg det blir kjempekult og jeg gleder meg til å vise skikkelig!
Her i leiligheten har det gått i kreativt arbeid til en videoshoot i London på lørdag. Ble kontaktet av en som lager en kortfilm av et ganske mørkt bilde av moteindustri og spiseforstyrrelser blant modeller/unge jenter. Jeg lager antrekk til hovedkarakteren, noe som passer meg perfekt. Gøy!
Feiret dét og oss selv i helgen. I turban.
Og smiler til en som har fått fred. Kjære bestefaren vår, vi elsker deg.
Eller, den ene dagen vi hadde sol. Til klokken halv tre. Hvertfall. DEN dagen, følte jeg jeg hadde ferie. Til denne utsikten.Med favorittpersonene mine i hele den vide verden.Har spilt usannysnlige meningsløse spill. Som Paddington. Vet fortsatt ikke hva som skjedde der og hvorfor. Tydeligvis ikke hun første og han andre heller. Da vi tydeligvis står på rekke og rad på samme sted langt bak hun lille.Gjort kulere ting da. Som å spille Presidenten.Endte som regel som lille-bomsen. Vise-boms? Nesten nederst, uansett. Liker når det er lite forventning og litt å jobbe for -helt greit.Også har jeg brydd meg mest av å lage deilig mat. Som gulrotsuppe.Og pølser.Og nyte sånne digge dyre skatter med ordentlig smak av norsk sommer. Er verdt å spandere en slik på deg selv. Balholm med alkohol?
Selv om det har vært sol denne helgen, er det ikke sommer enda. Hvertfall ikke om jeg hører på huden min. Så hodebunnen fikk seg en real runde med denne her i går før dusjen.
De beste tingene er faktisk fra naturen og jeg kjenner at skammen fra de usikre tenårene av å bruke slike ting er helt vekke (nå er det jo in å være litt husmors-craftsy og honning, eplesidereddik og avocado er ikke lenger bare til for å spises) og jeg er stolt av mammaen min som alltid visste bedre. Selv om det ikke var særlig kult å lukte høy etter sånn naturlig hårfarge fra helsekosten i 8.klasse. Håret mitt på andre siden hadde aldri, og har aldri siden, sett så glansfullt ut.
Solen og den flyktige varmen gjør at jeg åpner meg. Gjør den ikke det med alle. Jeg får lyst å være spontan. Sløse bort tid på ting som føles godt der og da. Gå ut på dagen og og ikke gå inn igjen før halv tre om natta. Ta på meg blonder og plagg som kan sitte på gresset uten at det gjør noe. Flette håret. hver dag.
Og at ullgenseren må på etterhvert gjør ingenting. At man kan sitte i genseren og nesten bruke det som ytterplagg er fantastisk.
I dag høres brannstadion helt inn i stuen. Energi. Jeg har aldri vært der og vil mest sannsynlig aldri gå. Men lyden høres ut som sommer den også. Denne helgen har jeg følt meg spesielt lite overveldet av livet. Uvanlig lite.
Nå skal jeg nyte å se en film inne i mørket. Vi bestiller kanskje til og med pizza i kveld.
I går passet vi niesen vår. Hentet frem vinterskoene igjen, tok på oss ullgenseren og regnjakke og gikk en tur slik at hun fikk sove. Elsker sommeren.
Møtte på de her. Så nydelige de er i fargene! Kjenner med ett behovet til å lage noe med fjær. Jeg kjenner en med fjær! Hun må vi kontakte.
Mate ender er undervurdert og noe jeg ikke har gjort siden jeg jobbet i barnehage. Ganske koselig egentlig. Om du skulle ha litt tørt brød liggende. Endene bryr seg ikke uansett. Det skal jo i vannet først.
Plutselig full krig og løp for livet med hette på. Redd barnet!
Hater fugler.
Aylena sov fredfullt gjennom hele greia. Og jeg lærte at en stor hette også er undervurdert og undrer om jeg ikke skal lage en til den lille. Så kan hun også gjemme seg om noe skummelt kommer.
Ekstra greit å være voksen etter slik en dag. Mye overentusiasme og smoothies. Legg merke til bukseskiftet også. Det er ikke tilfeldig.
I dag skal jeg sy. Også kommer den lille i kveld. Det blir fint.
Shopping og verdens største gin & tonic. Jeg hater gin & tonic.
Crepe til frokost. Som den ekte ikke-spiseforstyrrede personen jeg er.
Og gode og dårlige hårdager. (les: fra venstre til høyre)
Jeg elsker dere så mye. Toppet hele driten med et stort panikkanfall på badet i går da hun lille fikk uventet besøk på landet. Det har vært en begivenhetsrik uke. Og jeg er akkurat passe sliten og fornøyd med meg selv og egen innsats. Spesielt i å velge mann. Her vi sitter. Jeg skriver. Han spiller musikken til hun lille og forteller meg hvor stolt han er av meg over et glass hvitt. YES.
Nå kan vi si vi er godt inni Juni måned. Og lyset som slår meg om morgenen inneholder faktisk fargen grå.
Nede er det akkurat likt. Sløret av sommerminner fra barndommen og flagrende blondegardiner er bare fraværende og prøver ikke skjule det som skjer på utsiden. Det er så grått at det er romantisk og rører meg et øyeblikk.
Jeg kan nesten ikke se meg selv engang, det er så mørkt.
Så med noen dager fri, lett småpjusk pga kaldt inneklima på en junidag som dette er begrensningene mange for hvor innholdsrike dagene kan bli. Men greit har vi det. Så lenge det finnes gensre som går så langt ned at mellomrommet hvor sokken stopper og genseren begynner er under 30 cm,
gode søstre og fargerike t-skjorter mamma har fra 90-tallet som kan sette farge på livet igjen og varme i sjelen eksisterer
og mulighetene for kakao og utendørs boblebad er konstante, overlever vi akkurat veldig bra.
Dessuten kan jeg være så fornøyd med en strålende kunde som hentet kjolen sin i går og såg helt nydelig ut i den, om jeg får si det selv.
Deilige søndag. Deg har jeg savnet. Og da mener jeg ikke dagen, men følelsen. Følelsen av at det er greit å skru helt av. Man trenger ikke jobbe eller prestere sosialt. Sminke skal man også helst unngå og dagens outfit er sånn her Fantastisk. Og for å ha en slik søndag skal man helst også ha hatt en slik helg som jeg har hatt nå. Oppskriften kan varieres, men her er helgens.
Først må man finne ut av kul funksjon på kamera som gjør at man kan ta bilder med mobilen. Teknisk nivå: avansert. Noe som gjør at man automatisk blir veldig kul.
Så må man få besøk av de fineste vennene du kan finne som kommer med take away mat til deg så du slipper å gjøre noe annet enn å støvsuge
Le så av gamle helter fra 90 tallet; les: Face Off (synes for evig at Nicholas Cage er en god skuespiller)
Gjør gjerne ferdig eventuelle prosjekt du har for øyeblikket for maximal feelgood-feeling.
Ta den helt ut og dans til 3 om natta til hava nagila-folklore-dance-fusion-musikk på Cafe Opera.
Etterfulgt av stående buffet på kjøkkenet hjemme som ender med at gulvet ditt ser sånn ut.
Bruk så hele søndagen til å kose deg. Ikke vask gulvet på kjøkkenet engang.
Inni en trøtt periode. Deilig når man kan ha sykluser i livet. Med skippertak og roligere perioder til å hente seg inn igjen. Våkner i dag og sender en tanke av medlidenhet til de som ikke har det.
Gikk en lang tur med han andre i går i militærullen hans til steder jeg aldri egentlig har sett før. Den klør ikke den ullen. Også føler jeg meg litt kul. Som om jeg bare bryr meg om å holde meg varm og sånn og ikke hvordan jeg ser ut. Det er veldig 2015 føler jeg.
Her, på turen, var husene så vakre at jeg sverger jeg følte menneskene der måtte være litt lykkeligere enn det norske gjennomsnittet av den enkle grunn at de bodde der. Årstad, Kalfaret, Bellevue.. For en by Bergen er når du ser den slik. Forelsket i egen by, det er fint.
Nå regner det ute igjen, så romansen var kort. Men fin.
Jeg lager meg en cappuchino i yndlingskoppen nå om dagen, da vi ikke har melk, og tenker at det er stas. Med cappuchino til frokost. Han andre er lærer i dag og jeg tenker jeg kan kose meg litt denne ensomme morgenen.
Tenker på at jeg ikke liker moreller og at hele kjærlighetsskåla fnyser av ironi.
Så lenge jeg kan huske har jeg aldri kunnet spise moreller. Er jo som en liten plomme. Enten er minnet så sterkt fra barndommen at jeg bare nekter å omstille meg. Smake skikkelig på morellen. Eller så er det noe paletten min ikke liker.
Synes de er fine da. Og han andre spiser de jo. Han som kjøpte de egentlig. Hvorfor tror jeg alt handler om meg?
Så, jeg ble ferdig med brudekjolen i går. Spiste denne frokosten. Bare sier det.
Arme riddere.
Kanskje noe av det beste man kan spise til frokost. Videre skulle vi uansett feire med romantisk kveld. Leiligheten alene og siste stinget sydd klokken 5. FANTASTISK.
Jeg dusjer, smører meg inn med krem på min nyskrubbede og delvis nå hårløse kropp, føner håret -føler meg bra. Fin. Fresh. Får vin i glasset til og med. Også skjer det noe når jeg skal kle på meg.. Jeg vil jo pynte meg for min kjære -for meg selv, at han skal være stolt av å ha en som meg på sin arm osv. Og dette lar jeg meg stresse sånn av at jeg bruker opp hele den romantiske tiden til å fare rundt som en villstyring, prøve, kaste på det støvete gulvet har jo ikke hatt tid til å støvsuge har jo sydd brudekjole, selvhatende og aggressiv. På få minutter har jeg klart å bli stygg. Noe jeg skjønner ikke er mulig, men jeg lar alikevel følelsen spise meg opp i øyeblikket og farer ut døren med klump i halsen og skuffelse over egen innsats på romantikkfronten.
“Dette er bare SÅ koselig, kjære.”
…
Vi klarer fort å riste det vekk når vi setter oss ned på restauranten, og jeg innser at jeg kanskje er litt sliten. Vanligvis lar jeg meg ikke falle så raskt for disse følelsene som kommer og vil overbevise meg om hvor lite jeg duger, men i går fant jeg bare ikke verktøykassa mi. Jeg har den nå og ser tydelig at jeg skulle brukt distraksjon som våpen.
Fuck it, sett deg ned med vinen og prat med kjæresten din. Hør på hva han sier, le og kos deg. Om du har sånne lepper, så gjør du det feil.
Plutselig ser man at man kan kose seg uten å se perfekt ut, ender opp med å slenge noe på seg og faktisk ha en hyggelig kveld. It’s so obvious..
Uansett, i dag skal vi til sentrum og se om vi ikke klarer å bruke litt penger. Det synes vi vi har fortjent. God lørdag! Fra.. jah, vi kaller det en hestehale.!
I dag hadde jeg tidlig fitting med bruden. Ja, vi er fortsatt der, men jobben er veldig snart gjort heeelt ferdig og jeg kan for første gang på en liten stund nå puste litt lettet ut. Yay!
(I hun første sin genser, hun er bortreist. Lever på kanten og liker det.)
Kropp og stoff, dette er jo ting som lever. Ikke narkotika. Silke. Ingenting er garantert og det jeg tar med meg fra denne erfaringen som er helt sikkert er at ALT kan skje. Bruk rikelig med sømrom. Og kjøp ekstra stoff. Bruden er en trooper og har ikke stresset meg noe mer enn jeg har klart helt fint selv. Noe jeg setter veldig stor pris på. Og hun blir helt nydelig. Jeg er så fornøyd og gleder meg til å kunne dele bilder med deg.
Har vært hektisk i mitt indre liv i det siste. Kan beskrive det som at jeg må opp til eksamen flere ganger om dagen og følelsen av får jeg leve eller må jeg dø? regjerer. Jeg har gått med hevede tær og tårene har aldri vært langt unna. I går måtte jeg avgårde klokka seks for å gå på ROS-møte og kjente, igjen, den positive effekten det har å komme seg ut og få litt perspektiv på ting. Og når jeg kom hjem klokken åtte var jeg bare helt pudding og klarte ikke ta opp arbeidet. Da gjorde vi bare dette. Og taco. Og krimserie. Og det var ubeskrivelig digg.
Altfor ofte blir jeg sittende i altfor mange timer i strekk i håp om å bli kvitt dette voldsomme ubehaget av å ikke ha kontroll over situasjonen, med spørsmål og ufullstendige tanker hengende over meg. Jeg klarer liksom ikke puste ordentlig før jeg har kommet over problemet. Funnet ut av det. Fullført tanken. Så jeg går inn i offer-rollen. Det må være helt forferdelig å bo med meg når dette skjer. Jeg både synes synd på meg selv samtidig som jeg har det veldig vondt også helt til det løsner. Dette skjer bare når den ytre faktoren løsner. Noe som er teit, for da er jeg avhengig av ytre ting jeg ikke kan styre for å ha det bra innvendig.
Slitsomt.
Dette vil jeg bli bedre på kjenner jeg. Det skylder jeg han andre. Og meg selv. For han har det så vondt han også når jeg går dit. Jævla stressmestring.
Har lite overskudd og lite å si om dagen annet enn at møtet med mentoren min på ROS i går var intet annet enn et deilig avbrekk fra verdenen her hjemme. Godt å bli minnet på at verden der ute (og det er vel den som betyr noe) ikke går under av disse tingene vi lar konusumere det bedre av oss i hverdagen. Hvertfall når man blir satt til å gjøre noe som praktisk talt er en umulig oppgave og ikke kan gjøre annet enn å prøve. Presse tilbake tårene som gjenkjenner følelesen av urettferdighet og prøve.
Det verste er at som regel går det bra. Det tar en bit av stoltheten din underveis såklart, men problemstillinger fórer kreativiteten som intet annet !
Dumt man aldri husker dette underveis bare. Det hadde vært så mye mindre slitsomt om man hadde kunnet skippe hele det der armageddon-scenarioet.
Uansett. Jeg gjør som jeg alltid gjør. Kroppen blir til en maskin og hodet forsvinner ved hver sjanse den ikke trengs hundre prosent (av min flaue kapasitet til å bruke “hundre prosent” -så sikkert rundt tyve) i min lille verden inn i de koselige verdenene jeg har i bakgrunnen.
Film. SÅ viktig for meg. Jane Austen, Vår Staude, Disney, Bridget Jones, alt jeg kan komme over av 90-talls filmer egentlig -feel good er vel nøkkelord her.
I går gjorde vi mye av dette. Var norske storkarer.
Fine mannen.
Mimosa’s til frokost selvsagt, er jo ikke helt ute. La merke til at champagneglassene våre er skjeve?
Disse fargene gjorde meg ganske lykkelig. Også pyntet vi oss selvsagt. Greit å ha husgjest som er makeupartist.
Sjøvaste 17.mai antrekket. Ble ikke bunad i år, men jeg gikk for tradisjon og historie uansett. Dette skjørtet lurer jeg på om faktisk bestemor hadde når hun var yngre. Har en topp i samme stoff også. Eller så var det mamma sitt.. Uansett så er det stas med arve-plagg.
Rundet av kvelden rundt midnatt, for et maraton, med tradisjon også. Beste pølsa jeg har spist i mitt liv.
(litt ustødig på hånda?)
Nå er det tilbake til virkeligheten og jeg kjenner jeg er nervøs for å vise den nesten-ferdige brudekjolen til bruden i dag. Så jeg samler litt energi til det nå. Over Avatar på tv’en. Og kakerester.
Han andre på mannedate i solfylte Bergen i kveld. Jeg har taco og rødvinskveld med hun her etter en lang dag med håndsøm. Taco fordi vi har masse tacosaus på. Egentlig er resten bare en salat og pitabrød.
Zombie tilstander i går -jobber med finishinger for å bli ferdig med brudekjolen før 17.mai. Da har jeg veldig lyst at den skal henge i skapet til Michelle. Tenker hun er ganske hypp på at det samme akkurat nå. Men når man har over 4 meter med hem i silke og én cm sømrom tar ting tid. Så jeg tar tiden til hjelp og koser meg med det.
Silke lar seg ikke bli rushet uansett.
Ellers er jeg strålende fornøyd med to nye ting som skal gjøre meg flottere samtidig som mer skikket til å takle det bergenske klimaet fremover. Siden jeg kom over en på pinterest, det har altså en mening, har jeg siklet etter en Stutterheim regnjakke. Jeg fant min på Høyer, ellers finnes den her
Ganske trøtt og ganske sterk sol. Det tok både meg og fotografen på senga.
Conveniently har jeg fått meg et par Kaibosh solbriller som jeg bare elsker. Goder fra studio, som hun lille prøvde å forklare meg. Noe som passet meg fint da jeg faktisk hadde tenkt å ta turen ned dit og kjøpe nye. Score.
Inne her kan du se alle de fine brillene deres til deilige priser og super kvalitet. Fact.
Jeg gleder meg til både sol og regn fremover og til å dele med deg hvor sykt fin jeg ble. Sadly enough tror jeg 17. mai feiring blir mer i ny jakke enn solbriller, men jeg er hvertfall utstyrt. Til alt.
Kan oppsumeres slik. (+Paradise Hotel -jeg legger meg flat)
Vel fortjent i grunn. Det har også tikket inn litt lønn fra de siste oppdragene, noe som gjør at jeg endelig skal bli voksen og ta til meg at jeg faktisk bor i bergen. Embrace the facts, om du vil. Jeg skal investere i en ordentlig regnjakke. Det gleder jeg meg kjempemasse til. Ikke bare fordi jeg ikke husker sist gang jeg kjøpte noe til meg selv, men fordi jeg skal på shopping. Husker nesten ikke at det var en aktivitet før, det å shoppe. Ut av leiligheten og se dagslys med hun første! Helt. Herlig.
Ellers forbanner jeg håret mitt daglig, befinner seg i the awkward middlestage, og gjør jevnlige opprør med å stille seg i forskjellige retninger og sånn. Og det ser bare teit ut med sånn topp på toppen nå når det i nakken er så langt. Forbanna! Det er verken fugl eller fisk. Nærmest er det vel en sånn hund med lange ører. Voff.
Imens dressen og regissør Ina flottet seg i Grieghallen på Gullruten i går tok jeg den helt ut her hjemme på fest for den nyankomne.
Takk for at du valgte meg Ina, du såg fantastisk ut!
Yay!
Disse bildene var alene hjemme i kameraet mitt i dag, så resten av kvelden var det så kjekt at jeg, igjen, glemte helt å ta bilder. Jeg lever tydeligvis så i nuet at jeg bare må slutte egentlig å tenke at jeg skal prøve å ta masse bilder ved sosiale tilstelninger.
Her er hvertfall kusinene og hun første med glasset i hånden. Så fine dere er.
Basically kan du alltid regne med at Lindy, i midten, er klar for bilde. Resten er upålitelige.
Current mood
Sliten og fornøyd. Her skal jeg bli i hele dag. Takk for festen. Jeg elsker dere.
