Category: The fashion

Da har jeg også fått satt meg ned og sett gårdsdagens overraskende Spellemann utdeling. Veldig stolt, veldig fortjent. Nydelig, som alltid, såg du også ut i kimonoen jeg sydde til deg. Og selvsagt måtte du tisse i talen din. Noe annet hadde jeg ikke forventet av deg. Min kjæreste lille deg.

Ellers hadde jeg jo bursdag i går. 26 år og fornøyd med å kunne stille meg i 25-30 boksen. Kom hjem fra London på formiddagen etter hektisk og deilig videoinnspilling på fredag. Den blir faktisk helt magisk. 

Kjente fort at festen jeg hadde invitert til i går måtte avlyses, så jeg løy til alle mine nære og kjære og sa at jeg var syk. Spiste sushi med han andre i stedet. Noe jeg kjente var deilig da vi har hatt lite tid alene i det siste.

Man skal ikke ha vondt av slikt. Man skylder seg selv godt selskap før alle andre i hele verden. Når det er sagt har jeg forstatt behovet for å feire meg selv og lurer på om jeg ikke skal stelle i stand noe snart uansett. Jeg ELSKER egentlig å invitere folk. Må bare ha energien til å takle å bli skikkelig sliten etterpå grunnet det store alkoholinntaket som følge av alt det underliggende stresset rundt det.

Må gjøre noe med det håret snart. Begynner å se så vanlig intetsigende langt ut at jeg klør i hårtuppene etter å klippe meg. Vanlig er det verste.

Våknet uforskammet uthvilt i dag faktisk og irriterer meg over at det nærmest er umulig å finne / kjøpe nye sesonger av The Kardashians. Eller Ungkaren. Eller Ungkarskvinnen. Er det ikke flere enn meg i Norge som har the need for reality trash på en søndag? Hva gjør dere i så fall?? For nå befinner jeg meg i en ekstremtilstand der jeg må velge mellom skihopp, ekstremt vekttap og kakekrigen.

God Søndag!

Jeg tror jeg savner hun lille når jeg begynner å gå slik.

Heldigvis skal jeg være klein på kontorfest senere og møte henne da. En naturlig konsekvens er jo at det skjer fordi jeg fikk så mange fabulouse sokker til jul. Selvsagt har jeg ikke sokkene på meg da, de tar jeg jo av meg. Har de bare på her hjemme eller på butikken. De sklir så fint på gulvet her hjemme. Sånne glatte glinsende. Som jeg gjerne vil vise frem til alle sånn at de tenker at jeg er en sånn med livet på rett kurs. En person på feil kurs hadde aldri hatt så glinsende rene sokker.

Tenk at januar er over. Ikke at jeg vil annerledes, for min del kunne vi hoppet over februar og gått rett til mars.

Lengter fremover om dagen. For tiden nå er få ting satt i stein og folk er fortsatt i en sånn nyår-StåPÅ-motivational-mode-high greie som jeg ikke liker eller har noe nytte av. Jeg foretrekker ytelse med elementet av surprise heller enn presset av å ha lovet noe stort noe, kanskje til og med overdrevet, for så å face muligheten for å mislykkes om ikke dette skulle møte deadline eller forventninger. Ofte gjelder det jo din egen forventning.

Nei jeg få begynne å overlocke så lavt jeg kan for å ikke vekke han andre. Selv om det nå ikke er så tidlig ser jeg og han godt kunne stått opp og laget meg en kopp med varmt sitronvann.

Blir hvertfall litt glad av denne stoffkombinasjonen og gleder meg til bursdagen min på lørdag. Da skal vi ha på Spellemannene i bakgrunnen.

På dager som dette:

har egentlig ingenting med været å gjøre, for det er nydelig og det vet du bedre enn jeg gjør da det er mye større sjanse for at du har vært utenfor huset enn meg,

er jeg så lykkelig over at han andre ikke jobber 9-4 hver dag. Han har sånn kurs-greie denne uken og drar gjerne ut på sosiale ting på kvelden. Vet jo at mange har det sånn til vanlig, men ser at sånn vi har det til vanlig funker best for oss altså. Mye nærmere hverandre. Mye mer hverdagsfeiring. Ikke sånn ensom reste-laks foran Grensevakten på tv. Noe jeg forøvrig synes er ganske spennende. Faen så dumme folk er. Føler meg smart. Effektiv.

Reste-laks etterfulgt av denne ekstasen som kom over meg av å prøve denne kimono toilen.

Alltid hatt lyst til å lage meg en kimono jeg kan danse sånn i.

Kortvarig da. Siden den ikke er til meg.

Men har faktisk tid til å sy en til. I skikkelig stoff. Til meg selv. Noe jeg egentlig burde. Er tom for bomullslerret..

Dét skal jeg gjøre!!

Excitement.

I morgen tidlig reiser jeg til Oslo for Nobels fredspris konserten og jeg må si jeg gleder meg mer enn jeg har gjort på lenge. Dette er stort. Og jeg kan ikke annet enn å føle meg privilegert. Selv om jeg vet det kommer til å bli et issue å komme seg ut av denne ullgenseren jeg har bodd i siden jeg fikk den. Så blir dette større. Enn å få denne genseren.

Eller enn at håret mitt er en halv meter langt (ca) og jeg ikke kjenner meg selv igjen.

Så jeg lader opp slik de fleste gjør i dag. Vil jeg tro. Med perlevin og julelys.

Som om ikke Mette Marit tar seg et glass i pysjen akkurat nå?

Skål Mette, vi sees i morgen! Eller, jeg ser hvertfall deg i morgen.

Samme sak – samme omgangskrets.

Klar hvertfall, med et følge av flere hundre møll (i organza..!) nøye utplukket og håndklippet. Noe jeg gleder meg mest til å se komme til live på scenen i morgen kveld.

Da var årets prøvelse i Paris over for denne gang og jeg må si det er godt å være hjemme. Både et helvete og en drøm på samme gang, men hva er ikke det her i livet som ender opp med å være verdt noe. Én ting jeg merker meg til neste gang er de vennlige i øst. Det går tydeligvis ann å være professjonell samt hyggelig, og det frister mer å handle hos de rett og slett. Italienerene kunne lært noe der.

For eksempel.

Til og med han andre sa han kunne kjenne antydninger til nerver på slutten av dagen. Noe som gjorde meg glad inni meg. Jeg hadde jo tross alt dødd opptil flere ganger der inne.

Men stoff har jeg å velge og vrake mellom! Så mindre enn fantastisk ender det jo ikke opp med å være uansett.

 Yay.

Og rett fra Premiere Vision 2015 drog vi til ANTOINE i Avenue de New York for en av de bedre syv retterene jeg har spist. Anbefales om du vil spandere på deg selv. Da var vi så slitne og mettet av pompøse forfengelige mennesker at det eneste som virket naturlig var å dukke uanmeldt opp der og få nydelig service der de neste 5 timene.

Så langt i dag har jeg dusjet av meg champagne- og foie gras restene og tenker jeg kommer til å tilbringe litt tid her i dag. Riste av meg negative tanker som drar meg ned og dypdykke i en bok jeg begynte på på flyet. Om kjærligheten. Tidløs kjærlighet. Sånn kjærlighet som jeg har til den nye yndlingsgenseren fra McQueen <3

Dette gjør jeg akkurat nå.

Og det er helt nydelig.

Solen skinner inn og det er lørdag. Det finnes ikke en bergenser som ikke smiler i dag. De er i såfall på jobb. Og å drikke taffel har basically blitt min nye favoritt-hobby.

Jeg har vært litt redd for å komme ut med noe så tidlig i prosessen, men tror, siden jeg sitter her i trusa, at jeg kan senke garden litt. Terapien ser ut som den virker. Sykt rart, sykt skummelt. Men jeg føler meg roligere enn jeg har vært på.. vet ikke -Lenge!

Så jeg føler meg ganske optimistisk om dagen! Noe som faen meg var på tide. Å ta meg to uker fri fra all jobbing hjalp også. Og å ha hun her som holder meg i hånda når jeg facer det verste av det absolutte verste man kan finne på å utsette seg for. Ta 2-bussen helt uten sminke.

-pause for reaction-

Takk Miranda, jeg elsker deg så sinnsykt høyt.

Har også hatt gleden av å slappe av to hele dager (!!) med besøk av hun lille før hun fløy av sted igjen. Fikk til og med sydd litt. Og det var gøy. Å sy. Noe jeg setter veldig stor pris på.

Fant endelig noe å bruke et av de nydelige afrikanske stoffene på

Har du sett søtere føtter??! (beklager Aurora, men det er sant)

Nå må jeg gå å vekke hun første. Jeg vil på tur i solen. I kveld lager noen av de kuleste jeg kjenner i byen fårikål til oss. Noe som passer ironisk godt om dagen.

GOD LØRDAG!

Nå kan vi si vi er godt inni Juni måned. Og lyset som slår meg om morgenen inneholder faktisk fargen grå.

Nede er det akkurat likt. Sløret av sommerminner fra barndommen og flagrende blondegardiner er bare fraværende og prøver ikke skjule det som skjer på utsiden. Det er så grått at det er romantisk og rører meg et øyeblikk.

Jeg kan nesten ikke se meg selv engang, det er så mørkt.

Så med noen dager fri, lett småpjusk pga kaldt inneklima på en junidag som dette er begrensningene mange for hvor innholdsrike dagene kan bli. Men greit har vi det. Så lenge det finnes gensre som går så langt ned at mellomrommet hvor sokken stopper og genseren begynner er under 30 cm,

gode søstre og fargerike t-skjorter mamma har fra 90-tallet som kan sette farge på livet igjen og varme i sjelen eksisterer

og mulighetene for kakao og utendørs boblebad er konstante, overlever vi akkurat veldig bra.

Dessuten kan jeg være så fornøyd med en strålende kunde som hentet kjolen sin i går og såg helt nydelig ut i den, om jeg får si det selv.

ELSKER JOBBEN MIN!

Zombie tilstander i går -jobber med finishinger for å bli ferdig med brudekjolen før 17.mai. Da har jeg veldig lyst at den skal henge i skapet til Michelle. Tenker hun er ganske hypp på at det samme akkurat nå. Men når man har over 4 meter med hem i silke og én cm sømrom tar ting tid. Så jeg tar tiden til hjelp og koser meg med det.

Silke lar seg ikke bli rushet uansett.

Ellers er jeg strålende fornøyd med to nye ting som skal gjøre meg flottere samtidig som mer skikket til å takle det bergenske klimaet fremover. Siden jeg kom over en på pinterest, det har altså en mening, har jeg siklet etter en Stutterheim regnjakke. Jeg fant min på Høyer, ellers finnes den her

Ganske trøtt og ganske sterk sol. Det tok både meg og fotografen på senga.

Conveniently har jeg fått meg et par Kaibosh solbriller som jeg bare elsker. Goder fra studio, som hun lille prøvde å forklare meg. Noe som passet meg fint da jeg faktisk hadde tenkt å ta turen ned dit og kjøpe nye. Score.

Inne her kan du se alle de fine brillene deres til deilige priser og super kvalitet. Fact.

Jeg gleder meg til både sol og regn fremover og til å dele med deg hvor sykt fin jeg ble. Sadly enough tror jeg 17. mai feiring blir mer i ny jakke enn solbriller, men jeg er hvertfall utstyrt. Til alt.

Én ting mindre på lista og en som kommer hjem fra nordsjøen. I kveld skal jeg bare slappe av og kose meg. Vin har vi kjøpt også. Feire et antrekk til Gullruten som er henteklart og at hun første er hjemme. Tenker at når 17. mai står på døra slutter vi å feire det og går over på å feire andre ting. Som resten av landets befolkning.

Fin kvalitet. Men det gjør ikke noe. Vi har større fisk å steike.