Når du er på en vond plass i livet ditt og noen sier til deg at det blir verre før det blir bedre? At man må nå et nytt nivå nedover for å få progresjon oppover?
Når man ikke trodde det gikk ann å fake et hodenikk, men innser at det var det man nettopp gjorde fordi tanken på at dette noensinne kan bli bedre er så håpløst langt fremme at man får lyst til å gi opp bare av å prøve å se det. Helt der fremme. Der fremme som den kjære støttende vennen din snakker om og med hånden på hjertet vet at kommer.
Det gjør det.
Jeg vet liksom ikke lenger hvordan jeg skal snakke om disse tingene uten å føle at det er snakket i hel for leeeenge siden, av meg selv og andre. På samme tid kjenner jeg, at for meg personlig kan jeg ikke høre det nok fra andre når jeg selv er nede. Så jeg sier det igjen. Denne gangen med et ganske positivt syn på fremtiden.
Jeg har, etter julens totale Epic fail, bestemt meg (ikke pga psykologen -han er i pappaperm) for å ta noen reale balletak på livet mitt. Vil også nevne at man må ha litt mer energi enn null for å komme dit. Det var noen uker jeg gikk og kjente på at mørket og tyngden gradvis forlot meg og valget igjen meldte seg. Det valget man får vet du når man kommer ut av noe. Et brudd, en depresjon, en hendelse som forandret deg -vi har alle kjent på det. Skal man prøve å fortsett som før eller skal man gjøre det verste av det verste? En forandring.
For første gang på veldig mange år kjente jeg for en forandring. Det er heller ikke bare noe å bestemme seg for. For å forandre sitt eget tankesett/reaksjonsmønster er noe av det vanskeligste man kan gjøre. Så noe innefra må være der. Min drivkraft startet hos psykologen i en tilstand som bare kan beskrives som forferdelig, der han ber meg ha rollespill med meg selv.
What. The. Fuck.
Men ut av det hele kleine bilde av et scenario får jeg spurt “meg selv” da, hvorfor jeg er så stygg med meg selv. Hvorfor jeg sier så stygge ting til meg selv. Hvor vondt og forvirrende det er for meg når jeg gjør sånn.
Jeg fikk ikke noe aha-opplevelse der og da, da var jeg mest opptatt av hvor vondt alt var. Men siden har jeg brukt det. Hver gang (!) de tankene kommer. De strategiske påstandene som bryter deg ned og får deg til å ville bli dagen ut i sengen. Jeg har gått foran speilet, fysisk faktisk, og stilt meg selv det spørsmålet. Og det er skikkelig trist ! Og jeg opplevde det som ganske omveltende. Synet av meg selv sårbar og gråtende, hva jeg forårsaket hos et menneske. Jeg begynte å kjenne på noe jeg ikke har kjent i magen før. En gjennomsyrende følelse av å virkelig ville ta vare på meg selv. Få vekk hun stygge som hater meg. Gi meg selv en klem litt oftere.
Så. Hvilken forandring gjorde jeg?
-Jeg trappet ned. Å gå med dårlig samvittighet fordi man ikke fyller kravet på jobben er det første som må ut. Vekk. Drit i, dette er du faen verdt.
-Fortell de rundt deg hva du driver med. Si at du tester ut en ny greie og trenger litt space. Eller ikke space. Kanskje du trenger at noen flytter inn og følger deg opp! Kanskje de må vite at du kommer til å svinge i humøret mer enn før og at de må vite at du ikke trenger en diskusjon og dårlig samvittighet for at du sårer de i tillegg.
-Lag en plan. For de gamle tankene kommer. Like fort og naturlig som at man snufser når nesa renner. Legg merke til de, vit at du ikke skulle tenke på disse tingene. Ha en ny tanke klar.
Vet dette er vanskelig å se for seg, så jeg skriver et typisk scenario for meg.
F.eks:
Jeg er alene og vet jeg burde spise frokost snart men klarer ikke helt å få meg selv til å gjøre det.
Tanke: Hvis jeg venter så og så lenge, kaffe, pause, så spiser jeg en halv appelsin, også venter jeg så og så lenge, hvorfor være så svak, feit er jeg også, stygg, bla bla bla bla -you get the picture.
Erstattende tanke: Dette er jeg forberedt på. Og disse tankene skal ikke få noen oppmerksomhet. Vanlige folk spiser, så tenker de ikke mer på mat. Dit vil jeg. Så jeg har gjort klar små måltider på kjøkkenet som jeg “alltid” kan spise når de forvirrende tankene kommer. Bare jeg begynner å lure på om jeg er sulten eller ikke (til og med om jeg nettopp spiste noe), tar jeg meg noe sånn. Noe safe. Så får jeg ikke lov til å gruble mer.
Skjønner?
Det ser lite ut, men det er KJEMPEvanskelig! Men veldig veldig veldig kjekt når du får det til. Jeg har hatt sånn energi de siste ukene (imens jeg har gjort dette) at jeg fatisk har begynt å kose meg skikkelig med å være mer aktiv enn jeg har vært på lenge. Og det er helt uten ytre motivasjon! Dette er HELT nytt for meg og noe jeg virkelig nyter. Kjempespennende.
Og en ting vil jeg si som jeg aldri har tenkt på før, og som kom fra det mest uventede stedet ever (Better call Saul, Netflix orginalserie –MUST SEE btw),
“I FIX ME. You don’t get to fix me.”
Det GIKK så inn på meg. Fuck yeah! tenkte jeg og måtte pause litt for å diskutere det med min kjære. Det er så lett for å føle seg presset til å fortelle folk det (man selv tenker) de ønsker å høre. Om det er din partner, et støttende familiemedlem, en venn, psykolog, sjef eller kollega -alle som måtte ha en formening om din psykiske lidelses forløp. Og det er vanskelig å være ærlig. Man vil jo så gjerne si at det går bedre. Oppover! Og at det faktum at de har vært der, vist forståelse, hjulpet deg gjennom det, har hatt en slags slående effekt på der du er i dag.
Men sånn vil jeg ikke tenke lenger. Jeg fikser meg selv. Og jeg jobber knallhardt for å få det til.
De her bananpannekakene er noe av det jeg har på safe listen btw. Frokost, mellom eller kvelds! (Ta det med ro, er ikke på vei inn i lavkarbo, trening eller hysteria-land) De er bare kjempegode. Også gjør de meg rolig i magen min. Og det setter jeg pris på.
2 egg, 2 modne bananas. 1/2 ts salt. 1 ts bakepulver. 1 dl havregryn. 1 dl sammalt rug eller hvetemel. kanel.
Ha en strålende torsdag. Gi deg selv en klem <3
Du er fin du Viktoria, på innsiden og utsiden! Det har du alltid vært! Tenker ofte på deg, savner deg! God klem
Åh, takk Kristina!! Så kjekt å høre fra deg da 🙂 Håper alt er bra med deg og familien din. God klem tilbake.
Nydelige gode Viktoria💜 Så godt å lese, såååå flink du er! La ingen, ikke deg selv heller, få deg til å tro du er noe annet en en aldeles nydelig jente. I kropp og sinn😍 Så bra å ha planer for de mindre konstruktive tanker…. Helt helt sikkert knallhardt, men jeg vet du kan. Hører det i hvert ord du skriver 💜 Stor klem til deg 💜
Tusen takk gode Toril. Det tar jeg sånn til meg <3 Store gode klemmer tilbake!!
Så fint å lese. You fix 😊
😀 I fix 🙂
Tusen takk for din erlige deling. 🙏🏻
Eg blir glad over å lese om din indre styrke, som kjem til syne, litt etter litt.👍
Jepp!!!
Eg heier på deg kjære du. 😘
Tommelopp👍
Go’klem 😘 Frå Laila M.
Åh, så kjekt å høre Laila! <3 Tusen takk 🙂 Klem tilbake!!
Takk Viktoria😊
🙂 <3
Selv om jeg liksom skal gi meg selv en klem, så får jeg lyst til å gi klem til deg også i samme slengen, for alt du skriver er så ekte. Og det treffer meg. For du er så ekte. Og jeg kommer alltid til bloggen din for å bli inspirert – og så klart, så ble jeg inspirert i dag også. Det spiller ingen rolle om det er de fantastiske klærne du lager, om det er ordene du sier eller interiøret du har, klærne du bruker, bildene du tar – alt inspirerer. I could go on. Men du er bare så ekte. Og det er så kult. Jeg kjenner meg igjen så alt for godt, på alt for mange måter. Jeg har klart å komme meg litt videre, men så plutselig snubler jeg og sklir ned fra fjellet noen hundre meter til, for å måtte klatre opp igjen. Men jeg er på vei. Og jeg skal opp – til toppen! You inspire me, Viktoria! Ha en super helg! Jeg heier på deg, du er så utrolig sterk, og det virker som at du har mer innsikt enn du kanskje tror. Og det er en god start. <3 Lots of interwebz love from Oslo. ✌🏼
Du rørte meg faktisk her Robin! Så fantastisk deilig å lese at du kan føle noe og bli inspirert av bloggen. Vi må jo bare få til å treffes neste gang jeg er i Oslo. Så kan vi snakke om angst, livet og ta et glass vin! Ha en skikkelig god helg du også! Klem fra meg <3 <3
Haha, du da. <3 Bloggen din er blitt et av mine favoritter. Jeg har lest en god del blogger de siste fem årene, men endte til slutt opp med å bli lei av å lese de fleste, fordi de alle fort overdriver alt og glamoriserer alt og de sliter med å se det viktige med ting. Men jeg kommer alltid tilbake hit kun fordi du skiller seg så mye ut, og fordi du ikke har et unødvendig "falskt" filter over deg selv. Du er deg selv, og det er så fantastisk å lese og høre om. Men hvis du tilfeldigvis er med "hun lille" på konserten hennes i Stockholm i slutten av måneden, så er jeg der!
Stockholm altså! haha, vet ikke hvorfor jeg tenkte at du var i Oslo. Elsker Stockholm. Skal passe på å gi beskjed om jeg skal 🙂
Haha, fordi jeg bor i Oslo (jeg skrev også Oslo i den første kommentaren min her, haha!). Jeg tenkte bare at det kanskje var en sjanse at det kanskje var #TeamAksnes ville samles i Stockholm, når hun kommer tilbake fra USA. 😉 Det blir min første tur til Stockholm! Super spent!
Åja! 😀 Virker ikke som jeg skal, men du må hvertfall kose deg! <3
Viktoria <3 <3 I love reading your blog posts, although I do have to translate them to English. It is so interesting to read about your life and everything you go through- something about it really connects to me. It makes me think a lot. And I quite enjoy thinking. Thanks for being so incredibly badass and you're going to continue to be amazing at the things you do.
Love from Canada 🙂
Wow, thank you!! I’m so impressed by you taking the time to translate and reading me! You must get some interesting formulations 😀
Love from norway!
LOOOL. SOME OF THE THINGS DO NOT MAKE SENSE. But I try. This is what it’s like when Aurora does an interview in Norwegian. I’m like… what the hell?!?!
ANYWAYS. I didn’t have to translate all of it! I didn’t have to translate “What. The. Fuck.” 😉
Love you
Also.. “Frokost, mellom eller kvelds! (Ta det med ro, er ikke på vei inn i lavkarbo, trening eller hysteria-land) De er bare kjempegode.”
translates into:
“Breakfast , between or supper ! ( Do not worry , it is not going into a low-carbon , training or hysteria countries) They are just yummy.”
WHAT IS THAT
Just explaining my bananapancakes and that I eat them at all times 🙂 And that no one needs to worry about me breaking out in full healthy/training/hysteria-blog-world