Blitt syk!
Eller, sånn Disney-syk. Forkjøla.
Ikke rart egentlig, og som bestilt på mange måter. Han andre reiste på jobb ved morgengry og de siste dagene har vært så fulle av avtaler at jeg ikke har fått så mye som en times nede eller alenetid. Terapien peaket også på fredag på vondhets-skalaen når den gode manne-mannterapeuten min sier at jeg skal forestille meg at jeg kommer til å ha det sånn resten av livet.
Ikke rart jeg er sliten når jeg fortsår hvor redd jeg egentlig er for akkurat det.
Han informerer meg igjen og igjen at det ikke trenger å være eller er tilfelle. Men jeg må bli kvitt den redselen. For den gjør meg ingenting godt.
Har vi ikke alle en selverklært “sannhet” vi er redd kommer til å inntreffe, som ikke gjør annet enn å holde oss litt tilbake i livet? Sånn i underbevisstheten kanskje? En livsløgn eller skrekk-scenario? Jeg tror det.
Fått masse ut av den siste uken da. Bortsett fra den faktiske jobben som henger over meg. Covershoot til albumet til den lille. Jeg er jo nå i den situasjonen at jeg slites ut den vanskeligste jobben -nemlig livet mitt, til å gjøre den egentlige jobben min.
Men jeg stresser ikke så mye med det. Jeg pleier meg selv litt nå, så ser jeg utover dagen. Husker jeg rett fra skoletiden er en god forkjølelse på mystisk vis alltid mye bedre rundt 1500-tiden.
Huden min ser, på den mer positive siden, fantastisk ut. Kanskje det er de åpne porene og hetetoktene mellom nys og host som gjør det. Men jeg føler definitivt jeg har en forkjølelses-glow. Eller kanskje anti-glow. Den er hvertfall sykt jevn.
Så jeg tente et lys på badet for anledningen.
Har mye å glede meg til over jobben også! Har vært så heldig å få fjær fra lysdesigneren til den lille. En i familien som hadde etterlatt seg en hel del stolte fjær fra hattemaker-virksomheten sin, som hun nå ville dele med meg. Det setter jeg pris på.
Så jeg pakket med meg to poser og en boks.
Vanskelig å få ting kjenner jeg. Gratis, bare. Fordi de vil du skal ha det. Takk, uansett. Igjen.
Sliter med det samme; frykten for at det alltid kommer til å være sånn. Hvordan kan de mørke dagene være så mørke, når de lyse dagene er så lyse? Klem <3
Åh, klem tilbake Ingvild <3