Category: The fashion

Da stikker jeg på et moteshow på Os i den nye genseren min.

Hvem vet hva som kan skje. jeg har hvertfall hjemmelaget pose. Esmod skal ha for at de fikk deg til å handle raskt, effektivt og kreativt!

La meg i går stresset, tvinges opp klokken fem av det samme stresset. Rart det der med tid. Man har all tid I VERDEN å sløse bort, helt til man ikke har det. Er kjempeheldig som har oppdrag, ikke misforstå! Er excited about all of them!! Men jeg kunne sikkert blitt bedre på å sortere tankene mine og å ta én ting om gangen. Jeg vil gjøre alt nå, få oversikt og nyte livet på siden av all travelheten. Og da må jeg rushe. Og da stresser jeg og tar dårlige beslutninger. Den tålmodigheten altså.

Dette bildet tok jeg i går da jeg trodde jeg skulle få tid og overskudd til å skrive et forbanna innlegg. Men ser jo her at jeg ser direkte lei meg ut. Tragisk.

Denne kjolen holdt på å ødelegge meg i går.

Kjære Sandvaskede Silke -jeg elsker deg, det vet du. Kanskje litt for mye. Kanskje er vektskålen vår så skjevt fordelt at vi ikke er lenger det vi en gang var. Jeg tror nemlig ikke vi kan leve i harmoni sammen før vi innser hvor mye mer jeg elsker deg enn du elsker meg tilbake. Det begynner å bli destruktivt. Du er en kjærlighet i livet mitt som ikke bare gir meg skjønnhet, de mykeste omfavnelser, pustende hudceller, håp på både varme og kalde dager – men også sinneanfall, gråtebyger og generelt gjør at jeg mister troen på meg selv, menneskeheten, evolusjonen og til slutt universet.

Jeg skal tenke meg godt om før du forfører meg igjen.

Jeg trenger en pause.

Gårdskvelden VAR så fantastisk gøy og jeg fikk snakket med og møtt og sett mennesker som er noen av de skjønneste bergen har å by på. Og stolte av Camilla var vi alle mann. Er ikke gratis for noen, det å skape noe og satse. Få det ut der og håpe at mennesker kan få noe ut av det. Det er drit skummelt.

Vi koste oss sånn at meg, han andre og hun lille endte det hele i latterkrampe, taco’s over hele oss og en dobbeltseng delt på tre. “Er det en jævla ovn på her inne, eller?!”

Sydd på kjole i dag og knipset litt av klærne mine så jeg har noe å vise på onsdag da jeg deltar i et arrangement på Oseana på Os. Er så herlig å bli tatt så godt imot fra hjembygda! Liker at vi står sammen og hjelper hverandre opp og frem. Bergen generelt er veldig gode på dette.

Deler noen bilder jeg, av en nyvaska terrasse og noen av klærne som kommer til å bli en del av mini-kolleksjonen som etterhvert legges ut til salgs. Det gleder jeg meg til. Også gleder jeg meg til å se film og spise (mer) taco med kjæresten min i kveld. Kurs som frivillighetsarbeider på ROS i morgen. Jeg er kjempespent og skal stille med penn og papir.

Tror jeg brukte en og en halv time og tre busser for å komme hit i går. Fjellet var stengt (lol), så omveien tok meg til Osøyro for så å skifte buss til Drange. Jeg var heldig. Hver gang jeg gikk av en buss kom det en ny en om få minutter. Ekstremt heldig i disse trakter da bussene gjerne går med flere timers mellomrom.

På dette busstoppet har jeg ventet mye. Frøset. Med for lange bukser som allerede bærte vann til knærne. For kort genser og for lav bukselinning. Gåsehud på magen og iheltygget erme på en våt genser. Noen ganger med medsmuglet øl i veska. Røykende, men gjemt for enhver bil som kjørte forbi. Med tunge bøker med ugjorte lekser. Kanskje det ikke gjorde noe, da det også fantes lyse rundstykker og Oboy på flaske. Stoltheten av velgjorte lekser SPREKK-klare til å vises frem.

Elsker denne plassen. Mer og mer.

Kom jo ikke på at da huset stod tomt, var kanskje kjøleskapet tomt. Haha. Og jeg som fikk besøk til middag. Men man finner alltid noe! Jeg skrapte sammen en pai av flaue ingredienser og så lenge man kan varme noe brød og har olivenolje og balsamicoeddik -så er det noe som vitner til kjærlighet og varme, for min sjel hvertfall.

Og gjesten tok med seg kake, så hva er det da?!

Nå har jeg kommet hjem etter par timers loffing på Lagunen i egendesignet ull-bukse, der jeg har lett etter inspirasjon til en flott en som hadde rund bursdag i går. Hun skal vi feire på restaurant i kveld. Skulle ønske han andre var her med meg, men er glad jeg slipper å tilbringe lørdagen alene.

Lite inspirerende å finne, men så kommer jeg på noe som slår fabulous-nessen ut av det meste jeg har vurdert i hele dag. Priceless. Og det er bra. For jeg suger på å finne på gaver.

Puh, for en lang dag. Like greit egentlig, å være travel dagen før man skal noe kjekt. Ellers ender man jo bare med å gå og vente. Og jeg kjenner ingen som liker å vente.

Etter mye frem og tilbake endte jeg opp med en ny topp, til muligens det gamle skjørtet som jeg alltid føler meg vel i. Ikke at du kan se noe spesielt på disse bildene. Men toppen er ganske i familie med en kjole jeg sydde til Elleville festen, som jeg har gått i flere ganger nå.

Ah.. elsker ripsbånd. Tror designere generelt liker det. Det er stivt, ser dyrt ut og har tekstur. What’s not to love?

Da tenker jeg å bruke resten av kvelden på å prøve å lage tofu til meg selv (han andre på vift), dusje og pakke til i morgen og se en eller to episoder av Downton. Yay!

Da var denne helgen offisielt over. Og det har vært en flott helg! Ikke bare var vi (under omstendighetene) ekstremt heldige med været, de var også kjempepositive til klærne, Aurora (bank i bordet..!!) ble ikke syk, folkene har vært flotte, humoren uhøytidelig og stemningen varm. Musikkvideoen kommer til å bli Nydelig. Ikke en vanskelig sak med så fin modell som Aurora, men rette omgivelser gjorde det hele magisk.

Vi brukte ikke alle disse plaggene, men man får en følelse av fargepaletten.

Har hatt en utemmelig fetisj de siste årene på halser og selvstendige krager. Er noe veldig fint med det. Mektig på en måte.

Da jeg ikke har vært så mye utendørs, som ila denne helgen, siden jeg gikk i barnehagen, kjenner jeg at kroppen er totalforvirret. Huden har rødmet/svidd/klødd/strammet seg/brent av varme og svettet om en annen siden lørdag klokken 09.00. Og jeg kjenner, i skrivende stund at den jobber hardt med etterdønningene. Og visste du at er man ute hele dagen i sol og snø, kan man faktisk bli solbrent i januar?

Det gjorde ikke jeg.

Nydelige sceneries, da. Fra Fløyen til Ulvenvannet.

Hjalp ikke særlig på varmen å vasse i 30-60 cm snø. Det er faktisk umulig å holde seg varm. HVA FAEN GJØR FOLK?!

Litt enklere på Ulven. Ble hvertfall ikke våt.

En annen ting med å være ute i kulden 8 timer om dagen er at man blir sulten. Skikkelig sulten.

Og når man ikke har kjent tærne sine siden før solen skinte på deg, og du har til nå rukket å bli solbrent, så tar man det man får.

Absolutt all fornuft og følelse av hva man føler for fysisk, kroppen trenger av sunne ting osv, osv, -RETT ut vinduet. Vafler, smørbrød, pizza og loff er bare noen av de tingene jeg har levd på denne helgen. Og jeg spiser det gjerne. Innimellom. Gjerne med litt grønt attåt..

Denne helgen har det dominert totalt. Kan ikke huske sist jeg spiste så mye hvete og bakst, må vel ha vært i barnehagen det også. Og nå har kroppen begynt å kreve det ser det ut som. Satt meg nettopp ned med en kopp te (ingen vin i leiligheten) nå nettopp, og før jeg den nådde drikkeklar temperatur hadde jeg spist flere kanelgifler enn jeg kan telle på en hånd. Riktignok bare én mer (to?), men likevel ganske ukarakteristisk for å være meg.

Dagens outfit.

I kveld er jeg alene. På sofaen. Kaffe og bailey’s erstatter et much needed vinglass (dog ikke like tilfredstillende som det hadde vært), og jeg kjenner på at noe som fort kunne blitt til skam og skyldfølelse, føles som ro og tilfredshet. Jeg har fortjent det i dag.

Bra jobb, Viktoria.

I dag skjer det lite. Så jeg har lite å si.

Bortsett fra at jeg har stjålet denne genseren som han andre nettopp kjøpte. Og håper han ikke merker det.

Hva er det med klærne til typen som gjør deg så jævlig komfortabel og at du føler deg skikkelig kul? Svaret er mest sannsynlig at de både føles og ser kulere ut når de henger litt, er litt chill og store. (tanken på å kjøpe str XL i jente-str er jo out of the question) Så nå slapper vi av. Og da er man finest. Man opptrer ikke lengre som pølse-innmat og kan la magen leve uten å få sure oppstøt.

Håper han ikke merker det. Og hvis han gjør det er det bare et svar.

Den er MIN nå.

Lang sy-dag og jeg kjenner det etter en bakt rotgrønnsaks -og helstekt kyllingmiddag og et og et halvt glass rødvin. Har vært utrolig motivert i dag. Noe som er kjekt. Da må man bare kjøre på.

Gleder meg masse til jeg endelig kan ta på meg den nye kåpen. Den jeg har nå kjøpte mamma til meg for 5 år siden på Oasis. Altså, jævlig long time overdue.

Bruker de samme lommene jeg brukte på Miranda sin kåpe. Liker de da de går ut i sidesømmen og er “en del av en søm”. Er ikke superglad i masse detaljer, så midt-på plasserte-greier er noe jeg sjelden går for i designene mine.

Tungt arbeid å stryke / underpresse den ulla og håndleddet mitt svikter utover kvelden (har visstnok en cyste fastklemt mellom de to beina der som iler, hatt det i 4 år snart), da er det godt med litt hjelp. MANN.

GLEDER meg til å vise deg resultatet!!

Noen bilder i blåtimen av kåpen som varmer hun her vakre om dagen. Skal få tatt noen klarere detaljbilder av den før hun reiser. Er så glad hun tar med seg en del av meg hjem til Oslo!!

Fine Miranda

Blir så lykkelig av å se ut på snøen. Den skal vi ake i senere.

Var på familietur til Os i dag (når skjedde det EVER??) og handlet litt smått. Hårføner til huset for eksempel. Da den gamle ga oss alle små støt. Vi kom frem til at det sikkert var på tide å kaste den gamle driten og begynne friskt.

Yndlingsskjørtet i fløyel fra Ganni. Hår som savnet hårføner og heller ble krøllet enn soppformet.