Utsikten min i dag.
Herregud, nå er jeg så langt inni min egen boble at jeg har ingenting å tenke over. Ikke en tanke å dele.
Bortsett fra at når jeg tar ut strikket i håret mitt nå, så står det nesten av seg selv. Akkurat slik.
Og at jeg gleder meg til luggen min er lang nok til at jeg slipper å møte folk med ti fliseklemmer i fronten.
Hviler øynene på dette her når jeg blir lei bommulstoilen. Det er ikke så vondt. Det er ganske fint i grunn.