Søkte tilfeldigvis (venter, kjeder meg) for å se om hårkolleksjonen hadde kommet ut enda. Var lite å finne bortsett fra dette lille bildet på nettsiden deres
Men kom over denne videoen. Noe som er gøy. Var SÅ gøy å lage den.
Nyter en rolig morgen med inspirasjon og noe å strekke seg etter i disse fine bøkene. Det er så viktig å utvikle seg og å ta seg tid til å utvikle nye teknikker. Den første boken hans (Tomoko Nakamichi) endte opp med å inspirere til grunnteknikken i hele avgangskolleksjonen min.
Så rart å tenke tilbake på. Den endte opp så konseptuell. Sterk, men svak. Diffus, til og med. Ikke at jeg ikke kan stå for den. Jeg liker mange deler av den. Fortsatt. Jeg opplevde bare hele prosessen som så veldig forvirrende. Tror ikke alltid det er rett for alle å bli dratt i forskjellige retninger, brutt opp for å bygge fra scratch på ny, bli utfordret så mange ganger med intensjon om å finne styrke og noe ekte, bli fortalt at du må presse videre. Hele tiden.
Jeg, personlig, tror jeg kunne kommet frem til noe tydeligere om jeg hadde innsett tidligere at det er greit å bare tro, vite, kjenne etter på magefølelsen. Tror også jeg hadde nådd et slags maks-tak av press jeg kunne takle. Å stå opp for meg selv i tillegg var rett og slett noe jeg ikke hadde krefter til.
Jeg skal prøve å aldri tro så lite på meg selv og det jeg gjør igjen. Note. To self.
Her er den forresten. Eller, noen av bildene fotografen (den herlige dyktige Julie Pike) valgte å bruke:
http://juliepike.no/portfolio/commercial/viktoria-aksnes-lookbook-ss2015/
Brukt morgenen til å gjøre husarbeid. Og dusje. Utrolig hvor lang tid det kan ta når man tar det litt skikkelig. Gubben kommer jo hjem i dag. Så det må jo være rent her. Ellers tror han kanskje jeg er på vei inn i en slags vinterdepresjon eller ikke er noe til husmoremne lenger. Eller noe sånt katastrofalt.
Så har jeg sydd denne ferdig og gleder meg til jeg kan gå med den uten strømpebukse!
Ikke største fan av kontrast-tråd, men av og til trenger man litt farge. Her har jeg valgt knall gul.
Skulle jeg laget denne til noen andre hadde jeg puttet inn et waistband. Ikke bare for å stabilisere hele greia og gjort den sterkere, men fordi det hadde sett mer ordentlig ut. Nå har det seg slik at jeg elsker råkanter og ikke har noe ønske om å se ordentlig ut. Så da gjorde jeg dette.
Jepp. Trenger et speil på gulvet jeg kan ta helfigur bilder i. Alltid må jeg se så proff ut. I senga.
Ellers så langt i dag har jeg gjort meg en ny mening om å diskutere / kommentere / gi meninger om etiske og moralske spørsmål på facebook. Folk tar sånn av jeg blir redd. Da må jeg gå inni meg selv og tvinge meg selv til å ikke måtte forsvare meg selv tilbake. Alt er så jævla tidkrevende skriftlig. Og noen folk er så utrolig dumme. Ikke bli irritert. Ikke svar. Dummen.
Nå håper jeg å få sydd opp en toile av kroppen på kåpen.
Fornøyd med å ha fått meg en ny genser. Liker dette stoffet så godt. Også er det over 70% ull. Samtidig som det ikke klør intenst. Noe min sarte hud setter veldig stor pris på. Muligens en grei julegave til folk? Dette må jeg tenke mer på.
Er tankefull i dag. Og kjenner jeg skal holde meg selv opptatt. Så jeg ikke tenker meg halvt i hel. Gå ut. Handle. Rastløs. Er så grått ute. Venter til det blir mørkt. Da er alt koseligere.
Når jeg tenker meg om, skal bikramen ha for at jeg sov helt crazy godt i natt. Jeg var så uthvilt når jeg våknet. Kan nesten ikke huske sist jeg våknet av meg selv så uthvilt. Dagen i dag har så langt gått med på å sy ferdig haremsbuksen til den lille til P3 Gull. Jeg synes silken faller så fint. Jeg blir så lykkelig inni meg når jeg ser sånt stoff. Det koster, men akk.. Så verdt det.
Nå må jeg rydde og gjøre meg klar. Mamma kommer hit etter jobb. Før han andre kommer hjem fra jobb. Før vi skal på lille Ole Bull scene og se hun lille i kveld. Det blir kjekt. Det er det alltid.
I dag har det gått litt fort i svingene da jeg hørte at hun lille skulle på P3 Gull alikevel plutselig neste helg. Reiste fra Drange som en japansk bryter da jeg ikke kan dusje siden jeg skal svettes i hel senere i kveld og håret mitt er fett.
Og jobber nå med noe som skal bli et fabulously casual outfit. Jeg er bare glad det ikke er i morgen. Og at jeg endelig får brukt det nydelige silkestoffet jeg kjøpte for over 1 år siden i Paris. Må sy! Bikram 19.30. Herregud, det skal bli utfordrende.
Sitter egentlig bare å syr på sånne. Med ekstra sterk tråd. Er alltid redd for at de skal ryke. Så kjedelig? Om noen kjøper en jakke fra meg, også ryker knappen en uke etter? Tenker alltid på personen jeg syr til, som nevnt tidligere, og er ofte bekymret for at noe skal gå galt. Da håper jeg folk kommer til meg og sier ifra. Tråder ryker. Og jeg kan ikke gjøre noe med det. Og om det finnes noen lure triks, vet jeg ikke om de. Ikke enda.
Alle jakkene jeg syr blir litt forskjellige. Det har jeg ingen planer om å stoppe med heller. Det kommer ann på. Ullen varierer jo litt, den lever jo. Lengden og detaljene kan folk bestemme litt selv. Og av og til vil de at jeg skal ta meg friheter. Uansett skjer livet og jeg er ikke noen fabrikk. Så knapper og overlappinger, lommer og ermer blir aldri helt like. Så om du har en sånn en, er du den eneste.
Sorry at jeg maser sånn om den sofaen. Er bare så fin. Og fargen er egentlig finere i virkeligheten. Men jeg gjorde noe med kameraet mitt (det begynte) her en dag som jeg ikke helt vet hva dreide seg om. Men det ordner seg alltid.
Så her sitter jeg og den lille (singel) imens jeg syr og snakker om hvordan sex kan ødelegge spenning og magi hos en flørt. Det er forsket på det også. Vi blir sårbare.
Også slår tanken meg om hvor lite man egentlig kliner om dagen. Ikke sånne nuss man gir hverandre, men myke våte varme kyss. Kanskje de kunne fått et comeback denne vinteren..
Plutselig blir jeg veldig bevisst på at vinteren faktisk nærmer seg og hud og lepper skriker etter fett og fred. Gjør nesten vondt å smile.
Jah.. Sånne nuss er jo koselige de også.
Meg og mamma på Landås i dag. Veldig koselig. Lørdag og Bergen. Yes!
Om ikke jeg har verdens vakreste mamma, så er du rar. Da skjønner jeg ingenting.
Også fant jeg det long-lost fórstoffet!! Kjøpte 5 meter til avgangskolleksjonen som jeg ikke brukte. Fórstoff får man alltid bruk for. Veldig happy.
Konsentrert. Hun er så flott hun som skal ha dette skjørtet at jeg håper at jeg på et tidspunkt får et bilde av henne i det. Jeg tenker alltid på de jeg syr til. Hva de kommer til å gjøre i plagget sitt. Det blir ganske personlig. Noen ganger mer enn andre.
Stryke litt.
Ordne litt. Sånn. Ferdig. Lykke.
“Hva synes du om dette stoffet, Aurora?”
Slik begynte denne seansen. På Esmod lærte jeg at for å skape må man ofte begynne et helt annet sted enn det ferdige produktet. Man kan ikke tenke på sluttproduktet (ikke alltid hvertfall) om man vil skape noe nytt. Noe kreativt. With that in mind begynte vi å improvisere.
Fierce
Movement
More movement
Defeat
Desperation
Yolo
Insecure laugh
Vaunerable
Masse følelser. Det vi kom frem til på dette “møtet”, ble noe helt annet. Like greit. Nå skal vi lage middag. Før jeg skal drikke vin. Jeg gleder meg. Fy søren så godt det er med vin.
Jobber på hele gulvet. Og de her hjemme har mye større gulv enn meg. Man trenger alltid akkurat det man har.
Har bare tatt med meg en brøkdel av det jeg trenger av utstyr. Har ikke tatt med sytråd, siden jeg vet mamma har. Men jeg finner ikke og hun er på jobb. Sløser bort en time på dette.
Før jeg får hjelp av en mamma som tar pause fra fødslene for å hjelpe meg med viktigere ting.
Takk.
Sømmene er så fine når de legger seg. Og jeg ikke må jobbe for det. Her skal det bo en sky glidelås. For den skal helst være usynlig.
Her skal jeg sy usynlige sting for hånd. Det er koselig arbeid og noe jeg alltid har likt. Om jeg har god tid.
Nå kom en sang på radioen som har skikkelig tyngde her i traktene. Den er til en som ikke er her lengre. En som var like fin inni som utenpå. Lei meg. Så tenker jeg på at det er det jeg prøver å få til med det jeg syr. Få det like fint inni som utenpå. Og at det er inni som tar lang tid.
I dag var jeg trøtt når jeg stod opp. Klokka 9!!!
Nå må jeg snart begynne å bli trøttere på kvelden. Eller bare tvinge meg selv til å legge meg. I dag skal det jobbes.
Og jeg skal bruke dette gamle mønsteret. Det draperte jeg meg frem til på bysten i 1.klasse på Esmod. Jeg var best i klassen på denne oppgaven, som var å lage et egetdesignet skjørt, noe jeg husker meget godt. For han pleide å stille oss opp. Fra best til verst, slik at vi kunne gå gjennom de sammen. Lære. Noe som er litt harsh, men for så vidt grei og effektfull undervisning. Jeg synes det var så ubehagelig at jeg fant ut at midt i midten, der hopper han over en god del, der er det fint å være. Mellom de middelmådige. På bunn vil man for guds skyld ikke være. Og her på toppen står man ganske alene. Øvre halvdel, rett etter midten, er perfekt.
Se på dette lappeteppet da. Haha. Men det funker veldig bra det mønsteret. Også er det slik en fin lapp her. Det er offisielt, jeg er en Patternmaker.
Ellers regner det. Det er litt koselig. Når man er inne.
Gliset til mamma. Mitt står på Landås. Ikke at vi måler de mot hverandre. Men om vi hadde det, hadde min vunnet.
I dag regnet det igjen
så jeg tok på meg disse skoene
og reiste hit
og kjøpte sånne
Ble veldig lykkelig når jeg såg at de hadde fått inn en ny rull av det røde stoffet, da det forsvinner så fort. Og jeg har to personer som venter på jakker i det stoffet. Også fant jeg det samme i mørkegrått. Noe jeg synes var dødskult. Og det gjorde meg ekstremt lykkelig. Sendte avgårde de to som skulle til Oslo. Føler meg faktisk lettere. Deilig at noen ting bare går som de skal og livet går videre. Takk for handelen!
Enda en dag med bortkastet jobbing. Blir så forbanna når ting ikke blir bra, funker eller går som forventet. Er, som nevnt tidligere, veldig utålmodig. Eller, hele dagen var ikke bortkastet. Jeg fikk sydd ferdig to jakker til, og prøvd masse greier på kjolen som ikke funket i neopren. Tydeligvis. Facing og sånn. Funket bedre med råkant. Så kunne egentlig bare sagt meg ferdig i går. Og nå ble den bare litt styggere etter all herjingen. Får se om jeg går med den. Orker ikke prøve noe nå når jeg ser så jævlig ut. Dusje først. Noe annet er urettferdig mot kjolen. Den har tross alt ikke gjort meg noe.
Også blir jeg glad når jeg ser på disse. På det fine stativet pappa kjøpte til meg. Nå må jeg gjøre meg klar. Bli ren og fin igjen.
Starter dagen med en keitete yoga session for meg selv på ca 25 minutter. Merkverdig lett det var droppe de ubehagelige øvelsene og ikke holde i 5 utpust osv. når man var alene da. Dette skal jo liksom være noe jeg gjør for meg selv. Styrke mitt sinn og min kropp. Men her er jeg, jukser meg avgårde. Ble varm i trøya og litt mykere på slutten, så jeg sa meg selv fornøyd. Det var tross alt ingen som såg meg..
Nå venter systua. Vors kl 18:00 hos oss og jeg vil sy ferdig kjolen jeg vil ha på meg i kveld. Dessuten er det en testversjon på Sam sin kjole. Med en del forandringer. Men en test på stoffet da i det minste.
Også gleder jeg meg ordentlig til å shippe avgårde de seneste jakkene. To til Oslo og en er hemmelig.
Ingen motstander av verken kjøtt eller pels (trenger ikke nevne her at dette er under kontrollerte og verdige forhold. Er da vel ingen sadist heller.), men skinn og pels er som alle vet dyrt. Dyrt å kjøpe, vanskeligere enn vanlige stoffer å få tak i og vanskeligere å sy i. Pels krever jo egne maskiner, som jeg har vært så heldig å få prøve på kurs hos selveste Saga Fur i københavn, som jeg ikke eier. Dessuten er det en helt egen utdanning. Skinn kan man sy på vanlig maskin med skinn-nål, men har aldri prøvd.
Dette stoffet derimot elsker jeg å sy i. Var i london en hel uke med håndbagasje (en hårmodell kan jo ikke unne seg slike ekstra utgifter som bagasje vel) og begrenset med klær, men hadde med et skjørt i dette stoffet. Alle jeg møtte trodde det var skinn. Det er polyester. Mykt og deilig på innsiden er det også.
Denne stoffresten skulle jeg nesten til å kaste, også bare begynte jeg på denne.