Category: The life

For en koselig og innholdsrik helg det har vært! Avsluttet det hele med å helle en halv kopp med kaffe i fanget over magen min.

Så nå har jeg stått i dusjen under kaldt vann i en halvtime.

Stakkars magen min..

You…

Så nå sitter jeg her og svir. Fortsatt lyst på kaffe.

Har heldigvis snop og grandiosa til å døyve det hele med.

Alt i alt en grei søndag.

Jeg har kanskje ikke gjort annet enn å tenke på klær og reist rundt med støvrulle etter den lille de siste ukene, men kakemenn har jeg laget. Et hav av de.

Så nå er det bare til å hive innpå og legge den dårlige samvittigheten på hylla,

loffe rundt i disse klærne døgnet rundt,

og ha timeslange frokoster som dette.

I disse klærne..

For å ikke snakke om at jeg kan drikke så mye vin jeg vil hver dag jeg vil med sånne som de her to.

Paljettene er på og snart kommer bestemor, svenske tradisjonsjuleplata runger ut i hele huset og kapper om oppmerksomheten med de siste julegavene og stemningsprogrammer på tv’en.

Da er det faen meg jul.

Håper du koser deg like mye som meg og gleder deg like mye til Donald Duck i morgen tidlig og pinnekjøtt på kvelden som jeg gjør. Og at du har så gode folk rundt deg som meg. God jul, feir denne ekstra godt med ekstra kjærlighet. Dét skal vi!

Ble nesten litt bekymra på Linnea sine vegne her, snakk om umoden oppførsel? Se så sint!

Rart det der, når vi føler oss angrepet. Hvordan man bare nekter å innrømme den mest fornuftige tingen. For for folk flest, er banan, SKAL banan være sunt.

Uansett! Spiste Klippfisk for første gang i går (også første gang på overraskende julete tradisjonelle herlige Bryggeloftet. Noe sier meg de gjør det stort i julebordsesongen..) og føler meg mer bergensk enn noen gang.

Kjære vene, kan man ikke få være i fokus i sitt eget kamera da?

Vegard, du har sparken

God morgen. Norge. På tv. Det er kos. Ikke ofte jeg er oppe halv syv, men han andre stod opp for å rekke en taxi til jobb og jeg kan like så godt nyte morgenen. Det ER så deilig nå når det er mørkt om morgenen og jeg tenner et lys om håp om at Wenche skal lage noe julete.

Nå slipper jo jeg å dra ut i mørket da, hence the excitement –all sympati til deg som må ut i dette været. Veldig glad for at jeg slipper det.

Ellers synes jeg godt det kan fryse til snart. Jeg har begynt julen så til de grader. Jule-duken er hvertfall fremme (dog ustrøket) og julesokkene på. De er kjøpt i fjor så du trenger ikke tenke på å begynne å bli sjalu. Det er fleece inni de og himmel på jord.

Vet ikke med deg men noen år må julen bare begynne tidligere. Av ulike grunner. Om det er fysiske som novembersludd og terrorangrep eller psykiske som vi ikke trenger å gå inn på. Jeg har hvertfall gitt meg selv en julegave på nyåret i år med litt hjelp fra Kronstad DPS, noe de rundt meg sikkert setter pris på. Fuckings never ending story, men da slik det bare er.

Uansett! Det er snart jul, og jeg har nobels fredsprisen å tenke på. Hun lille kan jo ikke gå i hva som helst og jeg har fått hvilt det, i det siste, tomme kreative senteret i hjernen min. Fikk kjøpt en haug med stoff på Oslotur og er klar for et par skippertak før jeg lar meg slukes helt av bjelleklang over skog og hei.

Se så søte vi var på Oslotur forresten.

Det var nesten vondt hvor deilig det var å se Oslo igjen. For å gni det inn var det sol og kaldt også. Her skal vi ut for å spise på Alex Sushi som faktisk har den beste sushien jeg har smakt i Norge. Note to self og han andre; skal man alikevel drikke 10 glass champagne er det billigere å kjøpe en flaske.

Og tog med sovekupé er virkelig den koseligste måten å reise på. Hvertfall når Clarion gir deg rom klokken syv om morgenen. Poeng!

Denne jakken føler jeg meg så fin i at jeg nesten sprekker når jeg går med den. Den er verdt mer enn jeg har tjent de siste månedene og jeg kommer ikke til å la den henge om det brenner i leiligheten Aurora. Jeg lover.

Nå må jeg pakke sysakene, for jeg gidder ikke være alene her i leiligheten et minutt lenger enn jeg må.

Ikke i jula.

Åh, HERREGUD, nå gleder jeg meg til så mye at jeg slet skikkelig med å få sove i natt. Sånn som dagen før julaften nesten. Låg hvertfall tre timer våken i går før jeg sovnet.

Jeg og han fantastiske andre skal til Oslo i helgen. Og hvorfor jeg skulle glede meg så voldsomt er litt uvisst, men jeg gleder meg skikkelig til å bare komme meg litt vekk. Tror det er blandet med litt julefølelse også. Og natt-tog må være den koseligste måten å reise på. Pluss at jeg har jobbet med Silja Sol og photoshooten hennes som skal skje senere i dag, noe som også er kjempegøy! Styling jobber er noe av det gøyeste jeg vet om tror jeg. Så det blir en perfekt avslutning på uken før vi tar turen.

Er det bare meg eller hadde veldig mange sånn hår på 90 tallet? Sånn rar lengde og tupper som stakk rett ut. Jeg har kommet til konklusjonen at det må ha vært fordi ingen hadde rettetang.

Det svinger nemlig sånn når jeg ikke retter det. Jeg ligner på meg selv som 12.

Armed to the teeth hvertfall med ting som skal gjøre henne stili.

Kunne godt bli litt kaldere nå synes jeg. For jeg er i vintermodus og har ikke tenkt å snu tilbake til sommerjakke for å sidet sånn. God helg fra plasten og meg!

Sitter her og multitasker. Bryllupsmood (prøveÅikkeGÅamokkPÅpinterest), kjole til den lille og Vår Staude på tv som kaller Vamp-Øyvind en bestefar. Alltid så freidig hun der.

Men se de fine fargene.

Blir så lykkelig inni meg av disse fløyelsbåndene jeg fikk fra loftet til det vennlige lysgeniet til hun lille. Hun som bød på fjøra sine tidligere i høst.

Er noe helt spesielt med fløyel. Det sier vinter, stas, litt sånn deilig arroganse synes jeg (ingen har gitt særlig faen om hva andre mener i fløyel), også er det rikt. Fargene er rike i fløyel og det føles overdådig ut. Åh, som jeg elsker det.

Ok, nok om fløyel.

Bryllupsplanleggerene i går. Kjempevellykket møte. Og både meg og han andre svevde litt lettere til sinns ut derifra. Sveve er forøvrig noe vi alltid gjør, dog litt lettere i går rundt ett-tiden. De var så imøtekommende og herlige og virket som om de faktisk var der for å hjelpe meg. Oss. Jeg måtte ikke kjempe for ordet én gang. Nå må vi bare finne dato sånn at vi kan få bekreftelse fra Terje at han kan vie oss.

Det blir så fint det og jeg kjenner at dette kanskje kommer til å bli det beste bryllupet i livet mitt.

For en deilig helg! Jeg bare elsker denne årstiden. Selv om vind og lett regn har dominert foran sol og frostlagte morgener de siste dagene, setter jeg så stor pris på mørket tiden har med seg at det er koselig uansett. Inne-tid er den beste tiden. Og enhver grunn til å kose seg blir brukt med den aller beste samvittighet. Jeg får sånn julestemning og må innrømme at jeg ikke plages av kakemennene på butikken i år engang. Nå gleder jeg meg sånn. Hadde det vært en kategori i Kongen på Haugen i kos, hadde jeg vunnet. Med glans. Gitt at jeg var med i konkurransen. Selvsagt.

Feiret allehelgensaften på koselig vis på lørdag. Med gresskarpai, pynt for show og store mengder snop.

Det kom jo selvsagt ingen på døra. Haha, og meg og han andre som hamstret snop som aldri før. Der fikk vi for å høre på sosiale medier foran mamma. MEN absolutt ingen problem. Mer til oss!

Og paien fra hu her koselige fra tv var bare nydelig. Følte meg ekstremt posh når jeg faktisk følgte hele oppskriften og brukte mange timer på den. Gresskar (selv om jeg ikke fant sånn stor) er en altfor lite brukt grønnsak i norge.

Kul?

-Kul.

Åh, herregud, i skrivende stund går det opp for meg at Wenche har bakedag. Ikke at jeg får med meg resultatet. Skal nemlig møte bryllupsplanleggeren i dag. Det er spennende. Og veldig skummelt. Krysser fingre og tær for at matchen er god. Orker ikke noe annet enn en person jeg er hundre prosent komfortabel med. Noe jeg er sikker på at jeg kommer til å være. Over mail virket hun veldig koselig. Men som jeg er sikker på vi alle har erfart på den harde måten, emailsk kan bedra.

Nå må jeg spise frokost. Noe som virket uvanlig vanskelig i dag. Sikkert bare spent. Sier som værdama at jeg håper det letter utover dagen!

Ahhh, får ikke du litt ro i sjelen når du ser på dette?

Eventuelt et snev av sjalusi til meg, som får ha slik ro i sjelen?!

Og dette.

Denne bollen.

På denne kaien. 

Fordi de uviktige tingene må bli de viktige. Innimellom. Jeg merker mer og mer at jeg lærer nye ting om meg selv hele tiden (!) -Måned for måned. År for år. Jeg blir ALDRI klok på meg selv, og kommer sikkert aldri til å slutte å lære, da det alltid virker som om jeg er i en eller annen forandring. En opptur eller en nedtur. En ond spiral, eller en jævlig smooth en. Ikke er det et poeng i å finne ut av noe, det er ikke noe å finne ut av egentlig.

Jeg har skjønt den siste uken at jeg må slutte å dele opp bildet mitt på meg selv. Fortid og nåtid. I det som (jeg mener, og har hatt veldig behov for å skille) har vært meg, og det som jeg mener definerer meg akkurat nå. Alt er jo meg. Og når jeg vet det kan jeg vokse og lære. Leve bedre og enklere. For det er egentlig ganske enkelt. Mennesker har ikke fasit og vi kan ikke for de vi er.

Det har jeg slitt lenge med å forstå.

Man skal overleve. Og når man gjør det, skal man bare leve. Resten er ekstra og mulig å forme fritt.

Så nå skal jeg ikke forvente. Ikke skuffe. Ikke bryte meg selv ned. Ikke kave meg selv opp. I helgen skal jeg bare leve. Ta meg en bolle.

Muligens prøve å lage gresskarpai.

Men om jeg ikke gidder er det helt greit.

Da kjøper jeg bare noe, det er ingen skam.

Ikke bryr jeg meg om halloween uansett.

Så lenge det er skrekkfilmer.

Og snop.

GOD HELG (også sier jeg som vi skrev i minnebøkene til hverandre på barneskolen)-

LEV VEL!

Er såpass lite voksen at jeg fortsatt våkner med hodet i skyene, skuldrene dratt bakover, følelsen av at ALT er mulig, jeg er uovervinnelig , the winter can just come –Hver gang jeg våkner en lørdag uten hodepine fra fredagen..

Og ute herjer høstvinden og da er det så fint.

 Å holde seg inne. Og høre på at huset lever. I hvertfall loftet.

Etter onsdagens reklameshoot har det egentlig gått ganske rolig for seg i livet. Han andre har kommet hjem for en liten uke før han må ut igjen, så vi har klemt inn litt Ikea shopping, Expert, enda flere ting man ikke trenger men må ha.

Plastikk i gang.

Og denne er bare jo ren kremluksus. Og et stort opprykk i voksenlivet.

Reklame var veldig gøy å lage viser det seg! Kjemperart, selvsagt, kleint og innimellom direkte ubehagelig, men alt i alt noe jeg vil utforske mer. For fokuset man må ha er heeelt enormt. Ikke bare krever det tilstedeværelse, man må gå et annet sted og være tilstede der..! Det er kjempeutfordrende, ikke mer enn jeg trodde (film og tv-elsker, skuespillerforguder), men overraskende likevel. Jeg håper hvertfall jeg får prøve meg igjen, for dette føler jeg at jeg kan kunne en dag! Jeg vil hvertfall. Og det er nesten det samme.

Nå skal jeg lage meg kaffe. Håper bare jeg ikke vekker han andre. Han var på guttekveld i går, det er han aldri, og jeg aner ikke når han kom hjem i natt. Bare at han gjentok igjen og igjen hvor mye han elsker meg.

Kanskje han vil ha kaffe på sengen.. Den er jo tross alt ti. Men kom han hjem tre liksom,.. Drit. Kaffe kan han lage når han står opp.

God lørdag uansett! I dag skal det koses! Siden det var totalfravær av bobler i går, på selveste champagnedagen, har jeg ikke annet valg enn å ta det igjen i dag. Så, skål. For hodepineløse søndager hører ikke hjemme i voksenlivet heller, that’s some advanced shit.

Tenkt og følt voldsomt mye i det siste. Mer enn vanlig, om du kan tenke deg..!

Det er så mye tenking og føling det.

Med midtsommerens mørke downperiode, terapien og forskjellige jobbprosjekter og mennesker å forholde meg til, kjenner jeg først nå at jeg begynner å nøste sammen trådene og forme det hele til en slags mening og konklusjon. Og herregud, så deilig det er å se lyset imens mørketiden kryper innpå oss. Denne vinteren skal jeg nyte for fullt! (i nye sko <3)

I det store norske leksikon står det om suksess:

Suksess, fremgang, det å gjøre lykke, særlig om kunstner, kunstverk, fremføring av musikk, skuespill el.l.

Noe som er fint. Her fokuseres det på oppnåelse og fremgang foran avkastning og jeg ser mer og mer at penger bare er én, og gjerne en misvisende en, måleenhet for hvorvidt man er suksessfull i livet. Gitt at man har tilstrekkelig nok penger til å leve. Det er det som er så forbanna også. Men jeg lener meg på teorien om at skulle det kokt ned til det så hadde jeg klart meg med mye mindre også. I mellomtiden kan man, SKAL man, jo nyte det man har å nyte. Upper/middle/whatever- class guilt vil jeg kvitte meg med for godt. Når gode ting kommer er det mest sannsynlig fortjent, og noen har jobbet hardt for det. På ett eller annet tidspunkt, på en eller annen måte.

Så jeg vil fokusere på alt jeg mestrer og vokser på. For jobbe gjør jeg. Ikke bare jobber jeg med meg selv for å styrke meg selv for fremtiden, jeg skal gifte meg om et år, bli mor en dag, faen -vi skal jo bli seilere og seile nedover Europa!, jeg hopper alltid  i alle muligheter jeg får, (med mindre du ringer på døren ubedt. Fri-sted, som mammaen til Quasimodo sa), og møter de fleste utfordringer med håp og positivitet. Jeg vil fokusere på de tingene. I tillegg er jeg så heldig akkurat nå at jeg jobber med så mange forskjellige flotte mennesker med så forskjellige ting, at å snakke meg selv ned virker veldig langt vekke. Derfor skriver jeg det ned. Da vet jeg det har vært sant og kan bli det igjen.

Også ser jeg så tydelig nå at angsten for hva som har skjedd og muligens kan skje igjen, ved siden av angsten for hva som kan komme til å skje hindrer meg mest av alt. De fleste av oss egentlig. Om man ikke har et realistisk syn på nået, hvordan kan man utnytte det best mulig?!  -Man KAN ikke det.

Så det vil jeg at du som leser dette skal gjøre. Prøve å jobbe vekk frykten for fortid og fremtid, for det skal ikke vekke sterke følelser i kroppen din -det kan du ikke gjøre noe med, og dra frem det som skjer deg akkurat nå. Hva som gir deg noe nå. Hva som er utfordrende akkurat nå. Hva du mestrer nå. Også jobber du med det! Nået er egentlig det eneste vi har.

Jeg skal sy de siste knappene nå i en ny prototype. Så skal jeg ta fotbad. For i morgen skal jeg spille inn reklame og da er det viktig å føle seg vel vil jeg tro. Og jeg aner ikke hvordan det kommer til å gå, men det kan jeg umulig vite. Enda mindre styre. Så jeg gleder meg!

Pluss at jeg har fått mer stoff i posten av mine koreanske dealervenner og et D2 jeg ikke har lest. Det er også verdt å glede seg over.

Så HELDIGE vi har vært den siste uken! Finere høstvær har jeg ikke opplevd tror jeg. Og etter denne sommeren føles det ut som om det virkelig var fortjent og verdt å stoppe opp litt for. Så vi reiste til landet igjen fredag og ble til i dag. For gratis vin og ferdig mat. Og boblebad. Kjekt var det også at mamma og de var der.

Ikke bare hørte vi på de gamle LP-platene deres til 2 om morgenen (hva faen har skjedd med musikken de siste årene egentlig?!), det ble jaggu prosecco på Oseana, Os sin stolthet, også. Veldig stas. Herregud så fint det er der. Føler nesten jeg har vært på ferie.

Falt sånn for de glassene her. Glemte jo selvsagt å spørre hvor de kommer fra.

Og er du noe som oss vet du at det av og til trengs både hatt og solbriller for å begi seg ut i gamle trakter. Selv går jeg ikke med hatt, men all kred til de som tør slikt. Gudene vet hvem man kan komme til å treffe på. Ikke at jeg ikke elsker Os altså. Os er nydelig. Bare litt minelagt.

Og mellom hatt, solbriller og kameraet mitt på slep kan jeg ikke annet enn å frykte at vi såg ut som to bloggere ute etter neste outfit post. Samme det egentlig. For en nydelig dag var det. Og cava fikser alle usikkerheter. Midlertidig. Dét vet jeg er en sannhet.

Og i dag har jeg vært helt alene på Landås og storkost meg. Alenetid er gull. Bortsett fra de to søte bøssebærerene som kom på døra. De var i motsetning til de fleste jeg får på døra, veldig velkomne. Så det vare egentlig bare fint. Og flaks at jeg har så rik kjæreste som legger fra seg penger i hele leiligheten.

Når jeg ikke har donert penger eller gått på tur i solen (you heard me) har jeg sett på filmer om borgerrettighetsbevegelsen i USA, The Butler, og afrikanske borgerkriger, Beasts of no nation. Og kan bare konkludere med at filmer og dokumentarer er og blir min absolutte favorittkilde til historie og annen informasjon man liksom skulle kunne i dagens perfeksjonssamfunn. Ikke at det er nok for de som er interesserte, jeg er vel bare ikke så interessert egentlig. Og det er jeg faktisk ikke flau over. Dessuten vet jeg så mye om andre ting at jeg tror ikke jeg har plass til politikk, verdens gang og andre katastrofer.

Note to self! Jeg lover meg selv her og nå at neste gang noen sier noe jeg ikke forstår skal jeg stille spørsmål istedet for å nikke som om jeg skjønner hva vedkommende snakker om. Det har jeg gjort alt for mye i livet mitt og har helt ærlig vondt i nakken.

Nå er jeg hvertfall nydusja og pynta med fletter til tv-aksjonen og Downton Abbey.

Stolt igjen av hun her som synger for regnskogen. Fine klær hadde hun også. Takk for det.

På mandag  var vi så slitne etter photoshooten søndag til hun lille at vi rett og slett måtte ut og feire. Man skal feire alt man kan her i livet, særlig seg selv. Det man kan. Så det gjorde vi! Og jeg tok faktisk på meg både maskara og lipgloss, noe jeg ikke husker når jeg gikk med sist.

Så vi gikk ut og spiste sushi. Noe som var nydelig. Selv om jeg sliter med å forstå hvorfor servitøren skulle tro vi var ferdige å spise når vi hadde tre biter igjen. Selvsagt skulle vi komme til de etter vi hadde drukket litt mer cava. Det er sushi! Det er dyre deilige munnfuller man spiser opp!

…

Bortsett fra det var det en fin kveld. Selv om jeg gikk fra en hél shandy på Muskedunder da kvalmen meldte seg akkutt og brutalt halv 12.

Elsker, elsker, ELSKER at jeg begynner å få julestemning! Klikker litt her jeg sitter og tenker på det, jeg elsker julen sånn. Og nei, det er ikke de premature kakemennene i butikken som gir det, meste av alt er det været den siste uken. Klart, kaldt og en himmel full av stjerner. OMG så nydelig.

Og som alltid, blir julen i år den beste, EVER.

Men den har ikke begynt enda. Tar morgenkaffen i julekoppen, that’s it. Resten får vente.

Siste dagene har jeg vært på landet og pleiet sjelen. Noe so  har vært absolutt nødvendig for å samle sammen den energien jeg har i dag tidlig når jeg skal jobbe med Fårikål.

Har jeg fortalt om Fårikål egentlig? Er uansett et veldig spennende prosjekt jeg jobber med sammen med to av de skjønneste Bergen har. Nei, det er ikke matlaging. Og ja, lunt deilig norskt er det.

I motsetning til dette afrikanske vortesvinet. Det heter Greg, etter vertsfaren min der nede, og bor i vinduskarmen.

Du vet de dagene du begynner å jobbe på et tidspunkt men hjernen ikke har kapasitet til å engasjere seg før flere timer etter?

Jeg begynte i 10-tiden (jeg sov så lenge. Faktisk til halv 11. Jeg lå og trykket på mobilen i 40 minutter før jeg bare måtte snyte meg og bestemte meg for å stå opp siden jeg allerede var oppe. Ikke glem at jeg er syk)

Uansett så begynte jeg arbeidsdagen i 10-tiden (12)

(12.05 faktisk, for Ellen begynte akkurat og gmn reprisen var ferdig),

og hjernen koblet seg, motvillig, ikke inn før 1700-tiden. Etter det var det bare ett kjør til midnatt. Ikke at jeg hadde noe valg, men jeg er veldig glad jeg fikk en arbeidsdag ut av dagen til slutt hvertfall. Svir i hjernen jeg har så hodepine nå.

Nå skal jeg se en ny episode av Broen. Jeg savner Saga Norén og takker nrk for nett-tv. I morgen får jeg heldigvis besøk og tvinges naturlig ut av dette antrekket og inn i dusjen. Minner meg på noe terapeuten min sa om å ikke barrikadere meg selv inne for lenge om gangen.. Gjelder det når jeg er syk også mon tro.

Ok, nå skal jeg slutte å tenke.

Ffs.

Alltid var det kjekt å hjelpe til når nye restauranter popper opp i nærområdet. PRO! Så når en av de søteste fra hjembygda Os ringte og spurte om jeg ville steppe inn for en statist som ble syk sa jeg selvsagt ja. Føkk angst og lenge leve det å ta egne valg. Mind over body og alt det. Og gøy var det faktisk. Veldig gøy. Rart hvordan det å ta bussen er vanskeligere enn å stå foran et kamera av og til.
Og motivasjonen i vinglasset foran meg fikk jeg lov til å drikke når vi nærmet oss slutten. Så jeg ler helt ekte her altså.

Videoen ligger på facebooksiden til de her, og restauranten på danmarksplass. Gleder meg til å faktisk spise der!

Nevnte jeg at vi ser på seilbåter?

Vi ble så inspirerte, hel-frelste egentlig, når vi ble med på eventyr med de her to på deres at vi bare MÅ herme.

Nå får jo de her alt til å virke over gjennomsnittet sjarmerende, men likevel. Seilbåtlivet tror vi virkelig er noe for oss. Han andre har (visstnok) drømt om det lenge også. Jeg er tydeligvis mer visuell av meg enn jeg tror. Eller en dårlig lytter.

Han andre fremstod hvertfall som et natur-talent! Haha, luskende under presenningen.

Og det er ikke måte på hva man blir god i når man driver å seiler rundt.

Roing, for eksempel

Bare sitte å se på sjøen uten å kjede deg

Og å drikke dram. Etter ankring (når man stopper å bevege seg og går over i å bevege seg litt bare, på samme sted). Naturligvis.

Men før vi har båt får vi ta til nytte med det som er på land.

Så siden dette sikkert er siste bit av sommer bestemte jeg meg for å kle som jeg hadde gjort som 12 åring og nyte dagen. Med han andre. Som heldigvis er hjemme.